Fremveksten av nye digitale verktøy har gjort det mulig for bedrifter å gjennomføre kostnadskutt og effektiviseringer som hjelper på den økonomiske bunnlinjen. Samtidig foreligger det svært lite bevis for at den samme teknologiutviklingen egentlig har kommet kundene til gode.

Tvert imot har de aller fleste av oss erfart at vi blir sittende og utføre mer eller mindre subtilt gratisarbeid. Bedriftene har lempet oppgaver som tidligere ble utført av lønnede ansatte, over på oss forbrukere.

Tidsskatt og husholdningskonto

Vi registrerer varene i vår egen handlekurv, leter selv etter riktig svar på bedriftenes hjemmesider og sammenligner selv fly- og hotelltilbud til ferien. Alt sammen tar tid. Noen av oppgavene kan spise timevis av tiden vår. Og tid er jo penger.

«Likevel har vi en tendens til å se på denne ‘tidsskatten’ som kostnaden ved å gjøre forretninger i dagens digitaliserte globale økonomi», påpeker Diane Coyle i en artikkel publisert gjennom Project Syndicate. Hun er professor i offentlig politikk ved The University of Cambridge.

«En fullstendig vurdering av KI-revolusjonens kostnader og fordeler må også ta hensyn til hvordan den påvirker det økonomer kaller ‘husholdningskontoen’: vår personlige (ubetalte) tid, og husarbeidet som er verdifullt, men ikke inntektsskapende», mener Coyle.

Hun viser til at besparingene bedriftene får gjennom å ta i bruk nye digitale løsninger, sjelden fører til reduserte priser for kundene. Snarere er prisnivåer og sammenhengen med produktkvalitet gjort mer diffus, gjennom design og grensesnitt som i verste fall villeder brukeren.

Manglende «vaskemaskin-effekt»

Det virkelige spørsmålet er hvorfor den digitale innovasjonen ikke har ført til meningsfulle forbedringer i husholdningsproduktivitet. Den har ennå ikke hatt den samme tidsbesparende effekten som vaskemaskinen i sin tid hadde, insisterer Cambridge-professoren. Den frigjorde enormt mye tid og krefter for husmødrene.

Hun etterlyser måleverktøy som kan registrere aktiviteten i den ubetalte økonomien, slik at vi kan danne oss et nøyaktig bilde av all økonomisk aktivitet.

«For tiden overser vi mye av verdien som teknologi skaper eller ødelegger, rett og slett fordi den ikke involverer lønnsarbeid.»

Denne problemstillingen vil imidlertid bare vokse i betydning jo mer KI-automatisert samfunnet og økonomien blir.

«Det er avgjørende å sikre at teknologiske fremskritt forenkler livet i stedet for å komplisere det, og at fordelene er tilgjengelige for alle. For å oppnå dette må KI-industrien skape mer verdi enn den ødelegger», skriver Coyle.

Hvis teknologiske omveltninger skal bli sosialt akseptert, må de forbedre folks liv på meningsfulle måter.