Grace Gathoni ser ned på mobiltelefonen. Meldingen ligger der fortsatt.
«Jeg elsker deg».
Hun svarte med én gang. «Jeg elsker deg også».
Deretter ble det stille. Meldingen hennes forble ulest.
Det var 19. november i fjor, bare noen uker etter at ektemannen Martin Macharia Mburu hadde reist fra Kenya til Russland. Han hadde fått høre, via en barndomsvenn i Nairobi, at det fantes arbeid der. En sjåførjobb skulle gi familien en ny start.
Hjemme i Nairobi var tilværelsen blitt stadig mer usikker. Jobbene som sjåfør kom sjeldnere. Minibussen han kjørte, en matatu, sto i fare for å bli solgt, og økonomien var presset. Russland fremsto som en mulighet han ikke hadde råd til å si nei til.
– Han sa at livet skulle bli bedre. At han skulle komme tilbake med penger og bygge små utleiehus, sier Gathoni.
Rett til fronten På mobilen viser Grace Gathoni et bilde av ektemannen Martin Macharia Mburu i russisk militæruniform (t.v.). Han hadde reist til Russland for det han trodde var sivilt arbeid som sjåfør. Bildet ble sendt kort tid etter ankomst til Russland.
Død ved frontlinjen
21. oktober forlot Mburu Kenya. Noen dager senere fikk Gathoni en melding hvor han skrev at han var blitt tvunget til å signere en kontrakt på russisk. Han fortalte at de hadde fått tre dagers militærtrening og befant seg i skogen.
– Jeg ble redd. Han hadde ingen erfaring med våpen eller krig, sier hun.
Kort tid etter skrev han igjen. Denne gangen var han tydelig fortvilet.
– Han sa at de skulle sendes til frontlinjen i Ukraina. Så ba han meg om å be for ham.
Et par uker senere ringte en nabo og ba henne skru på TV-en. Et nyhetsinnslag viste en død mann på bakken. Ukrainske soldater hadde identifisert ham som Martin Macharia Mburu.
Gathoni har fortsatt ikke fått se kroppen.
– Jeg aner ikke hva som har skjedd med ham etterpå. Jeg vil bare få ham hjem, sier hun.
Et tydeligere mønster
Mburus historie er ikke unik. Den inngår i et stadig tydeligere mønster i Russlands krig mot Ukraina: Unge menn fra Afrika reiser til Russland i troen på sivilt arbeid, men ender opp i russisk militærtjeneste.
| Fakta |
Rekruttering av utenlandske soldater> Russland har siden 2023 systematisk rekruttert utenlandske statsborgere til krigen i Ukraina, først fra India og Nepal, senere fra Sentral-Asia og Afrika. > Rekrutteringen skjer ofte gjennom mellommenn og uformelle nettverk, både lokalt og via sosiale medier som Telegram, Whatsapp og Facebook. > Mange rekrutter lokkes med løfter om sivil jobb, høy lønn eller russisk statsborgerskap, men ender i militærtjeneste. > Ukrainske myndigheter anslår at minst 1400 personer fra rundt 36 afrikanske land har kjempet på russisk side. Tallene antas å være underrapportert. > Ifølge Institute for the Study of War (ISW) er rekrutteringen en del av Russlands forsøk på å kompensere for store tap av personell. > FN og Human Rights Watch har advart om at mange tilfeller av rekruttering kan oppfylle kriterier for menneskehandel. Russland avviser anklagene. Kilder: Reuters, BBC, Al Jazeera, ISW, Human Rights Watch, FN (OHCHR)
|
Ifølge kenyanske myndigheter kan over 200 kenyanske borgere ha blitt rekruttert. Samtidig er mer enn 600 ulovlige rekrutteringsbyråer nylig stengt i landet.
Lignende saker er rapportert fra blant annet Ghana, Mali og Tanzania. I Sør-Afrika har Duduzile Zuma-Sambudla, datter av tidligere president Jacob Zuma, gått av som parlamentsmedlem etter anklager om å ha lurt minst 17 menn til å slutte seg til russiske styrker. Hun avviser anklagene, men blir etterforsket av politiet.
Ukrainske myndigheter anslår at minst 1400 personer fra rundt 36 afrikanske land har sluttet seg til russiske styrker. Tallene er fra november og antas å være kraftig underrapportert.
Lurt som idrettsutøver
Vi møter «Andrew», som ønsker å være anonym av hensyn til sikkerheten, på en kafé i Thika, like utenfor Nairobi. Han har sterke smerter og beveger seg sakte mellom bordene. For bare noen måneder siden var han spiller på Kenyas basketballandslag.
Andrew forteller at han, som mange andre idrettsutøvere i landet, hadde vansker med å forsørge seg gjennom sporten.
Da en venn tipset ham om et rekrutteringsbyrå i Nairobi som hevdet å ha kontakter med russiske basketballklubber, ble han nysgjerrig.
– De sa at jeg skulle få spille profesjonelt og tjene 350 000 shilling i måneden (rundt 25 000 kroner, red.anm.). I tillegg skulle jeg raskt få russisk statsborgerskap, sier han.
Kort tid etter ankomsten til Russland ble han tatt med til en treningshall, og dagen etter fikk han prøvespille.
– Jeg gjorde mitt beste. Etterpå sa de at de var fornøyde, og at jeg var kvalifisert.
Han fikk lagt frem et kontraktsdokument på russisk – et språk han ikke forsto. Men Andrew var sikker på at han hadde fått jobben som toppspiller og signerte uten å nøle.
Like etter ble han fraktet til en militærleir. Der fikk han uniform, våpen og grunnleggende instruksjoner.
– Da forsto jeg at alt var en løgn. Jeg var redd og ville reise hjem, men det var for sent, sier Andrew.
Han ble sendt til frontlinjen i Ukraina uten militær erfaring. Der møtte han mange andre menn i samme situasjon.
– Det var soldater fra mange forskjellige land, og jeg møtte mange fra Afrika. Ingen av dem hadde tidligere erfaring med våpen, men de sto der klare til å drepe, sier han.
Andrews historie er lang og skremmende. Han ble alvorlig skadet da han ble truffet i et droneangrep.
– De (russiske soldater, red.anm.) spurte om jeg kunne gå, og jeg måtte lyve. Folk som er for skadet til å kjempe, blir skutt på stedet, forteller han.
Andrew overlevde, men lever i dag med varige skader. Kona hans hjemme i Kenya ble tvunget til å selge familiens bil for å kunne kjøpe en flybillett til ham så han kunne komme seg hjem.
Andrew ser ned på hendene sine. Han blir stille.
– Jeg skulle være den som forsørget familien. Nå klarer jeg knapt å ta vare på meg selv. De stjal drømmene våre, sier han.
Merket for livet Basketspilleren «Andrew» fikk blant annet hånden ødelagt i et droneangrep i krigen mot Ukraina. Han ble lokket til Russland med løfter om jobb som profesjonell basketballspiller. Av sikkerhetsgrunner ønsker han å være anonym.
Stor arbeidsledighet
En mann vi kaller «Peter» driver en rekrutteringsvirksomhet i Nairobi. Også han ønsker å være anonym av sikkerhetsgrunner. Kontoret hans er fullt av arbeidssøkende.
– Arbeidsløsheten er høy. Folk er desperate. Når du lover penger og jobb i utlandet, slutter mange å stille spørsmål, sier han.
Peter var selv nær ved å reise til Russland. Han hadde billett via Uganda og kontakt med russiske mellommenn.
– De snakket om opptil 18 000 dollar i belønning og en månedslønn på rundt 2500 dollar.
Advarer mot å reise til Russland «Peter» driver et jobbformidlingsbyrå i Nairobi. Han var selv på vei til å reise til Russland, men trakk seg i siste øyeblikk. I dag sier han at han forsøker å hindre andre i å reise. Av sikkerhetsgrunner ønsker han å være anonym. Alle foto: Sofi Lundin
Men Peter ble skeptisk når venner som hadde reist, sluttet å svare. Ingen kom tilbake med pengene de var blitt lovet. Ifølge Peter tilbys de som aksepterer frontlinjetjeneste, en engangssum på rundt 12 000 dollar. Nekter de, reduseres beløpet kraftig, og det blir ofte utbetalt til kontoer kontrollert av mellommenn.
I dag forsøker han å advare andre mot å reise.
– Det er ren utpressing. Enten risikerer du livet, eller så får du nesten ingenting. Russland er ikke et jobbland. Det er en ren felle!
Lures til Russland En stor del av rekrutteringen skjer via chatteapper som Telegram. Over vises en samtale mellom «Peter» og en russisk rekrutterer om en reise til Russland. Alle foto: Sofi Lundin
Behov for soldater
Ukrainas ambassadør i Kenya, Yurii Tokar, bekrefter bildet.
– Dette startet i 2023 med Nepal og India, det fortsatte i Sentral-Asia og har nå nådd Afrika. Mønsteret er det samme, sier han.
Ifølge Tokar skyldes rekrutteringen Russlands store tap i krigen.
– De mangler soldater og utnytter økonomisk sårbare mennesker. Mange forstår ikke hva de signerer før de står på russisk jord.
Velkjent problem Ukrainas ambassadør i Kenya, Yurii Tokar, advarer om hvordan mennesker lokkes til Russland med falske jobbtilbud og deretter sendes til frontlinjen i krigen mot Ukraina.
Han omtaler systemet som svært farlig, der uskyldige mennesker blir utnyttet. Han sier at Russland foretrekker utenlandske soldater i frontlinjen.
– Utlendinger innebærer mindre politisk risiko for Russland. Når de dør, er det færre som stiller spørsmål.
Skrinlagte planer Grace Gathoni er utenfor familiens lille hjem i Nairobi. Ektemannen Martin Macharia Mburu hadde planer om å pusse opp huset og bygge på med pengene han trodde han skulle tjene i Russland.
– Pappa kommer snart!
Hjemme hos Gathoni leker to av parets fire barn på gulvet. Det er januar, og skolepengene skal betales. Mburu var familiens eneste forsørger, og Gathoni er dypt bekymret for fremtiden.
Men akkurat nå er det én ting som betyr mer enn alt annet: å få ektemannens kropp tilbake til Kenya.
– Jeg vil bare få ham hjem, slik at vi kan gi ham en verdig begravelse og gå videre, sier hun.
Brutalt revet bort Grace Gathoni er sammen med de to minste av parets fire barn i hjemmet deres i Nairobi. Familien står nå uten forsørger etter at Martin Macharia Mburu døde i krigen i Ukraina. Alle foto: Sofi Lundin
De yngste barna er fire og syv år gamle og vet ingenting om hva som har skjedd med faren deres.
– Barna kommer ofte til meg og sier: «Mamma, ring pappa! Kommer han ikke snart hjem?» Jeg har ikke hjerte til å fortelle dem at pappaen deres er død. I stedet svarer jeg: «Pappa kommer snart.»
Gathoni tar opp mobilen og åpner meldingsloggen igjen. Hun har lest ektemannens siste melding tusener av ganger.
«Jeg elsker deg.»