I en leilighet med utsikt over St. James's Square i hjertet av London, kom en liten jente til verden i 1815 – samme år som de britiske soldatene endelig beseiret Napoleons hær i slaget ved Waterloo.
Jenta het Ada Lovelace, og hun skulle vise seg å få avgjørende betydning for noe som i dag – godt over 200 år senere – er blitt allemannseie over hele kloden: datamaskinen.
Ada Lovelace vokste opp i Londons absolutte overklasse. Faren hennes var selveste Lord Byron, en av romantikkens mest innflytelsesrike diktere og forfatter av diktet om forføreren Don Juan.
Moren, Annabella Byron, var en dyktig matematiker, og i frykt for at datteren skulle følge i fotsporene til faren og hans lettsindige kunstnerliv, sørget hun for at datteren ble undervist av datidens smarteste hoder innenfor matematikk og naturfag.
Til syvende og sist var det kombinasjonen av kreativ tenkning og vitenskapelig ballast som satte unge Ada på sporet av noe stort. På en celeber sommerfest kom hun i prat med Charles Babbage, som var professor i matematikk ved Cambridge University. Han hadde fått en maskin basert på tannhjulsteknologi til å gjøre nøyaktige matematiske beregninger ved å dreie på et håndtak.
Etter samtalen deres inviterte Babbage den nysgjerrige tenåringen til sin oppfinnerhule i utkanten av London. Her begynte et av de mest epokegjørende mentorforholdene i verdenshistorien.
Ada Lovelace
Verdenshistoriens første algoritme
I de følgende 20 årene, frem til hun døde bare 37 år gammel i 1852, sendte Ada Lovelace håndskrevne brev til sin mentor med påfunn og teorier som i dag oppfattes som intet mindre enn grunnsteinene til datateknologien.
For eksempel studerte hun datidens store teknologiske vidunder, vevstolen. Den var utstyrt med en lang rekke hullkort, et slags mønster som instruerte veveren om hvor tråden skulle legges ned og trekkes opp. Ada Lovelace oppdaget at det samme mønsteret kunne brukes til mentor Babbages tannhjulsmaskin slik at den kunne programmeres til å gjøre beregninger.
I dag anses Ada Lovelace som verdens første programmerer, og hun skrev verdenshistoriens første algoritme.
«Ideen om en maskin som kan utføre komplekse beregninger uten menneskelig innblanding, oppsto med henne», står det på hjemmesiden til Ada Lovelace Institute, som ligger et steinkast fra den kvinnelige pionérens fødested.
«Hun visste at hun hadde skapt noe som ville forandre verden for alltid, og at nysgjerrigheten og kjærligheten til å lære hadde ført henne nedover en utrolig vei.»
Frem til sin død fortsatte Ada Lovelace å drømme stort og utforske det ukjente, vel vitende om at alt var mulig hvis det var noe hun satte seg fore.
«Arven hennes lever videre i dag og inspirerer mange unge jenter og gutter rundt om i verden til å følge drømmene sine og skape sine egne utrolige historier», skriver instituttet.
Kvinnene ble glemt og utstøtt
Historiebøkene har ikke viet særlig stor plass til fortellingene om kvinner som har bidratt til utviklingen av teknologi og informatikk. Det finnes ellers mange eksempler, men mange av dem er glemt eller overskygget av menn. Og det har betydning for hvordan teknologien former samfunnet vårt i dag.
| Fakta |
Om datamaskinen og vevstolen> Da de første moderne datamaskinene kom til verden på 1960-tallet, brukte de hullkort. Datamaskinene bygde på den måten videre på den britiske datapioneren Ada Lovelaces tanker om verdens første algoritmer. > På en vevstol går en tråd over eller under en annen tråd. Det vil si at vevstolen følger et binært system – enten over eller under – og det binære systemet er det samme språket som datamaskiner bruker i dag – 1-ere og 0-er. Dette språket forteller datamaskinen hva den skal gjøre. > De første moderne datamaskinene ble for alvor satt på prøve da Nasa ville sende mennesker ut i verdensrommet på 1960-tallet. Da ble det hyret inn vevere – blant annet fra navahourfolk – for å lage noen svært sentrale elektriske moduler til Apollo-oppdraget. > Det krevde høy presisjon å føre tynne ledninger mellom bittesmå chips. Det skapte komplekse mønstre av linjer og geometriske former. Selv den dag i dag kaller vi forbedringer av programvare for en «patch», det vil si en lapp. > Fra 1960-tallet vokste utviklingen av det «kjønnede arbeidsmarkedet» frem, når det gjaldt programmering og datamaskiner. Som Marie Hicks skriver i sin bok «Programmed Inequality»: «Så snart ethvert arbeid kunne iscenesettes som repeterende, rutinemessig eller manuelt arbeid, ble det kvinners domene. Man var glad for presisjonen som krevde tålmodighet, kunnskap, erfaring og omtanke, men man mente ikke at det var verdifullt». > Ifølge kulturforsker Stephen Monteiro kan vi lære mer om dagens bruk av mobiltelefoner, nettbrett og berøringsskjermer ved å se dem i lys av håndarbeidspraksisen som særlig kvinner har hatt i hundrevis av år. I sin bok 'The Fabric of Interface' skriver han: «Vi må også forstå dette helt bokstavelig: Vi beveger fingrene på skjermen på samme måte som om det var håndarbeid, og vi inntar samme kroppsholdning som når man sitter med broderier eller strikketøy i fanget». Kilder: Ada Lovelace Institute og Datalogisk Institute samt bøkene 'Programmed Inequality' og 'The Fabric of Interface'
Fem kvinners banebrytende bidrag til datamaskinens historie> Ada Lovelace (1815–1852). Verdens første dataprogrammerer og en pioner innen informatikken. Den andre tirsdagen i oktober markeres hvert år som Ada Lovelace Day, hvor det rettes oppmerksomhet mot kvinners bidrag til STEM-fagene. > Grace Hopper (1906–1992). Amerikansk dataprogrammerer som på 1950-tallet utviklet det første brukervennlige programmeringsspråket som gjorde det mulig for mennesker uten teknisk bakgrunn å programmere. Hun forble ansatt i den amerikanske marinen til hun var 79 år gammel. > Hedy Lamarr (1914–2000). Østerriksk-amerikansk skuespiller som under andre verdenskrig utviklet en metode for å få radiobølger til å hoppe ved stadig å endre signalet, noe som ville gjøre det mye vanskeligere å spore fjernstyrte torpedoer. Senere ble teknologien også tatt i bruk under Cubakrisen, og den dannet grunnlaget for wifi, GPS og Bluetooth. > Mary Lee Berners-Lee (1924–2017). Britisk dataprogrammerer som på 1950-tallet jobbet på Ferranti Mark 1, den første datamaskinen bygget for å bli solgt til kunder. Sønnen hennes, Tim Berners-Lee, fant opp World Wide Web. > Margaret Hamilton (1936–). Amerikansk programvareingeniør som i 1969 skrev dataprogrammet som sørget for at Apollo 11s landingsfartøy landet trygt på Månen. Med andre ord: Uten denne kvinnen ville det ikke vært noen mann på Månen i 1969. Kilder: Ada Lovelace Institute og Datalogisk Institute samt bøkene «Programmed Inequality» og «The Fabric of Interface»
|
«Vi har glemt kvinnene i historien om datamaskinen», sier Lone Koefoed Hansen, forsker i digital kunst og kultur ved Aarhus Universitet, i tidsskriftet Slagmark.
«Når vi – verden, patriarkatet, alle sammen – har et galt bilde av hvem som jobber med datamaskiner, er det lett å tro at det ene kjønnet ikke gidder, eller at det andre kjønnet er bedre egnet.»
En berømt mann som ofte blir beskrevet som «datavitenskapens far», er matematiker Alan Turing. I 1936 ga han ut en banebrytende vitenskapelig avhandling om beregnelige tall, og under andre verdenskrig var hans oppfinnelse med på å løse tyskernes Enigma-kode.
«Turing-maskinen var på mange måter en realisering av Ada Lovelaces teori om en maskin som følger et sett med regler vi gir den – det vil si det vi kaller kode, selve inputet – for så å komme med et output», sier Marie Hicks, teknologihistoriker ved Illinois Institute of Technology i Chicago, i en «Book talk» ved Oxford Internet Institute ved University of Oxford som kan ses på Youtube.
Som forfatter av den prisbelønte boken «Programmed Inequality» har Hicks fordypet seg i hvordan britiske kvinner plutselig forsvant fra teknologiens verden etter krigen. Under andre verdenskrig spilte kvinner i Storbritannia ellers en avgjørende rolle som «kodeknekkere».
«Kvinnene bygget opp både erfaring og kunnskap, og de holdt hjulene i gang mens krigen raste og mennene var opptatt på slagmarken. Likevel ble kvinnene og deres arbeid egentlig ikke verdsatt, selv om alt hadde gått i stå uten dem», sier Hicks.
Men fra 1970-tallet skjedde det en endring i tankegangen, og kvinner var ikke lenger like velkomne på arbeidsplassen. Myndighetene og industrien var blitt klar over hvor kraftige datamaskiner var og ønsket å integrere bruken på ledelsesnivå.
«Disse avgjørelsene har indirekte påvirket hvordan en datamaskin kom til å oppføre seg, og spesielt hvordan programvare ble programmert. Det har også hatt en klar innvirkning på at Storbritannia den dag i dag fortsatt har problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft i IT-bransjen», påpeker Hicks.
Historien om menn og teknologi slo rot
Det var altså kvinner som sparket inn døren til dataverdenen som kodeknekkere. Det var kvinner som bemannet de første sentralbordene. Det var kvinner som skrev på skrivemaskiner i en rasende fart. Og selv under romkappløpet var det viktige beregninger gjort av kvinner som gjorde det mulig å sende mennesker ut i verdensrommet.
Helt frem til 1980-tallet var det faktisk i land som USA og Danmark flere kvinner i teknologibransjen enn nå, og dobbelt så mange kvinner på informatikkstudier sammenlignet med i dag.
Likevel er den dominerende fortellingen blitt at teknologi er tettere knyttet til menn enn til kvinner. Hvordan det kunne gå slik, er et spørsmål som lenge har opptatt forsker Pernille Bjørn.
I 2015 var hun den første kvinnen noensinne som ble utnevnt til professor ved Datalogisk Institut ved Københavns Universitet.
Siden da har hun jobbet for å forstå hvorfor de mange kvinnene som en gang var en del av dataverdenen, etter hvert er blitt en minoritet.
«Historisk sett har kvinnene alltid vært de som har gjort det tidkrevende arbeidet med å få maskinene til å fungere i praksis og programmere dem til å levere det de faktisk skulle», forklarer Pernille Bjørn.
«At vi i dag har for få kvinner i den vestlige teknologiverdenen, handler blant annet om at prestasjonene til suksessrike kvinner er blitt oversett over tid. Vi hører først og fremst om de mannlige tech-personene – som Elon Musk, Mark Zuckerberg eller Jeff Bezos – mens de kvinnelige tech-pionérene nesten er usynlige når du ser på historien», sier professoren.
Sporet opp kvinnelige spillutviklere
Et av prosjektene Pernille Bjørn har brukt for å synliggjøre kjønnsminoriteters betydning for teknologihistorien heter 'Atari Women'. Med referanse til det legendariske spillselskapet Atari, forteller prosjektet historien om 13 kvinner som var en del av den amerikanske spillutviklingen på 1970- og 1980-tallet med ikoniske spill som «Warlords» og «Centipede». Pernille Bjørn sporet selv opp kvinnene slik at hun kunne fortelle historien deres til omverdenen.
«Forhåpentlig vil det bidra til å korrigere dataspillhistorien, så det blir klart at det ikke er noe nytt at kvinner er en del av dataspillkulturen. Kvinnene var med fra starten, de er her fortsatt og vil være det i fremtiden også», sier hun.
Ifølge Bjørn er en mulig årsak til kvinners manglende involvering i teknologien etter Murens fall at datamaskinen flyttet inn i hjemmet. Og veldig ofte flyttet den inn på gutterommet i stedet for på jenterommet, samtidig som dataspill ble stemplet ganske kjønnsstereotypt – og ofte med flest utgivelser rettet mot gutter.
«På den måten gjorde spillselskapene denne hobbyen til noe kjønnsspesifikt i merkevarebyggingen, selv om datamaskiner i et historisk perspektiv aldri som sådan har vært rettet mot ett kjønn», sier hun.
Historien om den «mannlige datanerden» kan altså dateres tilbake til hjemmedatamaskinens inntog på begynnelsen av 1980-tallet, da maskinene ble kraftig markedsført som spillsystemer for menn.
«Kvinners datamaskiner ble slått av på 1980-tallet», som professor Dame Wendy Hall, direktør for Web Science Institute ved University of Southampton, har sagt til The Guardian.
«Datamaskiner ble solgt som leketøy til gutter. På en eller annen måte har det kulturelle stigmaet festet seg i Vesten på en måte vi ikke har klart å bli kvitt».
Ubalansert dataspillhistorie Prosjektet «Atari Women» forteller om kvinnene som var med på å utvikle noen av de første, mest populære dataspillene. Videospillplattformen «Atari 2600» var på markedet i 1980. Foto: Getty Images
«For viktig til å bli overlatt til menn»
Tilbake ved Københavns Universitet har Pernille Bjørn med sin forskning vært med på å påpeke at kun cirka 15 prosent av biografiene på Wikipedia handler om kvinner. Forskningen hennes viser at det ikke bare handler om å få flere kvinner til å skrive på Wikipedia, men også om siteringspolitikken og strukturen som danner grunnlaget for Wikipedia.
«Kort fortalt så kan man ikke skrive en artikkel om en minoritet hvis det ikke finnes kilder til deres historie – og muntlige uttalelser fra minoriteter kan ikke brukes som referanser. Det betyr at dersom minoriteter allerede er utelatt fra andre kilder, så kan de ikke uten videre skrives inn», forklarer Bjørn.
«Hvis vi skal endre fortellingen om teknologien, må vi også endre historien slik at kvinner også får en plass i den. Og historien er blant annet skrevet på Wikipedia. Hvis man skal slå opp noe, er det jo der man ser», påpeker hun.
I 2017 kom Google-ansatt James Damore i hardt vær og fikk sparken etter å ha skrevet at mannsdominansen i Silicon Valley skyldes «biologiske forskjeller mellom kjønnene».
Bare 20 prosent av Googles programvareingeniører er kvinner – en statistikk som er tilsvarende på tvers av de store teknologiselskapene.
Flere eksperter, inkludert nevnte Dame Wendy Hall samt flere av tech-industriens mannlige ledere, avviste imidlertid at en biologisk forskjell ligger til grunn.
For eksempel er det i land som India og Nigeria langt flere kvinner enn menn i teknologiverdenen, og derfor ser svaret på den store forskjellen ut til å være kulturelt betinget. Som den britiske informatikeren Karen Spärck Jones (1935–2007), som bygde skjelettet til moderne søkemotorer, sa det: «Data er altfor viktig til å bli overlatt til menn.»
Da Pernille Bjørn ble ansatt ved Datalogisk Institut i 2015, var det bare 8 prosent kvinnelige studenter på informatikkstudiet. I dag er tallet over 20 prosent, og den samme tendensen sees ved lignende studier i Norden og Vest-Europa samt i mange andre deler av verden.
Pernille Bjørn ønsker ikke å ta æren for den positive utviklingen, men hun håper at hennes arbeid nå og i fremtiden kan bidra til å få enda flere kjønnsminoriteter inn i teknologiverdenens maskinrom.
«Teknologien er i alle deler av samfunnet vårt. Det er i fritiden vår, i arbeidet vårt, i helsesystemet vårt, overalt. Derfor er det viktig at menneskene som utformer teknologien, representerer hele samfunnet og ikke bare en liten del av det», sier hun.
Aftenposten Innsikt retter
I en tidligere versjon av denne artikkelen var sitatene fra Ada Lovelace Institutes egen hjemmeside feilaktig krediteret instituttets direktør. Det kom heller ikke frem at sitatene fra Marie Hicks, teknologihistoriker ved Illinois Institute of Technology i Chicago, ble uttalt under en «Book talk» ved Oxford Internet Institute. Dette er nå rettet. Artikkelen ble endret 19. april 2024.