«Afghanistans Islamske Emirat».  Bare måneder før de fleste internasjonale styrkene trekker seg ut av Afghanistan, spør mange seg om de afghanske sikkerhetsstyrkene er sterke nok til å sørge for sikkerheten i landet. Men hvordan står det egentlig til med hovedfienden Taliban?

Forhåpningene var store da Taliban sist sommer åpnet et kontor i Gulf-staten Qatar. Amerikanerne hadde forhandlet med Talibans representanter om spørsmål som kvinnesak og fangeutveksling. I spissen for Talibans forhandlere var Tayab Agha, en 37-åring som skal ha vært Taliban-lederen mullah Mohammed Omars personlige sekretær.

Nå skulle man få fart på fredsforhandlingene med opprørerne som har spredt død og fordervelse i Afghanistan siden de ble kastet fra makten i Afghanistan i 2001. Men slik skulle det ikke gå. Taliban-utsendingene fant det nemlig for godt å sette opp et skilt utenfor kontorbygningen der de bekjentgjorde at dette var kontoret til «Afghanistans Islamske Emirat».

Afghanistans president Hamid Karzai protesterte mot at Taliban skulle få bruke et skilt som signaliserte at de representerte staten Afghanistan. Han var heller ikke fornøyd med at Taliban heiste et flagg ved kontoret i Doha, som var identisk med det hvite flagget som Taliban brukte under deres styre i Afghanistan fra 1996 til 2001.

Forhandlingene som det ble stilt forhåpninger til, står i stampe siden begge sider nå avventer hvem som vinner valget i Afghanistan i april.

Taliban-kontoret ble stengt og er ikke blitt åpnet igjen siden. Forhandlingene som det ble stilt forhåpninger til, står dessuten i stampe siden begge sider nå avventer hvem som vinner valget i Afghanistan i april.

Krangelen om et skilt og et flagg er illustrerende for hvilken avgrunn det må bygges bro over før Taliban eventuelt vil legge bort våpnene. Den afghanske regjeringen startet forsøkene på å reintegrere Taliban på grasrotnivå allerede i 2004. Amerikanerne har vist interesse for forhandlinger med Taliban i hvert fall siden 2009, men svært lite er blitt oppnådd. Taliban har fremmet som et absolutt krav at de utenlandske styrkene skal ut av Afghanistan. USA ønsker å inngå en avtale med den afghanske regjeringen om at USA kan la 15 000 soldater stå i landet ut 2024.

«Det islamske emiratet fordømmer på det sterkeste slaveresolusjonen og erklærer at en slik ulovlig og verdiløs avtale ikke vil være til fordel for hverken de aggressive amerikanerne eller deres kriminelle underordnede», var Talibans kommentar.

Amerikanerne har presset på for at Hamid Karzai skal skrive under avtalen som tillater amerikanerne å bli til 2024, men Karzai mener det må bli opp til hans etterfølger etter valget i april. Amerikanerne mener dette truer hele deres fortsatte tilstedeværelse i Afghanistan.

«Å overlate Afghanistan til seg selv og ikke la noen soldater bli igjen etter 2014 vil være en katastrofe.» Robert Gates, tidligere amerikanske forsvarsminister.

«Å overlate Afghanistan til seg selv og ikke la noen soldater bli igjen etter 2014 vil være en katastrofe», sa den tidligere amerikanske forsvarsministeren Robert Gates på et frokostmøte som ble arrangert av The Christian Science Monitor 17. januar.

Taliban mindre aktive. Taliban har kjempet mot den nåværende afghanske regjeringen og de internasjonale styrkene i Afghanistan i 12 år og tusenvis av mennesker – det store flertallet av dem afghanere – er blitt drept i den nådeløse krigen. Opprørernes aktivitetsnivå har sunket noe de siste årene, men til tross for at over 8400 medlemmer av Taliban er blitt arrestert eller drept siden antallet amerikanske soldater i Afghanistan ble trappet opp i 2010, det såkalte «surge», så ser Taliban ut til hele tiden å ha klart å finne erstattere.

«Det er betydelig uenighet om hvorvidt det lavere aktivitetsnivået skyldes at opprørerne er svekket eller om de har gjennomført en taktisk tilbaketrekning. Jeg heller mot å tro at de har opprettholdt slagkraften ganske godt», sier Kristian Berg Harpviken, direktør for Fredsforskningsinstituttet PRIO.

Mangler tunge våpen. Akkurat hvor mange mann med våpen Taliban har, finnes det naturlig nok ingen offisiell oversikt over, men det dreier seg trolig om noen titusener, når man regner med samarbeidende opprørsgrupper, som Haqqani-nettverket og Gulbuddin Hekmatyars Hezb-e Islami. Mot denne opprørshæren står de afghanske sikkerhetsstyrkene, fordelt på 195 000 soldater i hæren og 157 000 politifolk. Men de er til dels dårlig trent og utstyrt sammenlignet med de internasjonale styrkene de skal erstatte.

«Vi har forsøkt å få våre internasjonale partnere til å forsyne oss med luftforsvar, tunge våpen, artilleri og pansrede kjøretøy», sa generalmajor Mohammad Zahir Azimi da han besøkte Brussel den 27. november 2013, ifølge Reuters.

En av grunnene til at amerikanerne og andre har vært tilbakeholdne, kan være bekymring over hvor utstyret kommer til å ende opp. Ammunisjon som sikkerhetsstyrkene får utlevert, blir solgt til Taliban eller overlevert som en slags avlat, i håp om at Taliban skal velge å la dem være i fred, skriver Institute of War and Peace Reporting. Viseguvernøren i provinsen Ghazni sier det først og fremst dreier seg om rifleammunisjon, men at også kjøretøy, generatorer og solcellepanel er blitt overlevert. Men manglene til tross, den afghanske hæren fortjener ikke nødvendigvis å bli dømt nord og ned på forhånd.

De siste sjefene for de norske styrkebidragene i Afghanistan har ment at de delene av den afghanske hæren som de har vært i kontakt med, har vært i stand til å gjennomføre operasjoner på egen hånd.

«De er ikke på nivå med norske styrker, men er såpass utstyrt og organisert at de kan slå tilbake et angrep fra Taliban», sier oberst Leif Petter Sommerseth i mediegruppen ved Forsvarets høyskole. «Om den evnen kommer til å være god nok i fremtiden, det tror jeg bare fremtiden kan vise.»

Bomber langs veiene. De internasjonale styrkene har hele tiden vært militært overlegne, men har likevel måttet tåle smertelige tap med over 3300 drepte og langt flere skadede. 15. januar døde en soldat fra de amerikanske spesialstyrkene. Daniel T. Lee (28) etterlater seg kone og en seks måneder gammel sønn. To dager senere gikk det enda verre da minst 21 mennesker, de fleste av dem utlendinger, ble drept da en restaurant i Kabuls ambassadestrøk ble angrepet. Det var et velorganisert angrep som Taliban har tatt på seg ansvaret for, ifølge The New York Times. Avisen rapporterer samtidig at det har gått enda verre for den afghanske hæren og politiet. Afghanske myndigheter opplyser at 2970 politimenn ble drept i 2012.

Opprørerne har satset på enkelte spektakulære angrep i byene, på målrettede likvideringer av personer med viktige stillinger og på bombeangrep, ofte langs veiene. 70 prosent av den afghanske hærens tap skyldes bomber langs veiene, ifølge en talsmann for den afghanske hæren. Så selv om opprørerne ikke har fullstendig kontroll i så store deler av Afghanistan, så har ikke myndighetene det heller.

Etter 2014 kan vi få en situasjon der forskjellige grupperinger kontrollerer forskjellige deler av Afghanistan, tror Harpviken. Taliban kan komme til å ta kontroll over områder i sør og i øst, der de står sterkt. At Taliban skal klare å vinne i hele landet, mener Harpviken er veldig lite sannsynlig. Vil da Taliban være villig til å forhandle? Det er det antagelig intern uenighet om i Taliban.

Å komme frem til en avtale som gjør slutt på krigen kan bli enda vanskeligere.

Publisert i Aftenposten 8. desember 2013. Oppdatert 20. januar.