Det spekuleres mye rundt hva 2025 vil bringe for Ukraina. Noen tror krigen kan avsluttes i år, men andre er ikke like sikre.
Under den årlige konferansen Yalta European Strategy i Kyiv i høst presenterte Happymon Jacob, førsteamanuensis i internasjonale studier ved Jawaharlal Nehru University og grunnlegger av The Council for Strategic and Defense Research i New Delhi, et alternativt scenario: Året er 2030, og krigen pågår ennå. Men den har endret karakter og er blitt en lavintens, begrenset og «styrt» konflikt.
Punkter for nedskalering
Hvordan ender vi der? Og hva vil det innebære for Ukraina og verden? I Foreign Policy peker Jacob på noen grunnleggende forutsetninger:
Den vestlige støtten til Ukraina videreføres, selv om den minker.
Russland får ikke til et avgjørende gjennombrudd, selv med bistand fra sine partnere.
USAs nye hovedfokus blir å trekke Russland vekk fra en allianse med Kina, og derfor må USA gi Kreml incentiver til å bevege seg i riktig retning.
USA og Europa yter tilstrekkelig bistand til Ukrainas gjenoppbygging.
Et nytt, lavintensivt konfliktbilde vil videre kreve at partene inngår noen avtaler:
Spesifikke områder – som atomanlegg, tett befolkede sivile områder og mat-lagre – utpekes som permanente våpenhvilesoner.
Det etableres permanente humanitære korridorer for sivile og hjelpearbeidere.
Fangeutvekslinger finner sted.
Det opprettes kommunikasjonskanaler mellom militære befaler, slik at hendelser kan håndteres og eskalering blir forhindret.
Det lages protokoller for å deeskalere farlige episoder.
En halv seier
Et slikt utfall må regnes som en delvis seier for Ukraina, siden landet da har stanset en invasjon fra en stormakt med atomvåpen, mener Jacob. Selv om landet mister nesten 20 prosent av territoriet sitt til Russland, vil nasjonen ha fått «en langt mer konsolidert ikke-russisk identitet enn noen gang før i sin historie», samt «en av de sterkeste og mest allsidige militærstyrkene i Europa».
Et økonomisk sanksjonert og geopolitisk isolert Russland må konstatere at det er blitt mer avhengig av Kina (som attpåtil har økt sin innflytelse i Sentral-Asia). Dette kan motivere Kreml til å omprioritere sine utenrikspolitiske utfordringer og åpne for forhandlinger.
Regionale koalisjoner
Samtidig vil en slik utvikling signalisere for en hel verden at «aggressorer kan komme unna med sine handlinger, og at internasjonale institusjoner er maktesløse i møte med slik aggresjon».
Flere stater vil se seg nødt til å bli mer selvhjulpne og proaktive i sikkerhetsspørsmål: «Regional sikkerhet vil i økende grad basere seg på koalisjoner og minilaterale grupper av likesinnede land», tror den indiske forskeren.
Jacob konkluderer derfor med at verden i hans 2030-scenario blir et mer ustabilt sted, selv om akkurat Ukraina-krigen roer seg ned.