Nå og da hender det at Buffalo i delstaten New York opplever enorme snøfall. Værstatistikken viser likevel at byen har et svært moderat gjennomsnittsklima på årsbasis.
Dette inspirerte borgermesteren, Byron Brown, til å erklære Buffalo som «klimatilfluktsby» i 2019. Her slipper man unna orkansesongene i sørøst, og går klar av skogbrannene som herjer vestkysten. Klimamodellene peker heller ikke ut regionen rundt Eriesjøen som spesielt utsatt for morgendagens værkatastrofer.
Skånet for naturkatastrofer Skjermbilder fra kampanjen «Be In Buffalo»
Budskapet var altså: Flytt hit! Lokale investorer hengte seg på retorikken, og byrådets kampanjeside «Be in Buffalo» hevder blant annet at byen er «bedre beskyttet» mot tørke, hete og andre former for ekstremvær. Man får også nevnt at Buffalo er godt sikret med ferskvannsforsyning siden den ligger ved De store sjøene.
Ingen oase
Flere andre byer, særlig i det øvre Midtvesten og i nordøst, har latt seg inspirere. Nå markedsfører også Duluth i Minnesota, Ann Arbor i Michigan, Madison i Wisconsin og Burlington i Vermont seg som klimatisk tryggere steder for fremtiden.
Men lover de for mye? Mange av disse byene ligger jo i delstater som opplever den raskeste temperaturstigningen.
Stephen Vermette, geografiprofessor ved Buffalo State University, har måttet finne seg i å bli hyppig sitert i dette ordskiftet:
«Jeg kunne virkelig ikke finne noen form for ekstremvær [som økte] i Buffalo og vestlige New York», sier han til BBC Future Planet.
Han irriterer seg likevel over den manglende kontekstualiseringen. Klimaet endrer seg også i Buffalo.
«Jeg sier ikke at klimaendringer kommer til å være bra for Buffalo, eller at Buffalo kommer til å bli en oase. Vi er ikke en oase, vi er mindre dårlig stilt enn andre.»
Ufattelige krefter David Hester ser utover de enorme ødeleggelsene etter at orkanen Helene traff land i Horseshoe Beach i Florida 28. september. Kort tid etter rammet orkanen Milton samme delstat. Foto: Chandan Khanna/AFP/NTB
Julie Arbit fra Center for Social Solutions ved University of Michigan, foretrekker begrepet «klimatilpasningssone».
«Hvis migrasjon til disse byene i det hele tatt kan ses på som en løsning, vil tilpasning være nøkkelen. (...) [Byens ledere] må også investere i infrastruktur som kan ta imot nye innbyggere og tilpasse seg det endrede klimaet», sier hun. Ellers vil resultatet bli økte forskjeller, der pengesterke nykommere presser sårbare segmenter av lokalbefolkningen bort.
Branninferno Brannmanskaper er samlet for å bekjempe en skogbrann ved byen Lake Elsinore sørøst for Los Angeles i California 10. september. Området ble rammet av tre større skogbranner samtidig. Foto: Chandan Khanna/AFP/NTB
Blir i nærområdet
Inntil videre er det uklart hvor mange amerikanere som i det hele tatt vurderer å flytte til en klimatilfluktsby. Demograf Jeremy Porter har forsket på hvordan klimaendringer påvirker valg av bosted. Det vanligste er at folk flytter til tryggere soner i nærområdet.
«Det er faktisk mindre sannsynlig at ekstreme værhendelser, som orkaner, leder til permanent flytting», sier Porter til BBC Future Planet. Dette er fordi de blir oppfattet som sjeldne fenomener.
Ifølge Porter er derfor det mest sannsynlige scenarioet for de neste tiårene snarere mer migrasjon innenfor regioner eller storbyområder – enn et markant skifte av det demografiske tyngdepunktet i USA.