Utfasingen av industrijobber i vestlige samfunn skapte sosial turbulens og identitetskrise i mange tradisjonelle arbeiderklassemiljøer.
Om industrien i det hele tatt nå kommer tilbake, spås det å være i en gjennomrasjonalisert og automatisert utgave, med få arbeidsoppgaver for menneskelige ansatte.
Følelsen av å bli overgitt og ignorert – samt mangle en fremtid – har vært én viktig faktor i fremveksten av nye populistiske partier. Reaksjonen og motreaksjonen har polarisert ordskiftet og forvandlet det politiske landskapet.
Rødlistede kunnskapsyrker
Utviklingen ruller ubønnhørlig videre, og nå er det helt andre yrkessektorer som trues av utfasing. Kunstig intelligens er for lengst i gang med å erstatte ulike former for administrativt rutinearbeid, og flere kunnskapsbaserte jobber er allerede «rødlistet».
I juli publiserte Microsoft en oppdatert prognose, der 40 yrker ble rangert etter hvor mye dagens KI-verktøy allerede overlapper med de aktuelle arbeidsoppgavene. Det blir presisert at dette ikke nødvendigvis må føre til at yrket forsvinner, men det kan gjennomgå store endringer. Øverst eller nær toppen finner vi blant annet tolker og oversettere, historikere, salgsrepresentanter, skribenter og forfattere. Heller ikke statsvitere, matematikere, journalister og redaktører bør føle seg trygge, mener Microsoft.
Man kan krangle på vurderingen og grave frem motargumenter. Historikerne, for eksempel, vil garantert rope at «dette er et fortolkende fag!»
For en del kunnskapsarbeidere kan KI-revolusjonen dessuten bli en produktivitets-booster. Det generelle poenget er likevel glassklart:
Automatiseringen vil spise seg inn i yrkene til de universitetsutdannede.
Briten James Kanagasooriam, som til daglig er sjefanalytiker i researchfirmaet Focaldata, forventer at følgen blir en ny bølge med politisk populisme, denne gangen fra middelklassen. Detaljene i resonnementet presenterer han på sin Substack-side, The Political Whiteboard.
Middelklasserevolt i emning
Kanagasooriam baserer seg på forskningsstudier, rapporter og tallmateriale fra blant annet Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og det britiske utdanningsdepartementet. Hans «rødliste» toppes av ledelseskonsulenter og forretningsanalytikere, mens autoriserte og sertifiserte regnskapsførere kommer på tredjeplass.
«Høyinntektsbydelene i London kan stå overfor større problemer enn de aner», skriver han, og lister opp de fem valgkretsene hvor arbeidsstokken er mest utsatt for KI, blant annet Westminster og Wimbledon.
KI-effekten på arbeidsmarkedet kommer på toppen av andre negative trender. Lønnspremien som har fulgt med en universitetsgrad, er i fritt fall i Storbritannia. Studiegjeld med høye renter og tyngende satser på marginalskatt rammer millioner av nyutdannede. De yngre hvitsnipparbeiderne sliter i tillegg med skyhøye boligpriser i byene. Automatisering kan bli dråpen som får begeret til
å renne over for dem, og utløse en revolt i denne demografiske gruppen, mener analytikeren.
Han forventer at populismebølgen vil bli venstrevridd og viser til den franske økonomen Thomas Pikettys teorier om at høyt utdannede med dårlig råd har hatt en tendens til å bli venstreradikale. Mønsteret kan gjenta seg i årene som kommer.
Nietzscheansk bitterhet
Automatisering vil sannsynligvis oppløse forholdet mellom inntekt og utdanningsnivå. De velkjente indikatorene for høy og lav status stokkes om på.
I en slik situasjon føler alle seg som tapere, og bedre brennstoff kan ikke polariseringen få.
«Jord, rikdom, inntekt, kulturell makt, utdanning og jobbsikkerhet går ikke lenger i takt med hverandre. Man kan gjøre det bra på én akse, men mangle noe på en annen. Alt dette resulterer i et land der nesten alle velgere har tapt noe, eller føler at de har gått glipp av noe. Automatisering og eksponering for kunstig intelligens har skapt en ny kategori av privilegier, eller mangel på privilegier», skriver Kanagasooriam.
Tendensen kan fort forverre problemene de vestlige demokratiene sliter med, siden den gir grobunn for det den tyske filosofen Friedrich Nietzsche kalte ressentiment: en flerdimensjonal bitterhet eller harme, der misunnelse og hevnlyst inngår.
«Jeg kaller dette den ‘nietzscheanske fellen’», advarer Kanagasooriam.