I fjor kunne det europeiske kontinentet registrerte sine høyeste temperaturer noensinne. Årets sommerolympiade i Paris kan fort sammenfalle med en ny hetebølge. Derfor virker det kanskje pussig at vertsbyen tilbyr tusenvis av idrettsutøvere soverom uten klimaanlegg?

Svaret har nettopp med klima å gjøre. Paris-OL har tatt mål av seg om å være et grønt arrangement på flest mulig måter, og i denne ambisjonen passer ikke klimaanlegg – strømslukende installasjoner med uønskede karbonavtrykk – inn.

Planen er å holde OL-utøverne avkjølt med en underjordisk løsning. Bygningene i deltagerlandsbyen i Saint-Denis vil kjøles ned av et geotermisk energisystem – et underjordisk rørsystem som henter kaldt vann opp fra bakken. Bygningene er dessuten bygget med spesialisolasjon for å holde på de lavere temperaturene som oppnås over natten. Fasadene er anlagt slik at de utsettes for lite direkte sollys, og utøverne oppfordres til å holde persiennene nede i løpet av dagen, rapporterer Reuters.

Ordføreren i Paris, Anne Hidalgo, har bedt dem som har uttrykt skepsis overfor løsningene, om å «stole på vitenskapen».

«Landsbyen er konstruert for å unngå behovet for klimaanlegg, selv ved veldig, veldig høye temperaturer», lover Hidalgo.

Ikke alle nasjonale olympiske komiteer føler seg helt overbevist. Noen – blant annet den norske – skulle helst sett at det fortsatt var klimaanlegg på utøvernes soverom, ifølge Reuters.

Passive kjølestrategier

Men det fortsetter å skje ting på forskningsfronten, og jakten på alternativer til de energisultne viftene er blitt intensivert de siste årene.

«Strømkrevende anlegg bidrar til klimaendringene og forverrer det globale heteproblemet (...) For å bryte ut av denne spiralen peker forskerne på passive kjølestrategier som kontrollerer temperaturen med lite eller ingen energi», sier Alexandra Rempel, universitetslektor i miljødesign ved University of Oregon i USA, til Deutsche Welle. I det tyske mediet forklarer hun hvorfor passiv kjøling er en lovende løsning – og ramser opp: den er rimeligere, demper varmeøyeffekter, reduserer behovet for klimaanlegg og er energieffektiv.

Rempels egen forskning har konkludert med at naturlig ventilasjon og skyggebruk alene kan senke innendørstemperaturer med rundt 14 grader og redusere belastningen på eventuelle klimaanlegg med opptil 80 prosent.

(Ny) gamle knep

I regioner med varmt klima, som Midtøsten, har enkelte passivløsninger vært i bruk gjennom århundrer og gjerne blitt innlemmet i tradisjonell byggekunst. Et kjent eksempel er vindtårn, som skaper luftsirkulasjon i bygninger ved å fange inn frisk luft.

Aftenposten Innsikt skrev i mai 2023 om den nye, prisvinnende arkitekturen i Bangladesh, som har tatt i bruk nye klimasmarte måter å holde den verste heten ute på.

Et annet klassisk knep er å anlegge fontener. I India har et såpass lavteknologisk tiltak som å male hustak hvite med kalk vist seg å redusere innendørstemperaturen med 2 til 5 grader. En ny type ultrahvit maling, utviklet ved Purdue University i delstaten Indiana i USA, skal reflektere over 98 prosent av sollyset.

De siste tiårene har arkitektstanden – også i Europa – begynt å interessere seg for potensialet i de historiske forbildene. Nå får vindtårnene sin renessanse, i modernisert utgave.

Ulike former for lamellskjerming, isolasjon og vinduer kan også bidra til å regulere innendørstemperaturen. I Singapore har man eksperimentert med å legge tykk vegetasjon på skyskraperfasader, for å skjerme dem fra den tropiske heten.

En relativt ny innretning er varmeavvisende vinduer. De holder solsteken ute – uten at utsikten forsvinner. Effekten oppnås takket være et belegg på glasset som blokkerer infrarødt og ultrafiolett lys, men slipper gjennom synlig lys, skriver Newsweek og refererer til en artikkel i forskningstidsskriftet Cell Reports Physical Science.

Beliggenhet og atter beliggenhet

Den som planlegger og designer for passiv kjøling, kan ikke nøye seg med å tenke bare på bygget. Plasseringen med tanke på det lokale mikroklimaet må også tas hensyn til. Den vil ha stor innvirkning på hvor varmeutsatt huset blir. Nærhet til trær vil også kunne dempe heteeffekten, fordi de kan bidra med regelmessig vind og skygge. I Medellin i Colombia har en såkalt grønn korridor gjennom byen bidratt til å senke den urbane snittemperaturen med to grader.

Målet er å redusere overflatetemperaturene både på bygningene og deres tilstøtende områder. I en betongjungel med lite vind og skygge vil gradene ikke bare kunne stige høyt – de vil også synke langsomt.

I Phoenix i Arizona har man begynt å lage «kjølige fortau» med materialer som absorberer mindre varme enn tradisjonelt asfaltdekke.

«Når gater og fortau får sole seg i varmen hele dagen, blir disse materialene perfekt termisk lagringsmasse som fortsetter å stråle varme tilbake til nærmiljøet gjennom hele natten», ifølge miljødesigner Rempel.

Det er jo gjerne da svette og søvnløse folk skrur på klimaanlegget.