De siste årene har liberalismen rørt mye på seg, og i Norge spesielt i form av det relativt nye partiet Liberalistene, som ble etablert i 2014. Selv om det fortsatt er et mikroparti med vel 2 promille av stemmene, fikk det i 2021 sin første rikskjendis da tidligere Frp-topp Per Sandberg meldte seg inn.

Året før ble verdens første libertarianske mikronasjon, «Liberland», utropt på en øy mellom Serbia og Kroatia. Og kort etter forsøkte to ivrige Lindesnes-karer å etablere Nord-Europas første private by – i skauen i Agder. De to har kronerullet vel fem millioner kroner fra liberalister over hele verden for å kjøpe en gård på 1500 mål. Der er ambisjonen å bygge liberalistlandsbyen «Liberstad» under slagordet «A little piece of freedom», med egen valuta, etter modell fra privatdrevne bydeler i USA og India.

Avskalling etter Frps regjeringseksperiment

Foreløpig er det ingen nye hus eller hytter i Liberstad, men den er likevel et symbol på en ny norsk politisk subkultur, med mange ideer fra USA. Tradisjonelt kalles de liberalister, men mange bruker nå også ordet libertarianer. I Norge kan noe av årsaken til interessen for liberalisme være skuffelsen over hvor lite som ble forandret, selv om liberalistpartiet Frp kom i regjering i 2013 og satt i nesten seks år.

«Liberalister har i prinsippet oppnådd null siden Frp ble stiftet», skrev Ole Hoelseth, som byttet parti fra Frp til Liberalistene i 2016, mens han var kommunerepresentant i Sandefjord (han har siden byttet tilbake). Det samme sa Per Sandberg i 2022, selv som tidligere statsråd og nestleder for Frp.

– Det er de samme sakene som behandles nå, som da jeg gikk inn i aktiv politikk. Forenklingen vi ble lovet, uteblir. Det er fortsatt vanskelig for små bedrifter å drive, sier Sandberg.

Selv startet han med hotell- og bardrift i Halden og er blitt et trekkplaster for Liberalistene, som partiets mest kjente og profilerte medlem. For Sandberg var det skattespørsmålet som ble dråpen. Frp ønsker en flat inntektsskatt, men Liberalistene vil fjerne inntektsskatten.

– Det er trist å se hvordan koronakrisen fikk alle til å flokke til staten. I dag er 66 prosent av den norske økonomien i statens hender. Det er ren og skjær sosialisme. Selv Einar Gerhardsen mente dette ville være for mye, sier Sandberg.

Han tror strømkrisen, inflasjon og de skyhøye kostnadene som skaper vansker for private bedrifter, vil gi et gjennombrudd for partiet, som aldri har fått mer enn 6379 stemmer. Det var ved fylkestingsvalget i 2019, og tilsvarte en oppslutning på under 0,4 prosent av stemmene. Ved stortingsvalget i 2021 fikk Liberalistene 4520 stemmer.

– Alle partier må starte et sted. Vi er små nå, men det var også Frp og MDG en gang, sier Austin Rasmussen, medlem av Liberalistens landsstyre.

Skatt er tyveri

Men selv om dette mikropartiet er forholdsvis nytt, er ideen gammel. Det forklarer Raino Malnes, professor i politisk teori ved Universitetet i Oslo.

– Klassisk liberalisme er opptatt av eiendom, og at den som eier noe, har rett til å eie og forvalte det uten innblanding, sier han.

Den historiske linjen går via filosofer som Ludwig von Mises, Friedrich Hayek, Ayn Rand og Milton Friedman, tilbake til filosofen John Locke.

– Locke var opptatt av både frihet og eiendom, og moderne liberalister fokuserer på det siste, sier Malnes.

Skepsisen til staten deler liberalistene med ideologien bak anarkisme, men den regnes til venstresiden, fordi den vektlegger fordeling av eiendom i tillegg. Likevel er «minarkister» (minimal statisme) og «anarkokapitalister» (markedsanarkisme) en av mange merkelapper, noen vil også kalle dem høyresidens hippier.

Liberalismen blomstret også på 1970-tallet, som et slags motsvar til nettopp hippiene og venstre-sosialismen. «Bibelen» den gang var Robert Nozicks «Anarchy, State, and Utopia» (1974) med slagordet «Skatt er tyveri».

Rendyrkede liberalister forble en mindretallsfraksjon, men ideene fikk innflytelse langt utenfor bevegelsen selv.

– Ronald Reagans deregulering av markedet, under slagordet trickle down, at vekst for de rike kommer alle til gode, er nok den kraftigste effekten libertarianere har hatt på politikk i nyere tid, sier statsviter Malnes.

Liberalisme på norsk

Ideene har også hatt tilhengere i Norge, om enn i små kretser. Historisk gjelder det for eksempel enkeltpolitikere som Johan Ludwig Mowinckel i Venstre, som var statsminister i tre perioder, sist frem til 1935. Han sto for en standhaftig liberalisme i økonomisk politikk. Grupperingen Libertas, som eksisterte fra 1947 til 1988, ble stiftet for å være en motvekt til sosialdemokratisk ideologi, og omtales gjerne som en forløper til tankesmien Civita. Tidsskriftet Farmand, som utkom første gang i 1891 og ble lagt ned i 1989, fikk omfattende støtte av Libertas.

Partier som lener seg mot liberalismen, inkluderer Frp, Det Liberale Folkeparti, Fridemokratene og nå Liberalistene.

Et veiskille oppsto ved landsmøtet i Fremskrittspartiet i 1994, da mange av liberalistene brøt ut av partiet. Det husker Bent Johan Mosfjell, redaktør for nettavisen Liberaleren og en veteran blant norske liberalister.

Det som samler norske liberalister, ifølge Mosfjell, er ønsket om mer personlig frihet og mindre offentlige utgifter. Konfliktlinjene går på hvor radikalt man skal kutte utgifter og skatt, hvordan man skal legalisere rusmidler og hvor liberal innvandringspolitikk man skal føre.

– I Norge har vi hatt liberalisme siden 1814. Den norske Grunnloven er en av de mest rendyrkede frihetsgrunnlovene utenom den amerikanske, mener landsstyremedlem Austin Rasmussen – som opprinnelig er fra USA.

Han mener Norge beskytter individuelle rettigheter bedre enn de fleste andre europeiske stater, og bruker koronakrisen som eksempel, fordi norske myndigheter aldri innførte koronasertifikat til innenlands bruk.

Austin Rasmussen, medlem av Liberalistens landsstyre

«Små og skjøre blomster»

I USA er Rasmussen tilhenger av Det republikanske partiet. I Norge valgte han Liberalistene fordi det er et rent idéparti, ikke et talerør for særinteresser, og fordi partiet setter ideen om personlig frihet høyt.

– Grunnideen vår er at staten ikke skal styre hverken individene eller markedet. Ideen om frihet kan ikke tilsidesettes av et flertall. Det er medfødte, umistelige rettigheter, sier Rasmussen.

Han er ikke demotivert av dårlige valgresultater eller interne stridigheter i partiet, noe blant annet Morgenbladet har rapportert om.

– Vi tar de harde debattene, sier han.

Relativt sterk medlemsvekst de første årene førte til at man i 2017 kunne stille valglister i alle fylker. Riktignok har partiet ennå ikke fått valgt inn en politiker, men har hatt en vararepresentant i Asker og Hå kommune, foruten avhopperen i Sandefjord.

– Liberalistenes dilemma i Norge er å velge mellom småpartier som er konsekvent ideologiske eller større politiske partier som kan vinne stemmer.

Det sier Dag Einar Thorsen, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, og forfatter av en leksikonartikkel om liberalisme.

– Pragmatiske, resultatorienterte liberalister har søkt seg til «midten», til Høyre og Frp, hvor det er mulig å få til noe. Småpartier langt under sperregrensen trekker til seg en annen mennesketype, sier Thorsen.

Han ser partiet Liberalistene som små og skjøre blomster i veikanten, som de fleste går forbi.

– Per Sandberg ga dem nok et blaff av oppmerksomhet, men ikke så mye vind i seilene, sier han.

På samme måte sliter Liberstad med å etablere den frie og private byen de ønsker – siden det tross alt skjer innen rammene av en norsk kommune og skatterett. Ildsjelene bak har tilbakevist skattenekt, men har ikke latt seg intervjue eller gitt oppdatert informasjon om prosjektet på lang tid.

Konspirasjonsteoretikerne overtar  

Nå står imidlertid norske liberalister overfor en ny utfordring, og liberalistveteran Bent Johan Mosfjell sier at den kommer nedenfra. Han mener liberalist-miljøet, på godt og vondt, opplever et «før og etter sosiale medier».

– Sosiale medier sørger for at folk som tenkte likt om liberalisme finner sammen, men har også trukket til seg anti-establishment-folk som skader ideene. Tidligere var liberalistmiljøet preget av akademisk og intellektuell interesse, foredrag med de beste tenkerne, tidsskrift med saklig og moderert debatt. Nå er det flere med, men også mange som mener at ytringsfrihet er ytringsrett, og at enhver tanke skal komme på trykk, sukker Mosfjell.

Bent Johan Mosfjell, redaktør for nettavisen Liberaleren, er en veteran blant norske liberalister.

I egen avis Liberaleren må han blokkere «alt som lukter av konspirasjonsteorier».

– Det er forskjell på å være kritisk til staten som institusjon og å være paranoid mot staten og se for seg konspirasjoner. Mange av de nye som kommer til, antar at regjeringene vil dem vondt, og de betviler eksperter, ja til og med selve vitenskapen, sier han.

Koronakrisen vekket de mer konspiratoriske liberalistene og har gjort dem mer aktive, sier Mosfjell.

– Også jeg var uenig med Solbergs regjering i mye av koronahåndteringen, men jeg mener for eksempel ikke at hun bevisst ville befolkningen vondt.

AKP-ml og Steigan

– Konspirasjonsteorier er ikke nytt, men nå finner de hverandre på sosiale medier og skremmer vekk andre. I gamle dager sluttet vi bare å invitere dem. Nå er de en kritisk masse. Dette er en svært uheldig utvikling, sier Mosfjell.

Han tror mange potensielle sympatisører forsvinner når de møter liberalister som mener mennesker ikke har vært på månen, at Trump egentlig vant valget eller at vaksiner ikke virker.

Statsviter Dag Einar Thorsen påpeker at også det maoistiske, ytre venstre-partiet AKP m-l startet som et relativt moderat parti, men endte til slutt i konspirasjons-teorier og forberedelser til en sovjetisk invasjon av Norge (partiet var like kritiske til Sovjet som til USA). AKP m-l påvirket andre partier og foreninger, men slo aldri gjennom ved valg.

Om Liberalistene ikke makter å samle troppene og øke oppslutningen, risikerer de å gå samme vei.