Jaconé, Brasil. På stranden i Jaconé, snaut ti mil øst for Rio de Janiero, ligger det en stein. Ikke hvilken som helst stein, men en stein som selveste Charles Darwin skildret i dagboken sin i 1832 – og som nå kan velte et sårt tiltrengt havneprosjekt.

Mangelen på havnekapasitet i VM-landet Brasil defineres ofte som en bremsekloss, og rammer også norske aktører i den brasilianske oljeindustrien. Men motstanden mot havneprosjektet i Jaconé er stor, både blant miljøvernere, geologer og i lokalbefolkningen. I tillegg har de Charles Darwin med seg på laget.

Det var 9. april 1832 at Darwin passerte Jaconé-stranden i Maricá, en kommune nord for Rio de Janeiro. I april 1832 tilbrakte han flere uker i denne regionen. I Jaconé lot evolusjonslærens far seg fascinere av en rekke steiner på stranden. Han beskrev disse steinene i dagboken han førte under ekspedisjonen med H.M.S Beagle i Sør-Amerika, og hans observasjoner ble gitt ut i bokform i 1839. Steinene har derfor både vitenskapelig, historisk og kulturell betydning.

Flaskehalser. Rio de Janeiro er i dag selve hovedstaden for den blomstrende brasilianske oljenæringen. De fleste oljefeltene i produksjon ligger utenfor kysten av delstaten. 35 prosent av all oljen som er blitt oppdaget i verden siden 2000, er funnet på brasiliansk sokkel, og Brasil er allerede verdens største offshoremarked. Aktiviteten er høy, men mangelen på infrastruktur er skrikende. Logistikken skaper flaskehalser, og mangelen på havnefasiliteter og verftskapasitet er særlig alvorlig for en industri med voksesmerter. For å hente opp formuen under havbunnen, må Brasil bygge ut infrastrukturen for denne sektoren. 

Over 50 havner er i dag under utredning i landet, og i fjor konkluderte delstatsmyndighetene i Rio de Janeiro med at Jaconé er det beste stedet å bygge en ny industrihavn i regionen. Maricá ligger bare 60 kilometer nord for Rio de Janeiro, og de store oljefunnene som er gjort de siste årene, befinner seg bare rundt 100 kilometer utenfor kysten av Maricá. 

«Det blir ingen utvikling i dette landet uten bedre infrastruktur for oljesektoren, og behovet er enormt. Dette er en del av myndighetenes strategi. Vi svarer simpelthen på det behovet som landet har», forklarer Mauro Scazufca, arkitekt i selskapet DTA Engenharia, som står bak prosjektet i Jaconé. Dette er noe også Norges Rederiforbund bekrefter. «Mangelen på havner er det største problemet for Brasil i dag, og en faktor som forklarer hvorfor Brasil ikke vokser raskere», sier Ricardo Cesar Fernandez ved Norges Rederiforbunds lokalkontor i Rio de Janeiro.

Kommunaldirektør for olje, industri og handel i kommunen Maricá, Lourival Casula har også bare lovord å si om prosjektet som vil innebære private investeringer på 3,5 milliarder reais (ca. 9,3 milliarder kroner) i kommunen hans. Kommunen regner med å ha alle de nødvendige bygge- og driftstillatelsene på plass i løpet av noen få måneder.  

«Et tap for vitenskapen». Men dersom Charles Darwin hadde fått et ord med i laget, ville han neppe hatt noe til overs for planene. Darwins steiner på stranden i Jaconé har skapt debatt, ikke bare lokalt, men også i landsdekkende medier. 

Det er slett ikke rart at Darwin la merke til disse steinene, mener geolog Katia Mansur ved Det føderale universitetet i Rio de Janeiro (UFRJ). Hun frykter at steinene blir borte for alltid dersom DTA Engenharia får gjennomføre sine planer.

«Disse steinene er 2 milliarder år gamle, og de forteller oss mye om hvordan denne regionen en gang så ut. De viser oss for eksempel at havets nivå en gang var tre meter høyere enn i dag, og at havet for rundt 9000 år siden var på samme nivå som i dag. Steinene har derfor stor vitenskapelig verdi, og kommunen burde aldri ha gitt grønt lys til dette prosjektet. Jaconé er et nydelig sted, og dette er en del av kulturarven vår. Her finnes det rikelig med fisk, og det finnes skilpadder. Likevel mangler prosjektet nå bare den aller siste miljøgodkjennelsen», sier Mansur.

Ifølge DTA Engenharia skal havnen i Jaconé ta imot oljetankere fra plattformer i Campos- og Santos-bassenget. Dypt vann gjør det mulig for slike supertankere å legge til i havnen, som etter planen skal kunne håndtere 850 000 fat olje om dagen. Den brasilianske oljekjempen Petrobras er en sannsynlig kunde. Det betyr at norske skip også kan komme til å legge til kai her. Petrobras er en viktig kunde for norsk leverandørindustri, og Brasil er et viktig marked for både Statoil og andre norske selskaper. 25 prosent av alle supply-båter og offshore-fartøyer på brasiliansk sokkel, er norske, og Brasil er det tredje største markedet for norske leverandører til olje- og gassnæringen.

Strategisk plassert. 20 prosent av oljen som kommer til Ponta Negra-terminalen (TPN), som DTA har valgt å kalle den, sendes videre til raffinering. 80 prosent skal eksporteres, antyder Mauro Scazufca. Det nye oljeraffineriet til Petrobras ligger bare 36 kilometer inn i landet. Det gigantiske oljefeltet Libra ligger også rett utenfor Maricá, og i fjor høst ble rettighetene til å hente opp oljen fra Libra-feltet tildelt et konsortium bestående av Petrobras, Shell, franske Total og to kinesiske selskaper.

«Det er ikke bare Petrobras som trenger bedre infrastruktur i Brasil, men også utenlandske selskaper. Vi har så langt hatt over 30 møter med Petrobras, og kommer simpelthen med et tilbud som industrien etterspør. Prosjektet vil åpenbart få konsekvenser for natur og miljø, men vi skal forsøke å begrense dem», forsikret Scazufca på et møte med folkebevegelsen SOS Jaconé Porto Nao i mars.

Dersom offentlige miljøorganer krever endringer, kommer DTA til å etterfølge kravene, og Darwins steiner kan i fremtiden bli inkludert i en kommunal kystpark, antydet Scazufca.

Geolog Katia Mansur frykter likevel at steinene i løpet av kort tid vil havne under betong. Prosjektet innebærer at det skal bygges flere pirer ut fra stranden. Drenering av havbunnen kan endre havstrømmene og skape erosjon og endrede sedimenteringsmønstre som gjør at naturen selv begraver steinene i sand.

«Det er fryktelig synd at økonomiske interesser skal veie tyngst i en sak som dette. Det er et stort tap for vitenskapen, for historien, for nærmiljøet og for verden dersom disse steinene blir borte for alltid», sier Mansur.

«Gaper for høyt». Det er også stor lokal motstand mot havneprosjektet. I Jaconé bor det i dag rundt 60 familier som vil bli nødt til å forlate sine hjem dersom havneprosjektet vedtas. Mange har bodd i Jaconé i årevis. 

«De bryr seg ikke om hvilke konsekvenser dette vil få for nærmiljøet, men vi skal kjempe for at dette prosjektet aldri blir virkelighet», sier Ana Paula de Carvalho, som er sentral i bevegelsen SOS Jaconé Porto Nao.

Hun har jobbet mot prosjektet siden 2009 og følger saksbehandlingen tett.

«Prosjektet har bred politisk støtte i Maricá, og det bekymrer oss at offentlige organer tilsynelatende tar lett på de gjeldende reguleringene for å lette etableringen av havneprosjektet i Jaconé. Kommunen har ved et pennestrøk omgjort Jaconé til industriområde og annullert vernebetegnelser for deler av dette området. Dette er noe vi bestrider i retten. Vi mener at både DTA Enghenharia og kommunen tar snarveier, og at de driver med feilinformasjon. Mange er redde», sier de Carvalho.

Hun mener Maricá gaper for høyt når kommunen forsøker å tiltrekke seg industrihavnen til Jaconé. Ifølge anslag vil havnen skape 12 000 nye arbeidsplasser i Maricá.

«Kommunens eneste sykehus kalles «Dødens portal», og vi frykter forslumming, mer vold, prostitusjon og økt narkotikahandel, slik det har skjedd rundt oljeraffineriet Comperj. Det finnes heller ikke kvalifisert arbeidskraft her, så mange vil komme utenfra. Disse vil ikke ha samme respekt for byen vår. Skolene har ikke kapasitet til å ta imot flere elever. Byen er rett og slett ikke klar. Politikerne forsøker å selge byen vår til høystbydende, men byen er vår», sier hun.

Drømmehuset. Enkelte ønsker riktignok industrihavnen velkommen. Bussjåføren Julio Cesar de Pontes Lima og familien er imidlertid ikke blant disse.

«Jeg har selv bygget dette huset som vi bor i, og vi ønsker å bli gamle her. Min kone ble født her. Svigerfar har bodd her siden 1957. DTA truer med å gå rettens vei dersom vi ikke selger eiendommen vår til den prisen de tilbyr. De sa til en av nabokonene at dersom hun ikke undertegner, så skal de jevne nabohusene med jorda, og da vil nok også hun ombestemme seg. Men jeg lar meg ikke skremme», forteller de Pontes Lima.

Han bor vegg i vegg med svigerfaren Argemiro. Hans eget hus sto ferdig for to år siden, og han har lagt ned mye arbeid i drømmehuset.

«Penger kan ikke betale det vi har her, og vi vil aldri finne noe som kan måle seg med dette. Her i Jaconé er det fredelig og trygt. Vi låser ikke dørene, og har stranden på den andre siden av veien», sier han.

Journalist Alexandra Lambraki har fulgt havneprosjektet med skepsis i flere år. Lambraki har bodd i Jaconé siden 1974, og har i dag en mann som er sengeliggende.

«De fleste vil bli, men jeg flytter hvis DTA betaler. Dessverre har jeg liten tro på de løftene som er blitt gitt. Jeg er ikke imot utvikling og vekst i Maricá, men regionen har simpelthen ikke kapasitet til å ta imot et så stort prosjekt», sier hun.

Den sterkestes rett. Men for lokale myndigheter i Maricá er dette en sak der de ikke akter å bøye av. Maricá kommune vil ha sin plass i det brasilianske oljeeventyret. 

«Maricá er strategisk plassert. Det er noe som Petrobras også har signalisert. Oljen ligger rett der ute. Både for Petrobras og for Brasil er dette et reelt behov, og du kommer ikke nærmere oljen enn dette», sier Lourival Casula.

I tråd med Darwins teorier blir det trolig den sterkeste som vinner også i denne saken.