I 1965 myntet den daværende franske finansministeren Valéry Giscard d'Estaing uttrykket «Amerikas ublu privilegium» på dollarens internasjonale status.

Posisjonen har holdt seg: I dag blir rundt 54 prosent av den globale eksporten fakturert i dollar. Utenfor Europa er det mer enn 75 prosent. 88 prosent av valutatransaksjonene inkluderer dollar. I tillegg går over 90 prosent av store, internasjonale transaksjoner i dollar via Clearing House Interbank Payments System (CHIPS) på Manhattan.

Alt dette gir USA noen klare fordeler. Utenlandske investeringer graviterer mot landet, som også kan låne til lavere renter og tåle større handelsunderskudd uten å havne i en betalingsbalansekrise.

De siste månedene har likevel økonomer og finanskommentatorer begynt å stille spørsmål ved om denne posisjonen er i ferd med å svekkes.

Dagens administrasjon underminerer USAs finansielle makt «ved å øke den føderale gjelden, undergrave sentralbankenes uavhengighet og innføre omfattende tollsatser på viktige allierte», skriver professor Dennis J. Snower for Project Syndicate. Han er tilknyttet Kiel-instituttet for verdensøkonomi og University College London.

«Hvis dollaren skulle miste sin status som reservevaluta, ville den påfølgende omstillingen bli hverken gradvis eller ordnet», tror Snower.

Syv svekkede forutsetninger

En fungerende global reservevaluta må være trygg, likvid, stabil og allment akseptert. Dette hviler på at utstederlandet oppfyller syv nøkkelbetingelser:

1) Makroøkonomisk stabilitet.

2) Dype og likvide finansmarkeder.

3) En politisk uavhengig sentralbank som er forpliktet til prisstabilitet.

4) Valutaen må kunne omsettes og veksles på tvers av landegrenser med minimale restriksjoner.

5) Rettssystemet må opprettholde rettsstatsprinsippene.

6) Valutaen må oppfattes som et globalt offentlig gode, og ikke som et verktøy brukt til å fremme nasjonal egeninteresse.

7) Utstederen må være et kraftsentrum for handel og finans.

Professor Snower mener dagens amerikanske administrasjon har svekket hver eneste av disse nøkkelbetingelsene.

Han minner om at finansmarkedene alltid er på vakt for risiko, og at plutselige salg av aktiva som virker usikre, får flere til å følge etter i en «bordet fanger»-logikk. Dersom en kritisk masse blant investorene tror trusselen er reell, så blir den også det. Hvis dette skulle ramme dollarens status som reservevaluta, vil det sende sjokk-bølger gjennom hele den globale økonomien.

En fragmentert verden

Problemet er at ingen andre kan fylle dollarens tomrom. De trygge alternativene i obligasjonsmarkedet er altfor små til å absorbere den enorme kapitalmengden en dollarflukt vil medføre.

Ambisjonene om å etablere en bank- og finansunion i EU er ennå ikke fullført, mens Kina ikke er noen rettsstat hvor investeringene er trygge. En eventuell kapitalflukt inn i kryptovaluta vil bare forsterke den negative spiralen. Uten en koordinert internasjonal regulering vil det finansielle tilsynet fragmentere.

Følgene vil bli «en hektisk kamp om sikkerhet» som kan «splitte dagens integrerte globale finanssystem i regionale eller blokkbaserte nettverk», skriver Snower.

Dermed blir det også vanskeligere å opprettholde stabilitet, koordinere kriseresponser og etablere universelle standarder. Tvert imot vil rivalisering om valutadominans føre til økonomisk krigføring. I neste omgang venter lavere vekst, redusert produktivitet og høyere kapitalkostnader – spesielt for økonomier uten allierte. Parallelt vil konfliktnivået i verden øke. Det er et dramatisk og dystert scenario, altså.

Herre over egen skjebne?

Theodore Bunzel, leder for den geopolitiske avdelingen i rådgivnings- og kapitalforvaltningskonsernet Lazard, spør også hva alternativet er. Han peker på at enkeltfaktorene som har størst skadepotensial for dollarens status, er:

1) En periode med voldsom inflasjon.

2) En finanspolitisk krise forårsaket av uhåndterlige gjeldsnivåer.

3) En erosjon av den amerikanske sentralbankens uavhengighet.

«Kort sagt, fremtiden til den globale dollaren avhenger aller mest av den økonomiske fornuften som råder i Washington», skriver han i Foreign Policy. USA bør altså selv kunne kontrollere dollarens skjebne i overskuelig fremtid, med mindre det føres en svært selvskadende politikk.

Bunzel runder av med å parafrasere Benjamin Franklins berømte svar om utsiktene til et amerikansk demokrati:

«Dollardominansen er vår, hvis vi kan beholde den.»