Waitangi-traktaten etablerte New Zealand som britisk kronkoloni under dronning Victoria. Avtalen innebar at Storbritannias representanter skulle styre hele landet, samtidig som maoriene fikk beholde sin rett til land og kultur. Det uttalte formålet var at den britiske bosettingen skulle komme begge parter til gode.
| Fakta |
New Zealand> New Zealand er en uavhengig stat i Oseania. Landet ligger i det sørvestlige Stillehavet og består av tre hovedøyer (Nordøya, Sørøya og Stewart Island) samt flere hundre mindre øyer. Hovedstad er Wellington. > Innbyggertallet er drøyt 5,2 millioner, hvorav ca 20 prosent er urbefolkningen maorier. Fellesbetegnelse på alle innbyggerne er kiwis. > New Zealand fikk navnet sitt fra den nederlandske oppdageren Abel Tasman, etter provinsen Zeeland i Nederland. Det maoriske navnet er Aotearoa («den lange hvite skyens land»). > The Treaty of Waitangi / Te Tiriti o Waitangi ble signert i 1840 av den irsk-britiske marineoffiseren William Hobson (som ble landets første guvernør) og en stor gruppe maoriledere, og anses som et «founding document». > Det britiske parlamentet vedtok New Zealand Constitution Act i 1852, som ga bosetterne stor grad av selvstyre. Maorienes rettigheter og representasjon ble ikke tatt opp. I 1907 ble landets status endret fra koloni til dominion i Det britiske imperiet. Først i 1947 skulle ikke lenger britiske lover automatisk gjelde. Storbritannias monark er fremdeles statsoverhode.
|
Historisk rammeverk
Waitangi Day har siden 1934 vært en festdag, som markerer rammeverket for den bikulturelle newzealandske staten. Feiringen er likevel ikke fri for debatt og ettertanke. Øygruppen har – i motsetning til de fleste andre land – en grunnlov som ikke er å finne i ett dokument, men er «uskreven» i den forstand at den bygger på ulike lovdokumenter, rettspraksiser og prinsipper.
Ettersom den engelske og den maoriske utgaven av Waitangi-traktaten ikke er direkte oversettelser av hverandre, er det fullt mulig å krangle om ordenes betydning. Det har likevel vært tradisjon for å ta vare på dokumentets «ånd» – det vil si dens diplomatiske funksjon. Et forslag i fjor høst om å omtolke og klargjøre innholdet, i disfavør maoriene, ble derfor en kalddusj for mange.
«Kill the bill»
På levekårsstatistikkene kommer maoriene generelt dårligere ut enn resten av den newzealandske befolkningen. De har for eksempel lavere gjennomsnittsalder og gjennomsnittsinntekt, er overrepresentert i rettssystemet og eier i mindre grad egen bolig. Noen av de sosiale og økonomiske ulikhetene er de siste tiårene blitt redusert gjennom målrettede programmer.
Derfor kom det sterke reaksjoner da reguleringsminister og leder for det konservative partiet ACT (Association for Consumers and Taxpayers), David Seymour, fikk støtte for sitt lovforslag Treaty Principles Bill i november.
Hans nytolkning av Waitangi-traktaten går ut på at alle skal ha likhet for loven, og at maoriene – selv om de har vært utsatt for urett og diskriminering – ikke har særskilt rett på land eller kvotering til institusjoner. I 1975 ble Waitangi Tribunal opprettet for å gjennomgå klager om brudd på traktatens prinsipper.
«Det var bare ett problem. Aldri noen gang har parlamentet sagt hva disse prinsippene faktisk er», sa Seymour til parlamentet.
Te Pāti Māori (Maori Party), og mange med dem, mener at lovforslaget legger opp til at urbefolkningen forblir på bunnen av det sosiale hierarkiet. 19. november endte en ni dagers fredelig hīkoi (lang protestmarsj) foran parlamentet i hovedstaden Wellington, der anslagsvis 42 000 mennesker demonstrerte under slagordet «kill the bill».
Omstridt Lovforslaget fra partileder i ACT, David Seymour, som møtte demonstrantene omgitt av politi, er nå til behandling hos New Zealands justiskomité. Foto: Mark Tantrum/AP/NTB
Frustrert statsminister
Seymour, på sin side, skrev på sin X-konto: «Hvis du tror du har spesielle rettigheter på grunn av din etnisitet, kommer du til å bli skuffet over Treaty Principles Bill. Når du er vant til spesielle rettigheter, føles likhet som undertrykkelse».
Christopher Luxon, statsminister siden 2023 og partileder i sentrum-høyre-partiet New Zealand National Party (ofte forkortet National), ble i første lovbehandling nødt til å støtte forslaget fordi partiet hans er i koalisjonsregjering med ACT.
Men hverken National eller det tredje regjeringspartiet, New Zealand First, ønsker å støtte det videre. Luxon kalte det hele «enormt frustrerende», ettersom regjeringen trenger å konsentrere seg om økende levekostnader og kriminalitet.
Treaty Principles Bill ligger nå hos parlamentets justiskomité. På årets Waitangi Day er det fortsatt rundt tre måneder til de kommer med sin anbefaling, og folket er delt.
Trolig vil den nasjonale samtalen Seymour sparket i gang, gi seremoniene, maten og dansen en bismak.