Polarisering

Den amerikanske techgrunnleggeren John Gable har funnet en måte å bruke algoritmer på for å skape et balansert nyhetsbilde. I hvilken grad sosiale medier vil gjøre det samme, mener forskere avhenger av flere faktorer.

Som ung jobbet Gable for Det republikanske parti, men på 1990-tallet kastet han seg på teknologibølgen. Det var en tid med fremgang og håp.

«Vi hadde alle den store ideen om at internett ville bringe oss tettere sammen. At det kunne hjelpe oss til å forstå hverandre bedre», forteller Gable i en videosamtale fra San Francisco.

To tiår senere er historien en annen. Teknologien har riktignok bundet oss sammen, men i stedet for å forstå hverandre bedre, er vi blitt mer splittet. Algoritmene har ført til ekkokamre og filterbobler på internett, hvor vi sjelden blir presentert for innhold som kan utfordre vårt verdenssyn. Og når vi endelig blir det, er vi tilbøyelige til å avvise det som fake news.

Med krigen i Ukraina ser Vesten for en gangs skyld ut til å stå rimelig samlet mot en felles fiende i form av Putins Russland. Men både hos Putin og i Vesten avvises motpartens argumenter som løgn og manipulasjon.

«Algoritmene har lært oss å tenke i bestemte bokser og til å diskriminere på nye måter. Hvis du og jeg er uenige om klima eller innvandring, nøyer vi oss ikke bare med å argumentere med at motparten tar feil. Nei, vi sier at ‘du er ond, fordi du er en av dem’», påpeker Gable.

Advarsler ble virkelighet

Allerede for et tiår siden fryktet han at polariseringen ville eskalere. Ikke minst etter at Twitter og så Facebook, i henholdsvis 2009 og 2012, gjorde det mulig å retweete og dele innhold til tusenvis av andre brukere. Samtidig ble de sosiale medienes en-sporede algoritmer ytterligere finpusset.

Frem til da hadde ikke Gable bekymret seg nevneverdig for politikk eller journalistikk. Men nå gjenkjente han plutselig de skremmende forutsigelsene fra Neil Postmans berømte bok «Amusing ourselves to death», som kom ut i 1985 mens Gable var student. Boken advarer om at en overflod av informasjon vil gjøre oss mennesker «passive og egoistiske», og at sannheten vil «drukne i en sjø av irrelevans». Advarslene fra den gang hadde innhentet nåtiden. Internett var ødelagt, følte Gable, og det var på vei til å ødelegge samfunnet.

Så for å motvirke polariseringen lanserte han i 2012 prosjektet AllSides – en medie- og teknologiplattform med formål om å presentere folk for minst tre forskjellige perspektiver på en gitt nyhetssak – eksempelvis en høyreorientert, en venstreorientert og en sentrumsorientert vinkel på aktuelle saker i det splittede USA. Et aktuelt unntak som har forent de splittede fløyene, er amerikanernes felles motstand mot Russlands krig i Ukraina. På AllSides forsøker man imidlertid også å legge frem Putins perspektiv for å tilføre flere nyanser til krigens fortelling.

Fri oss for filterbobler

Med sin egen politiske fortid på høyrefløyen visste Gable at det måtte være balanse i redaksjonslokalet. Derfor ble den venstreorienterte aktivisten Joan Blades ønsket velkommen som medgrunnlegger av AllSides. Og en sentrumsorientert programvareingeniør ble også en del av laget.

«Med vår patenterte teknologi kuraterer vi et nyansert nyhetsoverblikk. Det er vi i stand til fordi vi løpende bruker teknologien til å måle den politiske slagsiden hos over 800 medier», forklarer Gable og nevner at for eksempel CNN flyttet seg mot venstre i løpet av Trumps presidentperiode.

I dag har AllSides vokst til å ha 20 millioner unike brukere hver måned. Av disse beskriver ca. 20 prosent seg som venstreorientert, 29 prosent som høyreorientert og 42 prosent som sentrumssøkende. Abonnementer og donasjoner står for det meste av inntektene, mens en sjettedel kommer fra annonser. Ifølge Gable fungerer deres algoritmer nærmest omvendt av dem som får Google, Youtube og sosiale medier til å gi brukerne «mer av det samme». AllSides gir i stedet «mer av det motsatte» – og flere forskjellige perspektiver, inkludert Russlands verdensbilde. «Vårt ultimate mål er å frigjøre folk fra deres filterbobler så de kan ta stilling til politiske saker på et fullt opplyst grunnlag», konstaterer han.

Få ekstreme stemmer dominerer

For å finne løsninger på polariseringen må vi forstå hvordan det i det hele tatt kunne gå så langt. Og her har de algoritmestyrte sosiale mediene en vesentlig del av ansvaret, mener sosiolog Damon Centola. Han er professor ved University of Pennsylvania (UPenn) og for-fatter av boken «Change: How to make big things happen», som handler om evnen til å forandre klippefaste verdensoppfatninger.

«Den politiske polariseringen har i stor grad tiltatt de siste årene. Både når det gjelder ideologi, hvor våre overbevisninger blir mer ekstreme, og når det gjelder affekt, hvor våre følelser forsterkes. Sosiale medier er ikke den eneste årsaken til vår tids polarisering, men de er helt klart en medvirkende faktor», understreker Centola.

Ifølge sosiologen er det problematiske ved sosiale medier at algoritmene typisk fremhever den mest populære personen i et nettverk eller meningene som gjentas oftest.

Centolas forskningsprosjekt ved UPenn med såkalte ‘egalitære sosiale nettverk’ viser at diskusjoner blir mindre polarisert når flere kommer til orde. Det gjelder også internt i de høyreorienterte og venstreorienterte ekkokamrene.

«Overraskende nok kommer de lukkede nett-verkene på henholdsvis høyre- og venstrefløyen faktisk til å minne om hverandre, fordi det blir plass til flere forskjellige synspunkter og en langt mer nyansert diskusjon. Det tyder også på at vi i virkeligheten er mindre splittet enn de nåværende debattene på sosiale medier gir inntrykk av.»

«Så en løsning på polariseringen kan være at Facebook og de andre sosiale mediene gjør brukerne mer likestilte», forklarer Centola.

Behov for endrede vaner

Sosiale medier lever av engasjement som gir trafikk og data og dermed annonsekroner. Det får de ved å fremheve materiale som kan skape aktivitets-mobiliserende følelser, som sinne og irritasjon.

I en nylig undersøkelse fra amerikanske Reboot Foundation svarer 70 prosent av amerikanerne at sosiale medier har forsterket deres følelser av angst, depresjon, konsentrasjonsvansker, ensomhet eller lav selvtillit. Likevel var det kun en tredjedel som svarte at de selv gjør noe for å begrense bruken av sosiale medier, som å slette eller stenge kontoer på sosiale medier, skru av telefonen eller begrense innholdet i feeden deres.

«For meg er ikke dette en rasjonell adferd. Det høres snarere ut som en avhengighet», sier den erfarne konsulenten og direktøren Helen Lee Bouygues fra Reboot Foundation.

«Folk vet at det ikke er bra for dem, men de fortsetter å gjøre det. Vi må ha større gjennomsiktighet i hvordan algoritmene fungerer, frigivelse av data om hvordan informasjon spres på nett og mer ansvarlighet fra teknologiselskapene som tjener på det», er hennes oppfordring.

Kritisk infrastruktur

Professor i filosofi ved Københavns Universitet, Vincent Hendricks, mener polariseringen ikke bare er et fenomen som herjer i USA eller Putins Russland, men at den også har rammet det ellers så tillitsfulle Skandinavia.

«Tendensen til polarisering har alltid vært der, så lenge vi har vært mennesker. Den har bare kommet på steroider med de sosiale mediene, hvor vi alle har fått en megafon til offentligheten», sier han.

Amerikanske undersøkelser viser at 93 prosent av befolkningen i USA erkjenner at polarisering er et samfunnsproblem, og 71 prosent frykter at demokratiet er truet som en følge av det. Han tror og håper at kulminasjonen kom med angrepet på den amerikanske Kongressen 6. januar i fjor.

«Forhåpentlig var det vendepunktet. Her ble det tydelig for enhver at måten vi agerer på online også har en effekt i det virkelige liv, og at sosiale medier ble brukt til å mobilisere folk», forklarer han.

Det var da sosiale medier begynte å ta grep, Trump ble utestengt fra Twitter og Facebook, og en del grupper og noen typer innhold ble bannlyst på sosiale medier.

«I årevis har de sosiale mediene fastholdt at de kun stiller båndbredde til rådighet, og at de derfor ikke har noe utgiveransvar. Men de sosiale mediene er for lengst gått fra å være et sted hvor man delte kattevideoer og feriebilder til i dag å være kritisk infrastruktur i liberale demokratier.»

Den erkjennelsen er nå endelig i ferd med å nå helt inn på direktør-kontorene i Silicon Valley, mener Hendricks.

Friksjon kan senke tempoet

Overordnet peker Hendricks på fire faktorer som kan være med på å begrense polariseringen på sosiale medier.

Den første er en regulering av markedet, noe lovgivere både i USA og EU allerede er i gang med. Den andre er konkurransen fra nye aktører som for eksempel AllSides, som ønsker å gå en annen vei. Den tredje er brukernes egen erkjennelse av at det ikke nytter med skittkasting og mangel på nyanser i debatten. Og så er det den fjerde faktoren, som er techselskapenes samfunnsansvar. Her ser Hendricks en tendens til at de sosiale mediene tar et enkelt teknologisk grep i bruk: Friksjon.

«Én måte å bryte polariseringen på er ved å gjøre det mer komplisert å gi sin mening til kjenne. Hvis man må gjennom et ekstra ledd for å dele innhold, så kan det også bety at man rekker å tenke seg om en ekstra gang», forklarer han og avviser at det skulle være et brudd på ytringsfriheten.

«Friksjon hindrer ingen i å gi sin mening til kjenne – det tar bare lengre tid.»

John Gable fra AllSides innser at han nok er i overkant positiv til teknologiens uutnyttede potensial. Men han er overbevist om at algoritmene kan redde oss ut av polariseringen de har bidratt til:

«Jeg tror ikke at teknologi alene kan redusere polarisering. Jeg tror imidlertid det er vårt beste bud. Men det må være teknologi og algoritmer som bidrar til opplysning, og som bygger på en forretningsmodell som belønner god oppførsel.»

Kilder: AllSides.com, forfatter Adam Grant og tenketanken Carnegie Endowment for International Peace (CEIP).