På jakt etter svar. Russerne drikker nesten mest i verden, ifølge Verdens helseorganisasjon. Totalt drikker hver eneste russer 15,76 liter ren alkohol i året. Det gir dem en 4. plass på landlisten for alkoholbruk. Av de tolv første landene på listen er det bare et miniland, Andorra, som ikke var med i Sovjetunionens innflytelsesfelt. En internasjonal studie slo i 2001 fast at over halvparten av alle dødsfall i Russland i aldersgruppen 15–54 skyldes alkohol. I 2007 uttalte de russiske helsemyndighetene at alkohol står for rundt en åttendedel av alle dødsfall i landet.

Den prisvinnende britiske journalisten og Russland-kjenneren Oliver Bullough prøver i sin nye bok – «The last man in Russia And the struggle to save a dying nation» – å finne svaret på hvorfor russerne drikker seg ihjel. Han reiste landet på kryss og tvers og fant svaret i en prest.

«Da jeg bodde i Russland ble jeg veldig opptatt av nedgangen i den russiske demografien, at så få blir født og at russerne – først og fremst menn – dør veldig unge. Jeg ville finne en måte å fortelle denne historien på og lette etter de grunnleggende årsakene til det», forteller Bullough.

«Det begynte egentlig tidlig på 1960-tallet. Det blir ofte fremstilt som et post-Sovjet-problem men det begynte da. Da jeg gikk inn i den perioden, oppdaget jeg raskt at det finnes veldig få kilder fra den gang, det var Sovjetunion og streng sensur. Så jeg lette intenst i memoarer fra dissidenter, der fant jeg presten Fader Dimitrij Dudko. På 1960- og 1970-tallet skrev han omfangsrike dagbøker og prekener som handlet om alkoholisme, depresjon, aborter og alle de andre temaene som virket inn på den langsiktige livskraften til den russiske nasjonen. Så han ble den sentrale figuren i boken. Jeg reiste rundt i hele Russland til alle stedene han har bodd for å prøve og sette sammen livet hans. Via det prøver jeg å forstå hvorfor russere drikker seg ihjel.»

Fader Dudko blir et effektivt og presist bilde på selve Russland, hvem var han?

«Han er en ekte person, han blir en metafor for nasjonen. Han ble født i 1922 og døde i 2004, så hans levetid er omtrent parallell med Sovjetunionen. Han gjennomlevde alle de viktige hendelsene i Sovjetunionen. Han var bondesønn og var med på jordbrukskollektiviseringen, hvor bondeklassen ble destruert av Stalin. Faren hans og han selv ble sendt i straffeleir, i Gulag, han sloss mot tyskerne i annen verdenskrig. På 1960- og 1970-tallet, da forholdene var litt lettere, ble han en viktig stemme blant dissidentene i Russland. Mot slutten av 1970-tallet satte staten inn store ressurser på å knuse dissidentmiljøet og klarte det faktisk. Han ble behandlet forferdelig, og dessverre, som et resultat av det, forandret han mening og tok statens side. Det er en av grunnene til at jeg valgte ham, og ikke en mer kjent dissident, jeg ville ha en som ikke var en helt. I en totalitær stat så er det selvfølgelig slik at 99 prosent av folket samarbeider med staten på et eller annet vis, så jeg ville ha en som hadde blitt en kollaboratør. Han er en veldig human person, det er veldig trist det som skjedde med ham. Men alle kan forstå situasjonen han var i. Det er ikke noe håp i historien hans, men jeg tror det er noe med ham som alle kan forholde seg til.»

«Russiske menn lever kortere enn i Bangladesh, så befolkningen er truet fra to kanter. Folk dør unge og folk blir ikke født, så befolkningen synker drastisk fort.» Forfatter Oliver Bullough.

Så mange menn dør av alkoholisme at landet ikke klarer å opprettholde størrelsen på befolkningen. Er alkohol den eneste forklaringen?

«Det er to sider ved svaret, den ene delen er den lave fødselsraten, som Russland deler med flere vestlige land. Den andre er at folk ikke lever lenge. Russiske menn lever kortere enn i Bangladesh, så befolkningen er truet fra to kanter. Folk dør unge, og folk blir ikke født, så befolkningen synker drastisk fort. FN anslår at i 2050 vil det være 116 millioner russere, mot 143 i dag. Så i løpet av de neste 30 årene vil man miste en befolkning på størrelse med Canada. Det har aldri før skjedd i fredstid i noen nasjon, et slikt massivt tap av liv, og dette fører til store utfordringer i forhold til å opprettholde staten. Å ha nok statsborgere som betaler skatt, som graver ut kull og olje, som passer på grensene, hvor skal folk komme fra? Det er en uhyre komplisert fremtid. Det jeg ville få frem i boken er å vise den fortiden som skapte en slik usikker fremtid. Det er lett å si at det er alkohol, alle sier at det er alkohol som har skylden, og det er sant. Men folk drikker jo fordi de kan, de har en grunn til å drikke, og hvorfor en hel nasjon er blitt alkoholikere er et tegn på en dypere tragedie som man egentlig bare kan gjette seg frem til svarene på, fordi kildene ikke er der.»

«Det er lett å si at det er alkohol, alle sier at det er alkohol som har skylden, og det er sant. Men folk drikker jo fordi de kan, de har en grunn til å drikke, og hvorfor en hel nasjon er blitt alkoholikere er et tegn på en dypere tragedie.» Forfatter Oliver Bullough

I en periode under Gorbatsjov ble alkohol delvis kriminalisert og folketallet steg igjen, men det hadde ingen varig effekt?

«Det er antageligvis den mest vellykkede enkelthandlingen innenfor offentlig helsehistorie. Levetiden i Russland økte, fødselstallene eksploderte, det var utrolig. Problemet var at Gorbatsjov bare forbød alkohol uten å gjøre noe med de dypere, bakenforliggende årsakene. Så da restriksjonene ble opphevet [i 1987], drakk bare folk enda mer. Hvorfor drikker russerne? Russere har alltid drukket. Første gang man hører om russere i historien er at de fornekter islam fordi de drikker alkohol. Men før drakk de på helligdager og ved spesielle anledninger, nå drikker de hele tiden. Mitt argument i boken er at dette er et resultat av at Sovjet-staten atomiserte samfunnet, spesielt gjennom kollektiviseringen, og som ødela bondestaten og gjorde at folk mistet tilliten til hverandre. Hele samfunnet var gjennominfiltrert av sikkerhetstjenestene. Ingen kunne stole på noen, man kunne ikke leve normalt. Dette er en veldig foruroligende måte å leve på. Og det varte lenge, i nesten 70 år. Ingen annen totalitær stat har vart så lenge. Den skaden og effekten det hadde på et helt folk er veldig vanskelig å gjøre om. Det gjorde folk veldig mistroiske. Det er ikke naturlig for mennesker å være mistroiske, vi er sosiale dyr. Så det blir som å tvinge folk til å leve i fullstendig isolasjon hele tiden. Russland har store problemer med depresjon og psykiske lidelser, en enorm selvmordsrate og høye drapstall, og det er naturlig å se alt dette i sammenheng med alkoholforbruket.»

«Før drakk de på helligdager og ved spesielle anledninger, nå drikker de hele tiden.»

Hvorfor har ikke ting blitt bedre under Putin?

«Det finnes små tegn som gir grunn til optimisme. Protestene som foregikk før gjenvalget av Putin som president, er tegn på at en eller annen form for et anstendig samfunn er blitt skapt, spesielt i Moskva og St. Petersburg. Det kan være et positivt tegn at den nye post-Sovjet-generasjonen har lært seg måter å agere sammen på som deres foreldre ville fornekte. Det har skjedd små forbedringer, men ikke store. Når et problem som alkohol, har satt seg i en befolkning, så drikker alle hele tiden. Det er ekstremt vanskelig å stanse, nettopp fordi alle gjør det. Tenk deg at du er en liten gutt som vokser opp, du ser faren din drikke, alle gjør det, det er det som er normalt. Å gjøre noe med dette kommer til å kreve at folk igjen kan stole på hverandre. Men det krever også at regjeringen gjør noen dramatiske grep, som det ikke er noen tegn på at de er villige til. Gorbatsjov gjorde dette [ved å heve prisene kraftig og innføre salgsrestriksjoner], men som kjent mistet han også jobben sin, og hele landet brøt sammen. Det kan være en ganske dårlig politisk idé – hvis du vil ha en lang karrière – å nekte alle å drive med sin favoritthobby, som i Russland er å drikke seg full.»

Du har bodd lenge i Russland, lærte du noe nytt mens du skrev denne boken?

«Under arbeidet med boken reiste jeg rundt til en rekke landsbyer, små steder, Gulag-byer og andre plasser skikkelig langt ute i periferien, hvor du ikke treffer utlendinger, bittesmå landsbyer hvor absolutt ingen reiser. Og gjestfriheten deres er rett og slett ufattelig. Overalt er det det samme. Hvis du drar et sted og viser interesse for folk, så er de fantastiske. Jeg hadde det utrolig fint med å reise rundt og treffe folk, og jeg ble ordentlig glad i russere og Russland igjen, på en måte som jeg ikke hadde trodd. Jeg hadde trodd det skulle bli en veldig depressiv bok. Hvis du ser på mottagelsen og anmeldelsene av boken, så ja, det er en ganske fortvilende og deprimerende situasjon, men jeg ser det nesten ikke slik selv, for boken er full av kjærlighet til russerne og hvor nydelige de er. Flere har sagt til meg at det er vel ikke så farlig likevel, at en stat mister innbyggere, for det er for mange mennesker på jorden allikevel. Og jeg kan for så vidt se det logiske i det poenget, men for meg er det veldig trist at verden mister russere, for de er så fantastiske.»

«Deres nasjonalkultur er så full av absurditet, latter og gjestfrihet at det ville ha vært en stor tragedie hvis regjeringen ikke klarer å stoppe denne epidemien av alkoholisme før nasjonen er ødelagt.»