Lokalmatbonanza

Billige joikabollebokser og frossen finnbiff av ymse kvalitet var ofte endestasjon for norsk reinsdyrkjøtt. Det siste tiåret har imidertid reinsdyrnæringen gjennomgått en stille revolusjon. Ferskt reinsdyrkjøtt er tilgjengelig gjennom hele vinteren, og frysedisken byr ikke bare på skav, men lår og indrefilet av rein. Kiloen kan nå gå for halve tusenlapper.

Reinsdyr er blitt feinschmecker og en del av lokalmatrevolusjonen. Rein fra Finnmarksvidda er blitt en delikatesseråvare som serveres selv på Michelin-stjernerestauranter som Maaemo i Oslo og Noma i København.

Forbrukere ser ut til gladelig å betale mer for å vite hvor maten kommer fra, og reinsdyrkjøtt selges nå med kart over reinens lange vandringer og bilder av reindriveren.

Reinen starter sin tusenkilometer lange vandring fra vidda til havet om våren og er tilbake på høsten. Reindriftseierne følger etter.

– Rein er på mange måter som vin, det tar smak av jordsmonnet. Ved kysten spiser det tang og alger, på vidda lav og sopp, sier økonom og reineier Are Smuk Figved.

Han startet og eier slakteriet og varemerket Finnmark Rein. Selskapet har solgt høykvalitetsrein til norske butikker siden 2015, mest av alt Meny. For noen år siden startet også Rema sin egen satsing.

Figved reklamerer entusiastisk for hjertebarnet sitt:

– Reinsdyret er 30 000 år gammelt og kanskje verdens beste kjøttråvare. Det har lite fett og mye mineraler og omega- 3. Dessuten kan det fryses direkte etter slakt.

Sikter mot Kina

Den økende etterspørselen har hatt stor effekt for reineiere. Mens de før var sterkt avhengige av direkte subsidier, er de blitt nesten helt uavhengige av støtte. Men rovdyr er fortsatt en utfordring.

– Da vi startet i 2012, var snittprisen på reinsdyrkjøtt under 30 kroner pr. kilo. Nå er den nærmere 100 kroner, sier Figved.

Reinskjøtt har rykket opp i næringskjeden og inn i merkevareøkonomien. Nå sikter de globalt. I dag eksporteres norsk rein knapt til Norden, men det store målet er nå markedet i Asia. Rett før koronakrisen fikk norske reinsdyr, etter tre års kamp, importtillatelse for eksport til Kina, via mattilsynet i Hongkong. Drømmen er nå å kunne eksportere alt fra dyret inkludert bein, klauver, blod, senere, haler og horn til markedet i Kina og Asia, samt skinn og pels til moteindustrien.

Også talsmann for Sametingspresidenten, Lásse-Ivvár Erke, har notert utviklingen. Han ser den som svært positiv og håper at eksport åpner nye dører.»

 – Finnmarksvidda er Europas siste villmark. Glem gruveeventyrene. Den egentlige gullgruven på Finnmarksvidda er rein, sier Figved som mener vi må bruke «tusenårsbriller».

– Vi vet at vi ikke trenger vindkraft om tusen år, og vi vet ikke om vi kommer til å ha behov for kobber – men vi vet at vi fortsatt vil trenge mat.

Også Rørosrein har hatt gjennombrudd med sitt håndverk, og selger sine reinskjøttprodukter til en rekke delikatessebutikker blant annet i Meny-kjeden og Jakobs. Det finnes fire aktive tamreinlag utenfor de samiske områdene: Filefjell, Fram, Vågå og Lom.

Samisk kultur

– Vi selger ikke bare dyret, men samisk kultur, sier Figved i Finnmark Rein. Samisk liv er tett knyttet til reinnæringen. I fjor slo Høyesterett fast norske samers menneskerett som urbefolkning til å drive reindrift – også når det kommer i konflikt med en vindkraftpark.

Båndet mellom rein og samer har mytisk forklaring i et samisk sagn om en pakt mellom rein og menneske: Dyret ga seg selv til samene for å slippe å jages av ørn og andre rovdyr. I bytte måtte samene gi det et godt liv og en stille død fri for smerte og etterpå utnytte hele dyret.

– Jeg føler vi oppnår dette målet nå. I våre slakterier er det nå tilnærmet null avfall, alt blir brukt. Og for et tiår siden gikk halvparten til spille.

Stjernerestauranter som Maaemo og Noma har reinsdyr på menyen. Noma har servert både hjerte, hjerne og tunge av rein, mens Maaemo har servert brissel, som selges for langt over tusen kroner kiloet.