Importerer fra USA. Noe har forandret seg i Olje-Norge når store petrokjemiske anlegg i Grenland i Telemark, som ble anlagt for å bearbeide gass fra Nordsjøen til plast og andre gassprodukter, bygger en kjempetank for å ta imot og lagre flytende naturgass, LNG – fra USA.

USA er på få år blitt verdens nye gassleverandør. Den nye utvinningsmetoden fracking har gjort at volumene øker kraftig. Det som kalles «fracking-revolusjonen» startet allerede i 2005 for gass og i 2008 for olje. Gassproduksjonen i USA økte med 25 prosent fra 2010 til 2014, og innen 2020 ventes USA å overta Russlands plass som verdens største eksportør av naturgass. Når LNG-teknologi – nedkjøling av gass, med det formål å lettere kunne frakte den – utvikler seg og blir vanligere, er det grunn til å tro at gassmarkedet, som i dag er regionalt, vil bli globalt, slik oljemarkedet er.

Fremskrivinger tyder på at amerikanerne kan bli verdens største oljeprodusent, foran oljeland som Saudi-Arabia og Russland.

Også oljen er gradvis i ferd med å «bli amerikansk» igjen. Den amerikanske oljeproduksjonen har siden 2008 gått fra tre millioner fat om dagen til åtte. Om noen få år forventes USA å tangere sin gamle oljerekord på ti millioner fat pr. dag. Fremskrivinger tyder på at amerikanerne kan, og antagelig vil, bli verdens største oljeprodusent, foran oljeland som Saudi-Arabia og Russland. Allerede i 2014 ble USA verdens største eksportør av diesel og flybensin, meldte det amerikanske tidsskriftet Foreign Affairs i 2014.

Ifølge beregningene tidsskriftet gjenga, kan USA i 2020 tjene 5 milliarder dollar på olje, mens oljeimport i 2011 ga 354 milliarder dollar i underskudd på handelsbalansen. Dette amerikanske sprintløpet inn på verdens olje- og gassmarked påvirker naturligvis både oljepris, gasspris og USAs posisjon i verden.

Paradigmeskifte. Hva har skjedd? Det korte svaret er fracking – nye metoder for utvinning av olje og gass fra skiferlag, som ble utviklet i USA tidlig på 1990-tallet. Frackingen går ut på å bore etter oljen og gassen horisontalt, sidelengs under bakken, i stedet for vertikalt, rett nedover. Deretter pumpes oljen og gassen ut ved å injisjere store mengder vann – og endel kjemikalier – i hullene som bores.

Dette gjør det mulig å utnytte mange små lommer av olje og gass og ikke bare de store feltene. Uttrykket drivverdige olje- og gassfelt har derfor fått en ny betydning. Fracking har sørget for at verdens gjenstående reserver er blitt en god del større.

Det er ikke noe nytt for geologene at enorme mengder olje og gass har «emigrert» vekk fra de store feltene og blitt sittende i steinformasjoner andre steder. Det som er nytt, er at det kan utvinnes. Og det finnes faktisk mer olje og gass i alle slike «småfelt» tilsammen enn i alle verdens gjenstående påviste oljefelt, som teller cirka 1,5 billioner fat.

Det finnes faktisk mer olje og gass i alle slike «småfelt» tilsammen enn i alle verdens gjenstående påviste oljefelt, som teller cirka 1,5 billioner fat.

«Dette er intet mindre enn et paradigmeskifte i fossil energi. For et tiår siden var «alle» enige om at amerikansk og vestlig produksjon – produksjon utenfor OPEC – var i et ugjenkallelig langsomt fall. Nå er dette totalt endret av fracking», skrev en av verdens fremste energianalytikere, Edward Morse i Citi, i Foreign Affairs i 2014.

Ifølge peak oil-teorien har verdens oljeproduksjon en topp, fra hvis det bare vil gå nedover, ettersom verdens olje er begrenset. Ekspertene er imidlertid uenig om når dette toppunktet vil nås eller om det allerede er nådd.

Morse mener frackingen vil fortsette å bre om seg.

«Glem peak oil», sier han. «Det vi kan møte i fremtiden, er peak demand på grunn av energieffektivisering, miljøbegrensninger og naturgass.»

Som innføring av PC. Morse får følge av en annen profilert energianalytiker, Philip Verleger, som mener fracking er en teknologirevolusjon sammenlignbar med innføringen av PC-en.

«Lavkostprodusenter som Saudi-Arabia vil svare på oppfinnelsen ved å sette prisene ned og holde dem lave i håp om at lave priser skal skvise frackerne ut av markedet over tid», sier Verleger, som har en doktorgrad fra MIT og er kjent blant annet for å ha forutsett oljeprisfallet i 1986 – og USAs fracking-revolusjon.

«Men», sa han i et intervju med The Wall Street Journal før jul, «hvis oljeprisen faller til under 60 dollar, blir olje så billig at fracking ikke lenger er lønnsomt. Det er blitt frackingens dilemma. Men samtidig med at oljeprisen har falt, har også kostnadene ved fracking falt. Dermed kan fracking sørge for at verden vil fortsette som den har gjort det siste årtusenet: vokse økonomisk takket være mer og mer energi tilgjengelig til en stadig lavere pris.»

Med mindre klimaspørsmålet setter en stopper for oljen.

Sol og vind blir taperne. Lav oljepris er godt nytt for alle som kjøper olje, men dårlig for oljens konkurrenter, blant annet sol- og vindkraft. Som den amerikanske kommentatoren Thomas Friedman i The New York Times skrev rett før jul, så var «2014 i ferd med å bli året da verden endelig var i stand til å svare på klimatrusselen» fordi «USA og Kina ble grønne, og solenergi var blitt billig». Han siktet da til den historiske avtalen mellom USAs president Barack Obama og Kinas president Xi Jinping i november 2014 om å redusere CO2-utslippene med en fjerdedel innen 2025 i forhold til 2005-nivået.

Men det var før oljeprisen plutselig falt. «Da det skjedde», skrev Friedman, «ble 2014 i stedet året da det var mindre sannsynlig enn noen gang at verden kom til å følge Det Internasjonale Energibyråets råd om å beholde fossile reserver i bakken.» Friedmans svar: Mer CO2-skatt.

Det foreslår som regel miljøorganisasjonene også, og mange av dem er sterkt bekymret for fracking.

«Skiferolje og skifergass topper reservene til fossilindustrien som allerede har mye mer på lager enn hva vi kan brenne, om vi skal beholde en levelig klode», sier Arild Skedsmo i miljøorganisasjonen WWF-Norge.

«Ifølge FNs klimapanel har vi allerede brukt opp to tredjedeler av et karbonbudsjett hvis vi vil unngå mer enn to graders global oppvarming. Det er meningsløst å bruke så mye ressurser på å utvikle teknologi for å utvinne fossile energiressurser når vi allerede har mye mer enn vi kan bruke», sier Skedsmo, og legger til at metanlekkasjene i fracking forsterker dette.

«Metan er 20 ganger så sterk som klimagassen CO2, og selv om økt forbruk av skifergass og skiferolje har senket USAs kullforbruk, gjør metanlekkasjer at klimagevinsten forsvinner», sier miljøverneren.

«For å utvinne skiferolje og skifergass kreves enorme arealer fordi man må bore tusenvis av hull, med tilhørende veier og rørledninger som invaderer naturen. Vannforbruket er enormt og kjemikaliene som brukes i prosessen, kan forurense grunnvannet.» Arild Skedsmo, WWF

Organisasjonen hans, både avdelingene i USA og Europa, er også bekymret for miljøpåvirkningen fra selve produksjonen.

«Miljøpåvirkningen fra denne type utvinning er veldig stor. For å utvinne skiferolje og skifergass, kreves enorme arealer fordi man må bore tusenvis av hull, med tilhørende veier og rørledninger som invaderer naturen. Vannforbruket er enormt, og kjemikaliene som brukes i prosessen, kan forurense grunnvannet», sier Skedsmo.

Kan fracking-vannet forurense? Miljøeffektene har slått ulikt ut. Fracking har gjort Canada til en av verdens store oljeprodusenter, men det er først og fremst i delstaten Alberta. En annen delstat, Quebec, har vedtatt forbud. Det har også delstaten New York i USA, samt Frankrike og – midlertidig – Tyskland. Og i California har det vært sterk motstand, ikke minst i april 2015, da delstaten innførte vannrasjonering for alle, men fracking-industrien ble unntatt. Det til tross for at fracking trenger 12 kubikkmeter vann pr. brønn, ifølge skiferselskapet Chesapeak Energy.

Grunnvann er en hovedbekymring. Det hevdes at væskene som pumpes ned i bakken, siger ut i grunnvann og forgifter befolkningen. Det finnes videoer av folk som tenner på springen sin og mener det skyldes fracking i området. En rapport fra 2011 fra Ground Water Protection Council, en forening av amerikanske delstatsinstitusjoner med ansvar for vannforvaltning, mente å kunne dokumentere grunnvannsforurensing fra fracking i Ohio og Texas. I slutten av mars ble det holdt en offentlig høring hos olje- og gasskommisjonen i Nebraska, USA, om å injisere spillvann fra fracking-operasjoner inn i avfallsbrønner i Sioux County. En lokal bonde serverte da kommisjonsmedlemmene vann utblandet med fracking-vann og utfordret dem til å drikke. Ingen ville.

Meningsmålinger viser at motstanden og støtten til fracking i USA er cirka 50–50. Noen delstater har sagt nei, og en del byer har lagt spørsmålet på vent.

Forbudt i Europa. Mange mener at fracking er veldig amerikansk – og at den store revolusjonen skiferolje- og skifergassproduksjonen har skapt i USA, ikke automatisk vil bli gjenskapt andre steder. USA har svært store deler av alle tilgjengelige skifergassreserver. Det amerikanske Energy Information Administration (EIA) har beregnet deres volum på drivverdige gassressurser til 567 billioner kubikkfot. Ifølge deres beregninger har imidlertid Kina den aller største reserven i verden, anslått til 1115 billioner kubikkfot. Europas drivverdige gassressurser er beregnet til 470 billioner kubikkfot, det vil si 6,5 prosent av totalen på verdensbasis på 7201 billioner kubikkfot. Polen (148 billioner kubikkfot) og Frankrike (137 billioner kubikkfot) har de største i Europa. Men Frankrike har altså forbudt fracking, og Polen har så langt ikke lykkes særlig godt. Også Bulgaria har forbudt fracking. Mange av selskapene som forsøker seg i Europa, klager over vanskelig geologi, manglende skattestimuli, for mye byråkrati og en fiendtlig innstilt befolkning og miljøbevegelse.

De eneste som så langt aktivt har oppmuntret til europeisk fracking, er britene (26 billioner kubikkfot). Et av de største britiske feltene er Bowland Shale nord i England. Optimistene tror dette feltet alene kan dekke 10 prosent av Storbritannias gassbehov de neste 50 årene, og finansministeren lettet skattene på gassleting og innførte en ny regel for å få det til. Enkelte landeiere vant frem med anklager om at energiselskapene driver «trespassing» (tar seg ulovlig inn på andres eiendom) når de borer sidelengs under bakken. Men regjeringen bestemte at energiselskapene ikke trenger å varsle alle berørte parter når boringen foregår under bebygde områder.

Kunne bare skjedd i USA. Regelverket for oljeleting er ganske unikt i USA. Mange mener fracking bare kunne blitt utviklet i USA – og ikke kommer til å spre seg særlig mye til andre land.

Oljeanalytiker i Nordea, Thina Saltvedt, er blant dem som ikke tror den amerikanske fracking-revolusjonen kan kopieres.

«I motsetning til tradisjonell oljeproduksjon, der markedet preges av store internasjonale og nasjonale selskaper og aktører, preges markedet for fracking av mange små selskaper som har klart å tilpasse seg de store variasjonene i geologien og dermed metodene og teknologien som brukes for å utvinne gassen og oljen også innenfor de ulike områdene», sier hun.

«I motsetning til tradisjonell oljeproduksjon, der markedet preges av store internasjonale og nasjonale selskaper og aktører, preges markedet for fracking av mange små selskaper som har klart å tilpasse seg.» Oljeanalytiker Thina Saltvedt

Saltvedt sier at store nasjonale selskaper er en grunn til at man ikke tror at Russland, som har store skifergassreserver (287 billioner kubikkfot), vil kunne anvende skiferpotensialet på samme fleksible måte som USA. Ei heller Kina: «I Kina er utfordringen at olje og gass i skifer rent geologisk ligger dypere under overflaten, i vanskelig tilgjengelige områder, langt fra eksisterende infrastruktur og forbrukerne», sier analytikeren.

Eier egen olje. En av dem som mener det samme, er amerikaneren Robert Hefner, sjefen for fracking-selskapet GHK Companies og forfatter av boken «The Grand Energy Transition». Han tror andre land vil slite med å kopiere den amerikanske suksessen, og nøkkelforklaringen er mineralrettighetene og den amerikanske energibransjen.

USA, mener Hefner, er det eneste sted der mineralrettighetene følger en eiendom, og USA er et av få land (foruten Australia, Canada og Storbritannia) der energisektoren består av mange små selskaper, i stedet for et par store, internasjonale eller statlige selskaper, slik vi kjenner bransjen fra blant annet Norge.

I USA eier nemlig en grunneier ikke bare jorden og alt oppå, men bakken og grunnen helt ned til, i teorien, Jordas kjerne.

Hefner bemerker noen av effektene av fracking, som han kaller en gudegave for USA. Ifølge ham har fracking ført til en renessanse for vareproduserende industri som stål, aluminium og kjemisk industri og skapt hundretusenvis av godt betalte middelklassejobber.

Han poengterer at den andre årsaken ligger i at landet har over 6000 olje- og gass-selskaper, som er små og i skarp konkurranse med hverandre. De får utfolde seg fritt – i motsetning til Europa og Asia, og for Europas del sterke miljølobby og «not-in-my-backyard»-holdning til oljeboring.

Derfor, mener Hefner, er det blitt drillet fire millioner olje- og gassbrønner i USA – mot 1,5 millioner i hele resten av verden tilsammen.

Billy-Bob’s Cajun Fracking. Frackingen ble til etter at det «enkle» oljeeventyret i USA forlengst var over. De mange små selskapene ble nødt til å «innovere eller dø». Betegnende nok kan frackingen spores tilbake til én person, George Mitchell og hans oljeselskap i Texas, som kom opp med den vesentligste innovasjonen i det som skulle bli fracking, nemlig horisontal boring. Så begynte han – og andre – å eksperimentere med måter å få olje og gass ut ved å injisere sand, vann og kjemikalier. Etter hvert falt prisen på metoden mens gassprisen steg, og i 2002 kjøpte det større selskapet Devon opp Mitchells selskap med den teknologi som fulgte med. Det enda større selskapet Chesapeake fulgte etter og vokste seg så større på gassproduksjon i USA enn selve ExxonMobil.

Doktorgradskandidat ved NTNU og start-up-hjelper Vetle Engelskbakk ved Kjeller Innovasjon, sier mange av de amerikanske selskapene i denne utviklingen spøkefullt er omtalt som Billy-Bob’s Cajun Fracking Service.

«De er små selskaper med 2–50 – gjerne lavt utdannede – ansatte, som får til resultater ved å ta stor risiko og ved hardt arbeid. Dette er noe av det som er bra med den amerikanske økonomien, at alle kan lykkes. Men man kan jo spørre seg om det ikke skulle kreves en slags sertifisering», sier han.

Oljeprisen. Fracking vil fortsatt påvirke verdens oljepris, men spørsmålet er bare hvor mye. Oljeanalytiker Thina Saltvedt sier volumene fra fracking er det som har overrasket olje- og gassmarkedet mest det siste tiåret. Hun tror imidlertid det kan komme miljøkrav til vannbruk og kjemikalier.

Mens «USA-optimisten» Hefner tror fracking-revolusjonen betyr slutten på 40 års OPEC-dominans, minner Saltvedt om at Midtøsten fortsatt, til tross for økt produksjon i USA, vil sitte på de aller største reservene de neste 15 årene.

«Likevel, det er klart det gir enormt utslag i verdensmarkedet når USA er blitt en av verdens største produsenter av olje og kommer til å bli det på gass. USA eksporterer ikke råolje pr. i dag, men Obama-administrasjonen har varslet om muligheter for økte eksportvolumer av amerikansk lettolje etter skiferboomen», sier hun.

«Jo mer eksport av lettolje fra USA, desto mer vil det kunne bli en konkurrent til vår nordsjøiske lettolje.»