I 1546 fullførte den tyske renessansekunstneren Lucas Cranach d.e. et maleri som kombinerte uvanlige innslag med tidsaktuelle temaer.

Det uvanlige var de nakne, aldrende kvinnene i motivet. Datidens aktmalerier fremstilte helst unge mennesker. Her kledde geriatriske damer av seg og steg ned i et basseng, som på magisk vis gjorde dem unge og vitale igjen. På motsatt side av bassenget steg de opp som ungpiker – klare for dans og festligheter.

Bildets tittel var «Ungdomskilden», og temaet fascinerte på 1500-tallet. Den gamle legenden hadde fått ny aktualitet etter oppdagelsen av Amerika. Mange trodde den spanske oppdageren Juan Ponce de León hadde funnet kilden i Florida. Selv nevnte han aldri noe slikt.

Allerede på 400-tallet f.v.t. hadde den greske historikeren Herodot omtalt makrobianerne og deres uvanlig høye levealder, som skyldtes en helt spesiell vannkilde. Senere oppsto en myte om at Aleksander den store hadde oppdaget et sted med foryngende vann. Motivet ble tatt opp igjen i den fantasifulle middelalderfortellingen om reisene til John Mandeville, hvor kilden er plassert i India.

Cranach ble ikke den siste kunstneren som lot seg fascinere av dette legendestoffet. I vår tid har filmskapere omfavnet det. Den fjerde filmen i «Pirates of the Caribbean»-serien, «On Stranger Tides» (2011), lar sjørøverkapteinen Jack Sparrow (Johnny Depp) seile i Juan Ponce de Leóns farvann. I jakten på kilden må han hanskes med alt fra levende døde og voodoo-magi til havfruer.

Mer er på vei. I sommer ble Guy Ritchie ferdig med innspillingen av «Fountain of Youth», en eventyrfilm om to søsken som må legge gammelt agg til side dersom de skal nå målet. John Krasinski, Natalie Portman og Domhnall Gleeson fyller hovedrollene.

Ung klone

I mellomtiden kan kinoene lokke med en modernisert og kreativt bearbeidet variasjon på temaet. «The Substance» hadde premiere 20. september, er regissert av franske Coralie Fargeat, og har gitt Demi Moore intet mindre enn hennes livs rolle, ifølge internasjonal filmpresse. Formuleringer som «fryktløs» og «fri for forfengelighet» er brukt.

Moores skuespillerprestasjoner har sjelden mottatt panegyriske kritikker, men her baler rollefiguren hennes med dilemmaer Moore neppe er ukjent med. 61-åringen har tross alt kloret seg fast i en av de aller mest ungdoms- og utseende-besatte bransjene som finnes på denne kloden.

Hun spiller Elisabeth Sparkle, en grånende kjendis som byttet ut forloren filmstjernestatus med en ny karriere innen glamorøse aerobicshow. Dessverre runder hun 50, noe sjefen hennes Harvey (Dennis Quaid) anser som oppsigelsesgrunn. «Folk ønsker seg noe nytt», sier han. Og mener «noen yngre».

Såret, fortvilet og desperat snubler Elisabeth over en mulig løsning: Substansen. Det er et illegalt og eksperimentelt superpreparat, som gjennom celledeling og en bisarr «fødselsprosess» skaper en ung klone av brukeren. Klonen tar navnet Sue (Margaret Qualley) og rekrutteres umiddelbart til Elisabeths gamle jobb.

Bruken av substansen er imidlertid forbundet med strenge prosedyrer. Det viktigste er at Elisabeth og Sue må disponere syv dager av gangen hver, der den ene går i dvale, mens den andre er våken. Ethvert avvik vil føre til alvorlige bivirkninger, advares det.

Selvfølgelig blir det avvik i prosedyren. «The Substance» er tross alt både satire og body horror. (En undersjanger innen grøsserfilm, hvor groteske eller psykologisk ubehagelige krenkelser av menneskekroppen står i fokus. Filmene til canadieren David Cronenberg populariserte begrepet på 1980-tallet.)

Prisen å betale

De fleste filmer følger opplegget til klassiske moralfortellinger: Det er alltid en pris å betale for den som lefler med det unaturlige, og prisen blir gjerne dyrere om motivasjonen er egoistisk. Det gjelder også for streben etter evig ungdom. Konsekvensene presenteres noen ganger med en ironisk snert som understreker den menneskelige tankeløsheten.

Et vellykket eksempel er komedieklassikeren «Døden kler henne» (1992), hvor vi følger rivaliseringen mellom musikalstjernen Madeline Ashton (Meryl Streep) og forfatteren Helen Sharp (Goldie Hawn).

Både Madeline og Helen vil ha plastikkirurgen Ernest Menville (Bruce Willis), og ungdommelig ynde er et våpen i denne kampen.

Skjebnen vil det slik at begge damer søker hjelp samme sted: Hos den mystiske Lisle von Rhuman (Isabella Rosselini). Hun tilbyr en eliksir som gjør slappe kropper slanke, stramme og yppige igjen. Effekten av eliksiren kommer selvsagt med en advarsel, som ingen av damene helt klarer å respektere når antipatiene tar overhånd. Morbid moro følger, og i filmens sluttsekvens serveres velplasserte ironiske poenger.

Det finnes imidlertid evig-ung-fortellinger der protagonisten ikke oppsøker noen ungdomskilde eller foryngelsesprosedyre, men tvert imot rammes av dem. I disse filmene får kostnadene en annen fremtoning.

Ta for eksempel «The Age of Adaline», der Blake Lively spiller en 29-årig enke som slutter å eldes etter et lynnedslag.

Det viser seg snart at dette er en forbannelse for henne, ettersom hun ikke lenger kan knytte tette bånd til andre mennesker. Hun tvinges også til å bryte kontakten med sønnen og anta falsk identitet, siden mektige samfunnskrefter er interessert i tilstanden hennes. Adalines liv blir preget av isolasjon og ensomhet, men da hun runder 107 år, møter hun noen som kanskje kan gi henne livsgnisten tilbake.

Andre ganger kan det handle om en foryngelsesprosess som både er ufrivillig og midlertidig. «17 Again» (2009) er en selvforklarende tittel om hva som skjer med 37-åringen Mike O’Donnell (Matthew Perry) etter et møte med en overnaturlig ånd forkledd som en vaktmester.

Tenåringsversjonen av Mike kaller seg Mark (Zac Efron) og blir kjent med sine egne tenåringsbarn. Det viser seg at de strir med problemer Mike ikke kjente til. «17 Again» belyser altså en velkjent foreldre-barn-problematikk innenfor rammene av ungdomskildelegenden. Den er også en typisk «oppgave-fortelling», der hovedrollen må få orden på visse ting før normaliteten gjenopprettes.

Magisk teknologi

Eliksirer, lynnedslag og vannkilder. Et naturstridig fenomen krever en forklaring, uansett hvor søkt den måtte være. Ren skjær magi eller overnaturlig inngripen er én mulighet. En annen er fantastisk teknologi – så hvorfor ikke av utenomjordisk opphav? Dette er premisset i «Cocoon» (1985).

Et aldershjem i Florida ligger ved siden av en utleieeiendom med eget badebasseng. Noen av beboerne tjuvlåner fasilitetene, og pensjonistene opplever snart at disse snikdukkertene gjør dem mer energiske. De føler seg rett og slett unge igjen.

Forklaringen ligger på bunnen av bassenget, i form av noen pussige steiner som leietagerne har hentet opp fra havet. Dette er egentlig dvalekapsler for 20 representanter fra en utenom-jordisk sivilisasjon, og livskraften i dem virker oppkvikkende også på gamle jordboerkropper.

«Cocoon» er holdt i et fascinert og småsjarmerende toneleie, og gjør noen ærlige betraktninger om alderdommens vilkår. Filmen hører hjemme i trenden med vennlige utenomjordinger (tenk «E.T.» mfl.) som dukket opp på 1980-tallet. Den ble en suksess og fikk en oppfølger tre år senere.

I den sørkoreanske «Miss Granny» (2014) er det en langt mer hverdagslig teknologi som forynger folk: et fotoapparat. Filmen tar for seg noen vonde generasjonsgnisninger, men legger samtidig inn eviggrønne argumenter for å leve livet mens man kan. I sentrum for handlingen står den 74-årige enken Oh Mal-soon (Na Moon-hee). Hun bor hos sønnen og hans familie, men de har planer om å plassere den sta og kranglete senioren på institusjon.

Da Mal-soon besøker et fotostudio for å ta et avskjedsportrett, kommer hun fortumlet ut igjen som 20-åring. Hun våger ikke å oppsøke familien, endrer navn og skaffer seg et alternativt bosted. Omgivelsene synes hun er en merkelig ung dame, men Mal-soon beriker snart både eget og andres liv med sin blanding av ungt og gammelt perspektiv.

Vampyrer

På sitt mørkeste er motivene rundt ungdomskilden beslektet med ideen om å selge sin sjel, hvor de som søker foryngelse blir en slags vampyrer. Prosessen går på bekostning av andre mennesker, ofte de unge.

Nyere eksempler er dronning Eleonor (Charlize Theron) i «Snow White and the Huntsman» (2012) og Kalique (Tuppence Middleton) i «Jupiter Ascending» (2015). Førstnevnte suger livskraften ut av unge kvinner med magi, mens råmaterialet i det biokjemiske foryngelsesbadet til sistnevnte er myrdede mennesker.

Den som har mage for en ekstrem skrekkvariant av dette, henvises til hongkongproduksjonen «Dumplings» (2004). Her er det tante Meis (Bai Ling) hjemmelagde dampboller som frister en eksklusiv kundekrets. Ikke så rart, siden de restaurerer falmet skjønnhet.

Den avdankede skuespilleren Fru Li (Miriam Leung) legger inn sin bestilling, men krever stadig bedre effekt av bollene. Om hun bare visste hva ingrediensene var!

Denne sees på eget ansvar. Det kan være en pris å betale også for dem som bare vil kikke. Du er herved advart.

Kilder: roger-ebert.com, bfi.org.uk, montages.no, imdb.com, wikipedia.org

fakta

Omtalte filmer og hvor de kan sees

«Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides» (Regi: Rob Marshall, 2011: Tilgjengelig på Apple TV Store, Blockbuster, Disney+, SF Anytime og 2Play.

«Fountain of Youth» (Regi: Guy Ritchie): Ferdig innspilt. Forventet lansering i løpet av 2024–25.

«The Substance» (Regi: Coralie Fargeat, 2024): Kinopremiere 20. september.

«Døden kler henne» («Death Becomes Her». Regi: Robert Zemeckis, 1992): Tilgjengelig på Apple TV Store, Blockbuster, SF Anytime og Telia Play.

«The Age of Adaline» (Regi: Lee Toland Kriger, 2015): Tilgjengelig på Apple TV Store, Blockbuster og SF Anytime.

«17 Again» (Regi: Burr Steers, 2009): Tilgjengelig på Apple TV Store, Blockbuster, Filmoteket, Max, 2Play og Viaplay.

«Cocoon» (Regi: Ron Howard, 1985): Kan bestilles som import-DVD. DVD kan lånes på bibliotek via bibsok.no.

«Miss Granny» (Regi: Hwang Dong-hyuk, 2014): Tilgjengelig som import-DVD/Blu ray.

«Snow White and the Huntsman» (Regi: Rupert Sanders, 2012): Tilgjengelig på Apple TV Store, Blockbuster, SF Anytime og 2Play.

«Jupiter Ascending» (Regi: Wachowski-søsknene, 2015): Tilgjengelig på Apple TV Store, Blockbuster, SF Anytime, Telia Play, 2Play og Viaplay.

«Dumplings» («Gaau ji». Regi: Fruit Chan, 2004): Tilgjengelig som import-DVD/Blu ray.