Indias sivilsamfunn er en av landets største næringer. Det omfatter over 200 000 registrerte frivillige organisasjoner (NGO-er) – flere enn antallet private selskaper i landets landbruks- og finanssektorer. Disse veldedige organisasjonene – som spenner fra små bedrifter til store nettverk som dekker hele India – bidrar til utvikling og støtter millioner av fattige inderes liv.

Aktivistgrupper bidro til Indias uavhengighet i 1947 og har siden vært med på å begrense statens mangel på måtehold og kompensere for dens svakheter. Care India, som tilbyr folkehelseutdanning og andre tjenester til kvinner og jenter, hjalp 84 millioner mennesker i 2021–22.

Forskningsinstitusjoner som Centre for Policy Research (CPR), en tenketank i Delhi, har utarbeidet mange av de politiske retningslinjene som har gjort India til et laboratorium for fattigdomsbekjempelse. Offentlig registrerte frivillige organisasjoner, som utgjør et mindretall av det totale antallet, anslås å sysselsette 2,7 millioner mennesker.

Kan hende er det bare Bangladesh, som er berømt for sine frivillige organisasjoner, som har mer å takke dem for enn India. Dette gjør Modi-regjeringens ti år lange angrep på sektoren både risikabelt og kostbart. Siden Bharatiya Janata Party (BJP) og Narendra Modi kom til makten i 2014, er tusenvis av veldedige organisasjoner lagt ned eller utarmet, ifølge veteraner i bransjen.

Sektoren opererer i en «fryktkultur», sier en NGO-sjef. Blant ofrene det siste året er Care India og CPR, som har fått lisensen til å motta utenlandske donasjoner suspendert og inndratt. Care har siden måttet si opp 4000 personer. CPR, et upartisk organ som i 2022–23 produserte over 600 artikler, policynotater og kapitler, har sagt opp alle unntatt en håndfull av sine 200 forskere og vil kanskje ikke greie seg. På en måling av sivilsamfunnets helse, utarbeidet av den svenske tankesmien V-Dem, er Indias score blitt halvert siden 2014.

Juridiske virkemidler

Det er vanskelig å fastslå det nøy-aktige antallet organisasjoner som er berørt, på grunn av de ulike juridiske virkemidlene som brukes mot dem. Noen, i første omgang CPR, har vært plaget av skatterazziaer. Enkelte aktivister er blitt arrestert og anklaget for terrorvirksomhet. Slike saker fører sjelden til domfellelse, og ved å binde opp begrensede ressurser og lamme virksomheten, er den juridiske prosessen i seg selv straffen.

Det verktøyet som myndighetene bruker mest, er Foreign Contribution Regulation Act (FCRA). Denne loven, som ble vedtatt i 1976 for å begrense uønsket «utenlandsk innblanding» (som på den tiden stort sett betydde USA) i indiske anliggender, gir myndighetene mulighet til å nekte frivillige organisasjoner utenlandsk finansiering.

Innenriksdepartementet, som regulerer frivillige organisasjoner, har siden 2014 kansellert nesten 17 000 lisenser til å motta utenlandske bidrag i henhold til denne loven. Det er også blitt mye vanskeligere å søke om lisens. Dette er en kraftig innstramning, siden mange av de mest innflytelsesrike indiske frivillige organisasjonene er så avhengige av utenlandske penger.

For nesten halvparten av de 200 største organisasjonene har utenlandske donasjoner utgjort mer enn halvparten av inntektene deres, ifølge en undersøkelse utført av rådgivningsfirmaet Sattva Consulting. Organisasjoner som jobber med politikk og forskning, er enda mer avhengige. Rundt 75 prosent av CPRs finansiering kom fra utlandet.

Hindunasjonalistisk innstramming

Hva er forklaringen på angrepet? Bransjeobservatører, hvorav nesten ingen ønsker å stå frem med navn i denne artikkelen, peker på regjeringens hinduistiske ideologi og økende intoleranse overfor motstridende synspunkter. En analyse av hvem regjeringen har gått etter, ser ut til å bekrefte dette. De fleste kan deles inn i to kategorier.

Den første er ikke-hinduistiske, trosbaserte frivillige organisasjoner, som regjeringspartifolk anklager for å forsøke å omvende hinduer. Amit Shah, BJPs innenriksminister og nestkommanderende, har i tråd med denne overdrevne frykten sagt at det ikke vil bli vist noen nåde overfor organisasjoner som prøver å endre Indias «demografi».

Knapt noen NGO arbeider eksplisitt med dette som mål. Likevel er over halvparten av dem som har mistet lisensen for utenlandsk finansiering de siste to årene, kristne eller muslimske. Den indiske avdelingen av World Vision, en økumenisk kristen organisasjon som har arbeidet med barnevern i India i nær 70 år og bistått over 300 000 barn, mistet lisensen i januar.

Hinduistiske organisasjoner, deriblant medlemmer av Sangh Parivar, en familie av organisasjoner som støtter BJP, blir sjelden eller aldri angrepet (og det blir heller ikke regjeringspartiet, for den saks skyld – selv om det sannsynligvis mottar mange utenlandske donasjoner).

Det andre hovedmålet er grupper som BJP anser som ideologiske motstandere. Dette er en bred kategori, ettersom Modis parti, sannsynligvis med rette, mistenker at de fleste frivillige organisasjoner foretrekker hovedrivalen, Kongresspartiet.

Aakar Patel, tidligere leder for Amnesty Internationals India-kontor, hevder at Modi anser hele sektoren som «en sykdom». Amnesty International, som i India er kjent for å granske overgrep begått av Sangh-aktivister, er også blitt rammet. Organisasjonen innstilte sin virksomhet i India i 2020 etter at midlene ble frosset i en hvitvaskingssak.

Ulik politisk tilnærming

Til en viss grad gjenspeiler disse innstrammingene en uenighet mellom BJP og rivalene om hva utvikling er. Kongresspartiet, som har sine røtter i den sosiale aktivismen til Mahatma Gandhi og andre ledere før uavhengigheten, har generelt samarbeidet med frivillige organisasjoner.

Den forrige regjeringen ledet av Kongresspartiet opprettet for eksempel et National Advisory Council (NAC), der akademikere og aktivister, som økonomen Jean Dreze, var med for å gi råd til regjeringen og sette sitt preg på den.

BJP mener derimot at det flere tiår lange samarbeidet mellom frivillige organisasjoner og Kongresspartiet har gitt frustrerende dårlige resultater, blant annet på grunn av noen av veldedighetsorganisasjonenes høye kostnader og annen ineffektivitet. BJP tar i stedet til orde for en sterk, teknologikyndig og sentralisert stat som i stor grad er fri for innblanding fra utenforstående. Modi karakteriserer denne tilnærmingen som «hardt arbeid fremfor Harvard».

Svakhetene i den indiske staten kan imidlertid ikke bortforklares. Delstatsregjeringene er spesielt avhengige av frivillige organisasjoner for å levere grunnleggende tjenester, som for eksempel utdanningen som den frivillige organisasjonen Pratham tilbyr 5,6 millioner barn.

Til tross for BJPs mange tiltak for å hjelpe de fattige – fra økte overføringer til dem målt i andel av BNP til enorme forbedringer i den digitale infrastrukturen – er det likevel begrenset hvor langt staten når ut, særlig innen utdanning og helsevesen.

Detaljene i angrepet mot frivillige organisasjoner virker dessuten ofte mer hevnlystne enn basert på reelle ideologiske motsetninger. Selv om mange av Kongresspartiets samarbeidspartnere var kritiske til innsatsen deres (den nevnte økonomen Dreze var en av flere som trakk seg fra det nå nedlagte NAC), ser det ut til at BJP anser alle organisasjoner med tilknytning til Kongresspartiet som fiendtlige. Utspillene mot dem, som er i tråd med en mer generell intoleranse mot dissidenter, ser ofte ut til å være politisk motiverte.

Centre for Equity Studies, en annen tankesmie i Delhi, fikk inndratt sin lisens til å motta utenlandske donasjoner etter at grunnleggeren Harsh Mander – også han tidligere NAC-medlem – kritiserte regjeringen. Huset hans i Delhi ble nylig ransaket av etterretningsagenter. BJP er «hevngjerrige», sier Paranjoy Guha Thakurta, en journalist som opplevde en lignende razzia på grunn av sin tilknytning til News-Click, et venstreorientert mediehus som etterforskes for angivelig å ha distribuert kinesisk statsstøttet innhold.

Rammer de fattigste

Restriksjonene for store frivillige organisasjoner rammer de mange mindre organisasjonene de støtter, ofte i Indias fattigste regioner. Dette er et «fatalt slag mot små frivillige organisasjoner som er avhengige av tilskudd», sier lederen for en stor grasrotorganisasjon.

Kompetanseforvitringen ved institutter som CPR kan være irreversibel. Mange av de tidligere forskerne har dratt til utlandet eller til bedre betalte jobber i private selskaper. Svekkelsen av slike organer vil sannsynligvis føre til færre innovative ideer, dårligere politikk og mindre tilsyn.

Samtidige kampanjer mot kritiske journalister og opposisjonspolitikere – ofte med bruk av de samme juridiske verktøyene – vil sannsynligvis forsterke den institusjonelle skaden og risikoen for gruppetenkning. Allerede nå er beslutningene «ofte sentralisert» uten innspill utenfra, sier en høytstående tjenestemann.

Frykten er at hvis BJP vinner en tredje periode ved valget i vår, noe som ser ut til å være sannsynlig, kan situasjonen bli enda verre.

Publisert i The Economist 21. februar 2024.