Inga Renate Dolmen Wirkola er oppvokst i Namsos og var i ungdomsskolealder da hun ble klar over sine samiske røtter. Besteforeldrene i Alta snakket samisk til sine foreldre, men lærte det aldri videre til sine egne barn. Derfor har Wirkolas far aldri kunnet snakke samisk.

– Jeg har alltid hatt en dragning mot det samiske, men da jeg gikk på ungdomsskolen i Namsos, visste jeg ikke om andre samer i byen. I 2015 flyttet jeg til Trondheim. Under 100-årsjubileet, Tråante i 2017, kjente jeg en lengsel etter å ha kofte. Jeg følte at jeg var på rett plass, men ikke rett kledd, sier Wirkola.

Til 25-årsdagen fikk hun Alta-kofte av foreldrene sine, noe hun satte stor pris på. Som student i Trondheim ble hun med i Samisk Arena Tråante, en arena for samisk identitet og kultur. De arrangere blant annet koftedager. Da tar de på seg koftene sine og møtes i sentrum, for å spise og hygge seg sammen. Samtidig viser de frem at det finnes samer i Trondheim. Den første koftedagen Wirkola var med på bød på en ubehagelig opplevelse.

Verbalt angrepet på bussen

– Det var stappfullt på bussen som gikk inn til sentrum i 17-tiden. Etter kort tid begynte en mann på rundt 30 år å reagere på kofta mi. Han begynte å skjelle meg ut og sa blant annet: ‘Hvorfor er du her? Hva gjør du i Norge? Ha deg ut av landet – du ødelegger Norge!’ forteller Wirkola.

Hun klarte ikke å si så mye annet til ham enn at hun både er samisk og norsk, og at hun er født og oppvokst i Norge. Mannen fortsatte å trakassere henne gjennom hele bussturen inn til sentrum.

– Jeg har mange ganger opplevd fordommer fra de eldre generasjonene, men jeg hadde ikke forventet det fra en på min egen alder. Jeg klarte ikke å forsvare meg skikkelig. Jeg ble så satt ut. Jeg reagerte også på at ingen av de andre på bussen sa imot ham, og tok meg i forsvar. Det synes jeg nesten var det verste.

Wirkola forteller at hun var i tvil om hun skulle bli med på neste koftedag. Likevel har hun tatt sjansen og blitt med.

Med hjertet i halsen

– Når jeg går med kofte, går jeg samtidig med hjertet i halsen, særlig på kveldstid. Ofte blir jeg, og andre jeg kjenner som går i kofte, stoppet på gaten og spurt om vi kan joike.

Wirkola har flere ganger også opplevd at folk kommer bort og begynner å ta på kofta uten å spørre om det er greit. Ofte samtidig som de slenger negative kommentarer.

– Jeg har følt meg truet av gjenger som har tatt noen glass og som da har mindre folkeskikk enn de sannsynligvis hadde hatt uten alkohol innabords. Det er heller ikke uvanlig at folk begynner å tullejoike og le når de ser meg og vennene mine i kofte, sier Wirkola.

Når de er flere i kofte som går sammen, føler hun en større trygghet.

– Blir herdet

– Det følger stolthet med kofta. Den symboliserer og markerer ens samiske røtter. Det er synd at jeg, og mange med meg, blir forsiktig med å bruke samiske markører som kofte, skjerf og smykker.

– Jeg er blitt mer herdet, men kommentarene er dessverre ikke blitt færre. Jeg var med et par dager på Fosen-aksjonen i Oslo i fjor høst. Mens aksjonen pågikk, opplevde jeg at flere klarte å se våre perspektiver. Mange uttrykte støtte. Men i etterkant har negative kommentarer eksplodert, særlig på sosiale medier, sier Wirkola.

Hun tenker at mange av dem som hetser, har et kunnskapshull omkring det samiske. En del har tatt til seg feilinformasjon. Hun minner om at det først var i 2023 NTNU gikk ut og unnskyldte sin rolle med blant annet forskere som holdt fast ved feil-aktige og utdaterte teorier om sørsamene.

– Vi har dessverre ikke kommet så langt som vi burde i Norge, sier Wirkola.

– Behov for målrettet innsats mot samehets

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery bekrefter at hetsen og diskrimineringen har økt de siste årene. Regjeringen har derfor lagt frem «Handlingsplan mot hets og diskriminering av samer». Planen ble lansert 14. januar i Tromsø.

Hvorfor er det nødvendig med en egen handlingsplan mot hets og diskriminering av samer?

– I november i 2023 la regjeringen frem en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Vi så at dette ikke var nok, vi trenger en egen, målrettet innsats mot samehets, noe som også er spilt inn av både Sametinget og Sannhets- og forsoningskommisjonen, sier Jaffery.

Hvor alvorlig er situasjonen med hets og diskriminering av samer, slik du vurderer det?

– I arbeidet med handlingsplanen har vi hørt historier om samiske barn som unngår å si at de er samer fordi de
vil unngå å bli satt i bås, forhåndsdømt, og de vil slippe spørsmål. Vi hører om voksne som ikke tør gå ute i kofte på kveldstid. Undersøkelser viser også en økning av hets og diskriminering av samer. Dette er helt uakseptabelt! Situasjonen er dessverre alvorlig, og den må vi prøve å endre.

På hvilken måte tror du Fosen-saken har påvirket omfanget av samehets?

– I en rapport fra Amnesty kommer det frem at negative holdninger og stereotypier mot samer økte etter demonstrasjonene mot vindmøllene på Fosen. Dette er blitt bekreftet på innspillsmøtene vi har holdt, særlig hos de unge, som også trekker frem en økning av hets på sosiale medier.

Hva håper dere å oppnå med handlingsplanen?

– Vi ønsker å skape et trygt samfunn der samer skal kunne uttrykke seg og delta i samfunnsdebatten, uten å være redde for hets. Vi håper og tror at den nye handlingsplanen vil føre til mer trygghet for den samiske befolkningen, både i lokalmiljøene og nasjonalt, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

– Kunnskap om hetsen må frem

Hanne Svinsås Magga har jobbet aktivt mot samehets i mange år. Hun er psykiatrisk sykepleier, bosatt på Røros, og er en av arrangørene bak den anerkjente Sør-samisk helsekonferanse.

For snart seks år siden opprettet Magga, på eget initiativ, Facebook-siden «Dokumentér samehetsen», i frustrasjon over omfanget og alvorligheten. Hun er én av flere som har bidratt i arbeidet med nettsiden Samehets.no, som Sametinget og Politidirektoratet står bak.

Magga har den siste tiden jobbet med en nettside i forlengelsen av Samehets.no. Den ble lansert 23. januar og heter suidji.no (som betyr vern/ly), og arbeidet er i regi av Samerådet.

Hun mener samehets oftest kommer av fordommer og rasisme, men at problemet er større og mer komplekst enn som så.

Samer som hetser samer

– En ting er den hetsen som kommer utenfra, fra ikke-samer, denne er det største og mest omfattende problemet, men vi ser også at en del av den mest aggressive hetsen kommer fra folk som selv har samisk bakgrunn, sier Magga.

Hun forteller at dette har rot langt tilbake i tid, og bruker sin egen slekt som eksempel.

– Da det ble startet opp gruvedrift tidlig på 1900- tallet i Sør-Varanger, kom flere hundre mennesker flyttende for å jobbe i gruvene. En del av slektningene mine som bodde i området, hadde sluttet med reindrift. Disse kunne da unngå å bli sett på som samer, og de gjorde hva de kunne for å skape avstand mellom seg og den delen av slekten som var åpenlyst samisk. Dette var en fordel i et samfunn der det å være samisk ble sett på som å være mindre verdt, sier Magga.

Hun forteller at de mobbet og hetset sine samiske slektninger, blant annet ved å kaste seg på de negative holdningene mot samer som det norske storsamfunnet hadde.

– De gjorde dette for å skjerme seg selv. Men denne hetsen lever fortsatt videre, hos etterkommere, som kanskje ikke selv vet hvorfor de hetser samer. Lignende situasjoner som foregikk i Sør-Varanger, foregikk i alle samiske områder. Fornorskningen gjorde det å være samisk til noe negativt, og for mange skamfullt. Dette er en viktig del av den samiske problematikken, poengterer Magga.

Ulike former for samehets

Magga mener de som hetser samer, kan deles inn i fire ulike grupper:

De som ikke vet hvorfor de er så rasende. Dette er gjerne personer med samiske røtter som hetser andre samer.

Personer som har økonomiske interesser som går på tvers av samiske interesser, eller som tror de kunne ha tjent penger hvis det ikke var for reindriften. Under her kommer også de som har næringsinteresser og ønsker seg arealer der reindriften har rettigheter.

De kunnskapsløse. Disse tar fordommer og feilinformasjon de hører fra andre for god fisk og sprer det videre fordi de vet veldig lite om samisk historie, kultur og tilstedeværelse.

Frykten for de andre. Under her kommer vanlig rasisme.

Magga opplever at samehets-en svært ofte kommer i forbindelse med medieoppslag, der vinklingen av saker ofte er forenklet og klikkfokusert.

– Hvis en person fra det samiske fellesskapet gjør noe feil, er det jo ikke alle de andres feil. Likevel snakkes det om at samer ‘er slik’ og ‘gjør sånn’. Det at vi hele tiden blir sett på som en gruppe, er utfordrende. Når en majoritetsperson gjør noe dumt, så blir ikke hele det norske folk stilt til ansvar, poengterer hun.

Hun mener at mye av hetsingen dreier seg om manglende kunnskap og fordommer om reindriften. Reindriftsutøverne opplever spesielt mye hets og trakassering. Og i tillegg retter aggresjonen mot reindriften seg også mot alle samer, fordi mange mennesker ikke differensierer mellom reindriftsutøvere og andre samer.

– De tankene de har om én næring, går ut over synet deres på alle samer, sier Magga, som selv er en del av reindriftsnæringen på Røros gjennom Gåebrien Sijte.

Vindkraftutbyggingen på Fosen er også en trigger for samehets. Hun forteller at en del av kritikken mot reindriftsnæringen, både til fjells og ved sjøen, går på at de snylter på det norske samfunnet og hindrer fremskritt.

– Dette er historieløst, feil, og veldig problematisk. Sørsamisk kultur og språk er svært utrydningstruet, og Fosen-samene har kjempet for sin overlevelse i generasjoner, kommenterer hun.

Magga mener mangel på kunnskap om samer, kultur, næring og historie muliggjør konspirasjonsteorier og historieforfalskninger, og at dette er en sentral del av bakgrunnen for mye av hetsen.

– Jeg tenker at det helt klart ville vært mindre hets hvis folk hadde vært mer åpne og nysgjerrige. Inntil det skjer, er vi nødt til å belyse problemet, sier Magga.

– Vi kan ikke tie i hjel hetsen.