Flyttes utenlands. Et cruise med Hurtigruten i nordnorsk midnattssol er kanskje den norskeste av alle reiser, men billettene booker man likevel fra Tallinn i Estland. På Hurtigrutens estiske bookingkontor, Hurtigruten OÜ, besvares telefoner fra hele verden på norsk, engelsk, fransk og tysk, og herfra sendes både Hurtigrutens fakturaer og reklamebrosjyrer ut.

«Vi har behov for mest mulig fleksible løsninger på bookingsiden. Derfor har vi samlet et kompetansemiljø i Estland som kan betjene mange markeder over flere tidssoner», sier kommunikasjonsdirektør Anne Marit Bjørnflaten i Hurtigruten om hvorfor Hurtigruten outsourcet deler av virksomheten sin til Baltikum, selv om det nordiske markedet betjenes fra et bookingkontor i Norge.

«Fordelene med å være i Estland er blant annet fleksible åpningstider», sier hun.

Tusenvis av bedrifter. Hurtigruten er ikke alene om å kjøpe inn tjenester i Baltikum. Også DNB, Color Line, Norwegian, Evry, Tschudi Shipping og Rieber & Sønn er blant bedriftene som allerede har lagt flere av sine kontorfunksjoner til Tallinn, Riga eller Vilnius. Ifølge Innovasjon Norges baltiske kontor er det i dag 1000 norskeide firmaer i Baltikum, foruten over seks tusen svenske og finske selskaper. Telefonoperatøren Netcom har for eksempel kundeservicepersonell i Latvia, og forsikringsgiganten Storebrand har lånesaksbehandlere i Litauen. De to siste årene har antallet ansatte i litauisk Storebrand økt fra 100 til 300.

Ifølge Innovasjon Norges baltiske kontor er det i dag tusen norskeide firmaer i Baltikum.

«Bare begynnelsen». På begynnelsen av 1990-tallet var det for det meste industriarbeidsplasser som flyttet fra Norge mot øst. Fabrikker ble lagt ned i Norge og åpnet igjen i Sentral- og Øst-Europa, der lønningene var lavere. Nå er det tjenester og service, for eksempel regnskap, inkasso, finans, lønnskjøring, grafikk, trykkeri og callsentre som ser ut til å stå for tur.

«Denne outsorucingstrenden er ny. Hovedårsaken til flyttingen av tjenesteytelser er kostnadsnivået i Norge. Vi har antageligvis bare sett begynnelsen på tjenesteemigrasjon», sier den norske forretningsmannen Bjørn Røang. Han har bodd i Latvia siden 1997 og grunnla det norsk-latviske handelskammeret i Riga. Nå ser han stadig flere norske kontorer legge tjenester til Latvia, et «lavkostland som er bare én eller to timers flytur unna».

«En regnskapsfører i Latvia koster rundt 10 500 kroner måneden – mot rundt 60 000 kroner i Norge», sier Røang.

Mirakelvekst. Aksjeforvalter Stig Myrseth i aksjefondet Dovre Forvaltning er enig med Røang. Dovre har selv outsourcet noen av sine «tallknusere», finansanalytikere, til et eget underkontor i Vilnius, der lønningene ifølge Myrseth bare er en sjettedel av norsk finansbransje.

Dovre har dessuten opprettet et aksjefond som kun investerer i Baltikum og Polen, et område Myrseth selv omtaler som «Nordøst-Europa». Selv om Ukraina-krisen i vår har kastet tvil og skygger, spesielt over Latvia-børsen, tror han balterne og polakkene vil gå en kraftig veksttid i møte det neste tiåret – på samme måte som Vest-Tyskland på 1950-tallet gikk fra å være krigsskadet økonomi til å bli en sterk industristat.

«Det blir et wirtschaftswunder i vår tid», sier Myrseth. «Baltere og polakker jobber hardt, med prøyssisk disiplin, og de har samme utgangspunkt som Tyskland, nemlig en høyt utdannet befolkning», sier han.

I de baltiske landene har henholdsvis 92, 88 og 89 prosent av befolkningen videregående utdanning. Det er høyere enn Norges 82 prosent, og langt over det franske, britiske og felles EU-snittet på rundt 70 prosent.

Veksten flater ut. I tillegg til høy utdanning har balterne og polakkene lav lønn. En gjennomsnittlig månedslønn i Polen er ikke på mer enn 7694 kroner, og fagforeningsgraden er på godt under 15 prosent i alle de tre baltiske land. Den lave lønnen, i sammenheng med høy utdanning og produktiv arbeidskraft, mener mange er en drivkraft for økonomisk vekst.

I fjor vokste Latvias økonomi med 4,1 prosent, Litauens med 3,3 og Polens med 1,6 prosent – til tross for kriseår i Europa ellers. Estlands økonomi vokste «kun» med 0,8 prosent på grunn av et økonomisk dårlig år i Finland, men hadde en vekst i 2012 på nesten 4 prosent og på over 9 i 2011.

«Veksten vil være høy i Baltikum og Polen helt til estiske lønninger nærmer seg finske, og de polske lønningene nærmer seg de tyske», tror Myrseth. Da vil veksten flate ut og bli like lav som den «nordiske normaltilstanden». Han mener Sør-Europa er den store kontrasten. Der har de relativt høye lønninger og et relativt lavt utdanningsnivå sammenlignet med Nord-Europa.

EU-lovverk. De norske bedriftene flagger altså ut – men de flagger det ikke særlig høyt, for ofte har de sine norske fagforeninger mot seg. Lovverket derimot har de med seg.

Tiina Link, direktør for Innovasjon Norges kontor i Estland, sier en serie nye EU-direktiver har myknet opp og gjort alle arbeidsplasser i EU og EØS mer mobile.

«I noen bransjer og områder er det vanskelig å rekruttere folk i Norge. Noen ganger er outsourcing til Baltikum en løsning på hvordan beholde konkurransekraft og lønnsomhet», sier Link som har sett mange store norske selskaper etablere tjenestesentre i Baltikum, blant annet innen finans, IT, transport og logistikk.

På sine nettsider trekker Innovasjon Norges baltiske kontor selv frem både «hardt arbeid», «lavt sykefravær» og «ønsket om å gjøre ting» som gode grunner til å kjøpe tjenester herfra. Det mener også Tor Bernhard Slaathaug i SIA Edda Jobs, et bemanningsselskap med base i Latvia.

«Pr. i dag er det rundt 10 000 latviere i Norge. Flere av disse ser nå etter gode og trygge jobber i hjemlandet», sier Slaathaug.

Fra å ta «latviske jobber» i Norge kan de samme latvierne komme hjem til «norske jobber» i Latvia – i alle fall så lenge «wirtschaftswunderet» virker.

«Det baltiske mirakelet».

Kuttpolitikk ga vekst i øst. Polen og de tre baltiske landene har hentet seg inn på rekordtid etter finanskrisen. Fra å være blant de hardest kriserammede statene i EU, er de i dag blant EUs mest voksende økonomier og nyeste medlemmer av eurosonen.

I 2009 gjennomgikk Estland og Latvia en nedtur i BNP som i prosenttall var større enn selv den store depresjonen i USA på 1930-tallet. BNP falt kraftig. To år senere, i 2011, var veksten igjen i pluss. I 2011 ble Estland medlem av eurosonen, og i år ble Latvia medlem.

Befolkningen godtok kutt. Én årsak til at Baltikum kom seg rask på føttene, var at de svenske storbankene, som sto bak mye av låneboblen som sprakk vinteren 2008, aldri trakk seg ut til tross for tap.

Den andre hovedgrunnen, mener mange, var at regjeringene og bedriftene svarte på krisen med massive kutt.

I Latvia ble alle offentlige lønninger kuttet med 20 prosent. Og blant annet måtte en lang rekke skoler og sykehus tåle store kutt. Landets valuta ble devaluert. IMF og EU måtte inn med kriselån. I Estland klarte man seg på egne reserver, men likevel ble lønningene kuttet jevnt over med 10–15 prosent både i offentlig sektor og i mange private virksomheter.

Tysk vs. fransk krisemedisin. «Regjeringene har bitt tennene sammen og gjennomført de nødvendige, barske oppstrammingene, og det er ganske beundringsverdig, når man tenker på hvor unge demokratier vi har med å gjøre», har den tidligere danske utenriksministeren Uffe Ellemann-Jensen sagt om krisehåndteringen.

«Det baltiske mirakelet» har fått mange til å påpeke at «den tyske krisemedisinen» – innsparing – virker. Blant dem er Forbes-kommentatoren Doug Bandow ved tankesmien Cato Institute i USA. Mens andre, som The New York Times-kommentatoren Paul Krugman, som støtter det «franske» svaret – stimulipakker – mener strategien er kortsiktig og snart vil slå tilbake på landene som bruker dem.