«Flamme, sigarpipe, sommerferie.» Ordene skal oversettes til fransk, og rundt bordet høres latter. To unge kvinner – én fra Frankrike, den andre fra St. Hanshaugen i Oslo – spiller det flerspråklige brettspillet «New Amigos» på Tøyen bibliotek på hovedstadens østkant.

Det summer også spanske, engelske og norske gloser i lokalet. Bak den lille kafédisken står Viacheslav fra Ukraina og serverer kaffe. Ved bordet bortenfor spiller fire av landsmennene hans sjakk med en ansatt.

Utenfor bibliotekets glassvegger går solen ned bak høyhusene i brun teglstein. Barn på sparkesykler suser forbi på det bilfrie torget. To venner har slått seg ned på en benk med hver sin is.

For en tilfeldig forbipasserende er dette kanskje bare et hverdagslig bybilde. Men det representerer noe langt mer. Det kan rett og slett ha avgjørende effekt på folks liv. Arkitektur, grøntområder og sosiale møteplasser påvirker nemlig hvordan vi har det – både mentalt og fysisk.

Kan forsterke psykisk uhelse

– Vi har lenge visst at det å bo i by er forbundet med økt risiko for psykiske helseplager, sier psykologspesialist og forsker Sofie Ragnhild Aminoff ved Oslo universitetssykehus.

Hun viser til økt forekomst av både depresjon og psykoser i urbane områder, og trekker frem ensomhet og utenforskap som en vesentlig faktor, spesielt for psykoselidelser.

– Det som ofte omtales som vår tids folkesykdom – ensomhet – kan oppleves særlig belastende i bymiljøer der man er omgitt av mennesker. Ensomhet er sterkt knyttet til dårlig folkehelse, både psykisk og fysisk.

Aminoff viser til at fagmiljøer allerede på 1930-tallet begynte å interessere seg for sammenhenger mellom urbanitet, migrasjon og psykisk helse. Den gang mente man ofte at utfordringene lå hos individene selv. I dag tenker man annerledes.

– Nå ser vi heller på hvordan selve flyttingen kan være en belastning, og på hvordan livet er der du kommer. Det handler om hvordan man blir tatt imot og hvilken plass man får i samfunnet.

Komplekse samspill

Å være synlig annerledes fra majoriteten, kulturelt, sosialt eller språklig, kan gjøre en ekstra sårbar, understreker Aminoff, som selv har flyttet fra Sverige til Norge. Mottagelsen fra omgivelsene har stor betydning for hvordan man mestrer overgangen til et nytt sted.

Samtidig finnes det ikke et entydig svar på hvorfor psykiske lidelser er mer utbredt i byer. Ifølge forskeren er det et komplekst samspill mellom genetiske faktorer og sosiale og miljømessige forhold. Flere studier tyder også på at det urbane miljøet kan påvirke hjernen direkte – gjennom støy, overbelastning og sosialt stress. Har man en genetisk sårbarhet for for eksempel psykose, kan det komplekse og intense storbylivet bli en ekstra belastning. Forskning viser også en sammenheng mellom byliv og økt forekomst av fysiske helseplager som hjerte- og karsykdommer, enkelte kreftformer og allergier.

Også fysisk helse påvirkes

Men bylivet har også sider som kan fremme både psykisk og fysisk helse.

– Byen gir tilgang til kultur, mat fra hele verden og større rom for å utforske identitet og tilhørighet. For mange kan det være lettere å utfolde seg kreativt i urbane miljøer. I tillegg gir nærheten til spesialisthelsetjenester, som sykehus og akuttpsykiatri, raskere tilgang til hjelp – noe som i seg selv kan være helsefremmende, sier Aminoff.

Hun understreker at det finnes mange konkrete tiltak som kan redusere belastningene ved byliv – og at vi, med dagens kunnskap, kan planlegge og utvikle byer som faktisk fremmer god folkehelse.

– På samme måte som vi vet at støy og kompleksitet kan være belastende, vet vi at grønne omgivelser og sosial infrastruktur har motsatt effekt. Solid forskning viser at mennesker som bor nær grønne områder, har lavere dødelighet og bedre psykisk helse. Naturen gir rom for restitusjon og positive sanseopplevelser – noe som kan ha stor effekt i møte med byens øvrige påkjenninger.

Grønt ikke nok – folk må kunne bli boende

At dagens byplanlegging i økende grad vektlegger natur og grønne omgivelser, er dermed et viktig skritt i riktig retning. Og hos de store arkitektkontorene er begreper som «biomangfold», «sosial infrastruktur» og «naturbaserte løsninger» blitt gjengangere de siste årene.

Men hvis målet er bedre psykisk folkehelse, holder det ikke med vakker landskapsarkitektur alene, ifølge Arild Eriksen. Han er arkitekt og fikk Oslos miljøpris i 2024 som «Årets grønne innbygger».

Gjennom arkitektkontoret sitt Fragment har han utviklet alt fra mobile grøntområder til kunstnerboliger og appen «Sanke», som fremmer kunnskap om spiselige nyttevekster i byen.

Eriksen har også bakgrunn som husokkupant på slutten av 1980-tallet – og han har fortsatt et kritisk blikk på dagens byutvikling.

– Det hjelper lite med grønne torg og lekker arkitektur hvis du ikke vet om du får bli boende neste måned, sier han.

– Før bygget vi nabolagene sammen. Nå overlates byene hovedsakelig til noen få store eiendomsutviklere, og særlig de mest vanskeligstilte som leier, skyves rundt som brikker i et uforutsigbart utleiemarked. Mange opplever maktesløshet i sitt eget nærmiljø.

Stabilitet og tilhørighet

Land som Sverige, Danmark, Tyskland og Spania har langt større variasjon i boligmodeller enn Norge. Der finnes både bygg- og bofellesskap, og i motsetning til her hjemme har de fleste av disse landene en lovregulert utleiesektor. Arkitekt Arild Eriksen mener det handler om politiske prioriteringer:

– Det er ikke en naturlov at halve inntekten skal gå til bolig. En ikke-kommersiell utleiesektor ville gitt stabilitet for leieboere, men også gode vilkår og lave boligkostnader for kunstnere, oppstartsbedrifter, sykkelreparatører, skomakere, møbelsnekkere og mange flere i fremtidens grønne næringsliv.

Arkitekten mener forutsigbarhet og mulighet for medvirkning er avgjørende for å forebygge psykisk uhelse. Når mennesker får delta i utformingen av sine omgivelser, også i hvordan byggene skal se ut, skapes det en form for forankring og eierskap som gjør det mulig å engasjere seg i nærmiljøet. Først da, mener han, kan byer bli bærekraftige – også for hode og hjerte.

Eriksen har lenge vært en tydelig stemme for økt satsing i lavinntektsområder. På spørsmål om prestisjebygget Deichman Bjørvika, hovedstadens nye hovedbibliotek, er han klar:

– Slike samlende institusjonsbygg kan være viktige, men de kan aldri erstatte lokale satsinger – som nærbibliotekene. Det er der fellesskap og demokrati bygges.

Biblioteket som psykososialt nav

Koordinator for lokalbibliotekene i Oslo, Mats Niklas Brattlie, deler synet på biblioteket som noe langt mer enn et sted for bøker. Deichman har de siste 10–15 årene pusset opp samtlige lokalbibliotek i byen og vært med på å redefinere hele bibliotekbegrepet – en innsats som har fått internasjonal oppmerksomhet.

– Litt forenklet kan man si at vi har gått fra å være et hus for bøker til å bli levende kulturhus for folk. Det har vært avgjørende at det har eksistert en politisk vilje til å satse på bibliotekene, med politikere som har sett hvor viktig rolle de kan spille i lokalsamfunnet, sier Brattlie.

Han beskriver biblioteket som «et tredje sted» – et rom som hverken er hjem eller arbeid, men et offentlig og inkluderende fellesrom der mennesker møtes som likeverdige borgere. Et sted hvor man kan være uten å måtte kjøpe noe. Uten krav.

– I en storby er lokalbiblioteket kanskje den viktigste møteplassen vi har. Her blir du sett. Du kan låne litteratur, møte naboene dine, delta på et arrangement, starte noe eget – eller bare være til stede. Alene, eller sammen med andre.

Og for Oslo-boere på jakt etter en ny og gratis aktivitet, kan det absolutt lønne seg å ta en titt på aktivitetsoversikten til byens biblioteker. Gjennom tett samarbeid med lokale initiativer og frivilligsentraler har bibliotekene utviklet et imponerende mangfold av tilbud.

Her finner man alt fra søvnkurs, lesesirkler og demokrativerksteder til inkluderingsprosjekter og språktreningsgrupper. Det arrangeres foredrag, reparasjonsverksteder, dyrkingskurs og brettspillkvelder – og bibliotekene legger også aktivt til rette for at brukerne selv kan starte egne kurs og samlinger, for eksempel i arabisk, tegning eller andre interessefelt.

Bibliotekene har også tilbud rettet spesielt mot psykisk helse, og på flere av bibliotekene er det mulighet for å lage mat sammen, eller servere mat i forbindelse med arrangementer.

Frivillighet som helseforebygging

Men bibliotekene er ikke bare steder for aktivitet og deltagelse – de legger også aktivt til rette for frivillig innsats. Det er et viktig grep, for forskning viser at frivillig arbeid har en tydelig positiv effekt på psykisk helse. Det å delta i noe gir verdi, men det å bidra – å være den som gir – kan ha enda større betydning for opplevelsen av identitet og tilhørighet.

Anna-Sofie Ekendahl-Dreyer, teamleder for frivillighet og aktivitet i bydel Gamle Oslo, er tydelig på hvor avgjørende frivillighet kan være.

– Gjennom frivilligsentralene og samarbeidet med bibliotekene bygges nettverk, mennesker inkluderes, og mange finner veien videre – enten til arbeid, nye relasjoner eller meningsfull hverdagsaktivitet.

New Amigos og New Love

For noen kan frivillig engasjement åpne dører man ikke engang visste fantes. Tilbake på Tøyen bibliotek er det nemlig ikke bare lukten av kaffe og nye vennskap som brer seg – for enkelte har biblioteket også lagt grunnlaget for kjærlighet.

IT-medarbeider Erlend Kvam Walding fra Tøyen og interiørdesigner Lina Zvehintseva fra Ukraina forteller med et smil hvordan de møttes gjennom brettspillkveldene arrangert av Tøyen frivilligsentral i bibliotekets lokaler. I dag er de samboere – og bor snaue 200 meter fra biblioteket.

Gjennom spillkveldene med «New Amigos» har de også fått et stort nettverk og flere nære venner, som ikke bare har vært med hjem på middag, men også blitt med på hytteturer til Nesodden.

Lina, som nylig har fullført introduksjonsprogrammet etter å ha kommet til Norge som flyktning fra krigen i Ukraina, forteller hvor avgjørende bibliotekets tilbud har vært for hennes integrering.

– Jeg ble veldig overrasket over at jeg skulle finne mitt nettverk gjennom frivilligsentralen sitt tilbud her på biblioteket. Alle har vært så hyggelige. Jeg føler virkelig at jeg kan være meg selv og slappe av med «New Amigos», sier hun.

Bibliotekbruk gir bedre helse

> En rapport fra Arts Council England dokumenterer en tydelig sammenheng mellom bibliotekbruk, bedre helse og reduserte helsekostnader.

> Etter å ha kontrollert for andre faktorer, fant forskerne at regelmessig bruk av bibliotek er forbundet med en 1,4 prosent økt sannsynlighet for å rapportere god generell helse. Det høres kanskje lite ut, men i et folkehelseperspektiv har det stor betydning.

> Denne helsegevinsten reduserer behovet for legebesøk. Estimerte besparelser for det britiske helsevesenet (NHS) er på 1,32 pund pr. person pr. år. Når dette regnes ut på nasjonalt nivå, utgjør det omtrent 27,5 millioner pund i årlige besparelser.

Kilde: «The Health and Wellbeing Benefits of Public Libraries», Arts Council England

Bærekraft på norsk byutviklingsagenda

> Grønn arkitektur og sosial bærekraft står høyt på dagsordenen i norske byer, og det planlegges nye byparker både i Stavanger og Bergen.

> I Stavanger bygges Lervigparken, med slagordet «å knytte mennesker og natur sammen».

> I Bergen løftes det frem at sentrum har for lite grøntarealer i forhold til antall innbyggere – derfor skal den nye Lungegårdsparken bli «en strandpark for alle».

> Felles for prosjektene er ambisjonen om å skape grønne rom som gir plass til aktivitet, fellesskap og rekreasjon – på tvers av alder og bakgrunn.

Kilde: Bergen Kommune og Link arkitektur

Delaktig i utforming av egen bolig

> Baugruppen er en boligmodell fra Tyskland og Østerrike der grupper av beboere går sammen for å planlegge, finansiere og eie boligprosjekter kollektivt.

> I stedet for å kjøpe ferdigbygde leiligheter fra utbyggere, deltar beboerne aktivt i utviklingen av boligen fra start til slutt. Modellens arkitektur legger vekt på fellesskap, med fellesarealer, grønne tak og sosiale møteplasser som styrker naboskap og sosial tilhørighet.

> Baugruppen gir lavere bokostnader ved å kutte ut mellomledd som kommersielle utbyggere, og gir samtidig større innflytelse over utforming og bruk av boligene.

> Konseptet har fått økende oppmerksomhet også i Norden, særlig i Danmark og Sverige, som et bærekraftig alternativ til tradisjonell boligbygging.