Norske strømkunder kan ikke forholde seg til bare én felles strømpris. Det er fordi det norske strømmarkedet er delt i fem prisområder med navnene NO1, NO2, NO3, NO4 og NO5, og de har ofte hver sin strømpris.

Slik har det vært siden 2010, men snart kan det også bli et sjette prisområde, NO6. For i desember i fjor sendte Statnett en formell søknad om å få utrede en mulig deling av det nordnorske prisområdet NO4 i to. I forkant av søknaden har de gjort en forstudie der de har kommet frem til at en oppdeling et sted mellom Rana og Ofoten vil kunne gi bedre ressursutnyttelse og riktigere strømpriser i Nord-Norge.

For i dag er Nord-Norge et problemområde for det norske strømsystemet. Det har kraftoverskudd sør for Ofoten, og kraftunderskudd på nordsiden. Det gjør at strømprisen til dels settes feil, og samtidig øker strømnettets driftskostnader.

Flaskehalser i strømnettet

Norge er delt i fem prisområder fordi strømnettet ikke har nok overføringskapasitet til å sende strømmen på tvers av landet. Prisområdenes grenser settes der det er flaskehalser i nettet.

Inndelingen i flere prisområder gjør det lettere for systemoperatøren Statnett å drifte strømnettet, og det bidrar til å holde nettleien lavere enn den ellers ville vært. Uten oppdelingen ville Statnett blitt nødt til å betale kraftprodusenter for det som på bransjespråket heter curtailment. På norsk kan det oversettes til nedregulering. Det vil si å betale kraftverk for å stanse eller redusere kraftproduksjonen.

Det må til dersom det produseres for mye strøm i et prisområde, uten at man klarer å sende strømmen ut. For strømnettet må til enhver tid være i balanse med like mye forbruk som produksjon. Når et prisområde har større kraftoverskudd enn det som kan overføres til andre prisområder, må man nedregulere. Det skjer av og til i driften av det norske strømsystemet, men det er ikke et utbredt fenomen.

I Tyskland og Storbritannia derimot, er nedregulering en betydelig kostnad. Der må de regelmessig betale vindkraftverk og andre kraftverk for å stenge sin produksjon som følge av at de ikke klarer å sende nok overskuddsstrøm fra nord til forbruket i sør. I Storbritannia utgjorde dette hele 500 millioner pund i 2025, eller omtrent 6,5 milliarder norske kroner. Denne kostnaden belastes strømkundene i form av økt nettleie.

Hvis Norge hadde hatt bare ett prisområde for hele landet, ville det gitt norske strømkunder økt nettleie på samme måte.

Flere ulemper

Det å dele Norge inn i flere prisområder har noen fordeler for driften av strømnettet, og dermed for størrelsen på nettleien. Samtidig kommer det også med noen ulemper.

Den mest merkbare effekten er at det vil påvirke strømprisen. Hvis Statnetts utredning ender med at prisområdet NO4 Nord-Norge blir delt i to, vil noen få høyere strømpriser mens andre får lavere. Det blir også større svingninger mellom lave og høye strømpriser.

I sin forundersøkelse har Statnett kommet frem til at en slik deling på kort sikt kan gi noe høyere lokale snittpriser i Nord-Norge, men at prisene over tid blir omtrent like i de to oppdelte områdene. Antagelsen baseres på at det kommer mye ny uregulerbar fornybar kraftproduksjon i form av vindkraft i den nordligste nye delen NO6.

Samtidig presiserer Statnett at det er mye usikkerhet knyttet til balansen mellom nytt strømforbruk og ny kraftproduksjon i årene fremover.

Ettersom mye av den regulerbare vannkraften er i den sørlige delen, er det grunn til å tro at prisene vil svinge mer i det nordligste området hvis Nord-Norge blir delt.

En annen ulempe med mange prisområder er at det blir vanskeligere å planlegge for fremtidige strømpriser. For selv om strømprisen i utgangspunktet settes i det såkalte døgnmarkedet, er det også et finansielt fremtidsmarked der strømprisene settes for neste måned, kvartal og år.

Fremtidsmarkedet får ofte kritikk for å være spekulanters lekegrind, men er viktig for å sikre fastpris til industrien. Med mange prisområder blir det vanskeligere for markedet å sette riktig pris på slike avtaler.

Langvarige prisforskjeller

Historisk sett har strømprisene vært relativt like på tvers av prisområdene. Før 2021 var det kun i 2008 og 2010 at prisforskjellene ble regnet som store. Da skilte det 5–10 øre/kWh på årsbasis.

De siste årene er prisforskjellene markant større. Fra 2021 til 2025 har forskjellen mellom dyreste og billigste prisområde ligget på mellom 31 og 187 øre/kWh. Sistnevnte var riktignok i energikriseåret 2022, men prisforskjellene har vært store også etter det. Så langt i 2026 er prisforskjellen cirka 45 øre/kWh, og det er ingenting som tyder på at prisforskjellene blir mindre fremover.

For selv om det er teoretisk mulig å redusere både prisforskjellene og antall prisområder, er det både dyrt og tidkrevende. I praksis er det bare én løsning: mer nettkapasitet. Det krever store investeringer i nytt, og ofte upopulært, strømnett.

Regningen for det belastes nettleien.