Mange bekker små ...
I 2021 ble 53 nye småkraftverk, med en samlet vannkraftproduksjon på 0,7 terawattimer (TWh), satt i drift her i landet. Potensialet er imidlertid mye større.
Frem mot 2030 kan disse norske småkraftverkene bygges ut med ytterligere 16,7 TWh. Denne potensielle ekstrakapasiteten ligger dermed godt over den samlede energien norsk vindkraftbransje produserte i 2021: 11,8 TWh. Det ligger også langt over anslaget Norges vassdrags- og energidirektorat gjorde for potensialet i opprusting og utvidelser, som de tallfestet til 7,6 TWh. En energimengde på 16,7 TWh tilsvarer omtrent det dobbelte av hovedstadens
årlige strømbehov, opplyser NRK.
Usøkte muligheter
Det optimistiske scenarioet legges frem i en ny rapport bestilt av Småkraftforeninga, organisasjonen for småkraftnæringen. Rapporten er signert Øystein Grundt, tidligere leder for småkraftseksjonen i NVE, og Rein Husebø, administrerende direktør i Forte Vannkraft.
Småkraftverk er definert som kraftverk med produksjonskapasitet på under 10 megawatt (MW). De er ofte eid av bønder eller andre private grunneiere.
Rapportforfatterne har sortert den mulige kapasitets-utvidelsen fra småkraftverkene i fire kategorier:
2,1 TWh kan komme fra gitte konsesjoner (her regnes også med konsesjonsfrie anlegg, fortrinnsvis mini- og mikrokraftverk). Ved utgangen av fjoråret var det 290 småkraftprosjekter med konsesjon som fortsatt ikke var bygd ut. Ytterligere 0,7 TWh kan hentes fra prosjekter som er under bygging, mens 0,5 TWh kan komme fra prosjekter som er til behandling hos myndighetene.
Det klart største potensialet, anslått til 13,4 TWh, er likevel alle prosjekter som det ennå ikke er søkt konsesjon for. Ifølge NRK har utenlandske pensjonsfond med grønn profil kjøpt seg opp i norske småkraftverk. Støre-regjeringen har sagt den vil «gjøre en gjennomgang av lovverket knyttet til småkraft med sikte på å sikre nasjonalt eierskap i sektoren».
Tåler økte investeringskostnader
Rapporten skjeler til utviklingen i det europeiske strøm-markedet, men også til klimaprognosene om økt avrenning og flere smelteperioder vinterstid. NVE har anslått at økt nedbør og vann-føring kan få den norske vannkraftproduksjonen til å vokse med 4 TWh innen 2040.
På bakgrunn av disse prognosene konkluderer rapporten at det er på tide å justere utbyggingsprisen for småkraftverkene. (Den kan kalkuleres ved å dele utbyggingskostnadene på forventet årsproduksjon). Tidligere har 5 kr/kWh vært regnet som øvre grense for lønnsomme investeringer, men den bør heves til 7 kr/kWh, ifølge rapportforfatterne.
Denne vurderingen støttes av NTNU-professor Leif Lia, som er ekspert på vannkraftutbygging. «Med den frem-tidige kraftsituasjonen og det at Norge skal venne seg til kostnadsnivået til havvind, tror jeg ikke at 7 kr/kWh er for høyt heller», sier han til NRK.
Truer nasjonalfugl Fossekallens naturlige habitat er langs hurtig-flytende klart ferskvann, som bekker og elver med stiller, kulper, stryk og små fossefall. Det er dokumentert nær fullstendig overlapp mellom den NVE-definerte småkraftressursen og hekkeplasser for fossekall.
Uheldige miljøpåvirkninger
«Man kan tro at siden disse kraftverkene er små, er også miljøvirkningene små. Det er ikke nødvendigvis riktig.» Det mente Norsk Institutt for Naturforskning da de i 2011 utredet miljøpåvirkningene fra småkraftverk. NINA kom blant annet frem til at det ikke er omfanget av kraftproduksjonen som avgjør, men endringene i det aktuelle naturmiljøet. De mener det ofte opereres med et kunstig skille mellom små og større kraftverk når miljøeffekter skal vurderes. Av andre miljøkonsekvenser trekkes det frem forstyrrelser av fiskepopulasjoner, arealinngrep som veibygging og anlegging av rørgater både over og under bakken. Kunnskaps-mangel knyttet til rødlistearter er konfliktdrivende, advarte NINA. De etterlyser økt vekt i saksbehan-dlingen på naturtypenes verdi og sårbarhet.
Naturforskerne ser samtidig et stort potensial for at effektive avbøtende tiltak kan redusere negative virkninger på miljøet og arter.