«En kunstig trukket linje», kaller USAs president Donald Trump landets grense til Canada. Han har gjentatte ganger uttalt at han ønsker å annektere det digre nabolandet i nord, og har gitt Canada økte tollsatser.
Lite kjent grensedisputt
I kulissene lurer historien om lille Machias Seal Island, som befinner seg der Mainebukten møter Fundybukten (mellom den canadiske Nova Scotia-halvøya og det amerikanske fastlandet). Den tåreformede, treløse øya kan fort bli et symbolsk stridstema som representerer økte territorialspenninger mellom to land som tradisjonelt har vært gode naboer og nære allierte.
| Fakta |
Machias Seal Island> Machias Seal Island ligger 20 km fra den sørvestlige tuppen av Grand Manan Island i Fundybukten på Canadas østkyst. Den er ca. 550 meter lang, 250 meter bred og knapt 9 meter over havnivå. I ytterkantene er den steinete, og i midten full av grønn eng og torv. > Ifølge canadiske myndigheter har øya både historisk, arkitektonisk og samfunnsmessig verdi. Den er også et fuglereservat (migratory bird sanctuary), og tar imot et regulert antall fugletittere fra Canada og USA. > Før var det hovedsakelig amerikanere som fisket et moderat antall hummer i Maine-bukten, i «Gråsonen» rundt Machias Seal Island (definert i 1977). Fra 2002 var fiskere fra begge land på plass for å nyte godt av en økende bestand, og Canada tillot også sine fiskere å operere utenom sesongen.
|
Parisavtalen av 1783, som gjorde formelt slutt på den amerikanske uavhengighetskrigen, skulle blant annet definere grensene mellom USA og Britisk Nord-Amerika. Teksten var imidlertid for vag til å fastslå nøyaktig deling mellom det som i dag er den amerikanske delstaten Maine og den canadiske provinsen New Brunswick.
Regulert fugletitting
I forbindelse med den amerikansk-britiske krigen som startet i 1812, erklærte både USA og Storbritannia eierskap til Machias Seal Island og omkringliggende hav.
I 1832 oppførte britene et fyrhus, og siden den gang har canadiske fyrvoktere bodd på øya. De siste tiårene har Canada automatisert og avbemannet mange fyrhus langs Atlanterhavskysten, men fortsetter å prioritere tilstedeværelse akkurat her.
Den canadiske kystvaktens to utsendte fyrvoktere deler øya med blant annet noen tusen alker og lundefugler. Hver sommer får de et lengre besøk av forskere fra Laboratory for Avian Research (ALAR) i New Brunswick, samt kortere besøk av amerikanske og canadiske turister.
Det er riktignok ikke alle forunt å komme i land for å observere de kolonihekkende, dykkende sjøfuglene på spektakulært kort avstand. I hekkesesongen (juni og juli) er det kun tillatt med én liten turistbåt fra New Brunswick og én fra Maine pr. dag. De to godkjente operatørene har en grense på 15 personer pr. båt.
Hummer-gullgruve
I tillegg til å huse myndighetenes utsendte, har fyrhuset på Machias Seal Island bidratt til den sosioøkonomiske utviklingen på den canadiske øya Grand Manan, som i 1884 ble verdens største leverandør av røkt sild. Handel, båtbygging og fiske i det lille canadiske øysamfunnet er blitt enklere i og med at fyrvokterne har kunnet sikre en tryggere navigasjon i Fundybukten.
I 1935 skrev hummerfiskeren Thomas Morgan til det canadiske fiskeridepartementet:
«Vil dere vennligst la meg få vite om Machias Seal Island hører til Canada eller USA. Det har vært en krangel blant fiskere på Grand Manan i årevis. Kan en fisker fra Grand Manan ha hummerteiner rundt øya utenom sesong?» lurte han på, ifølge en artikkel hos forskningsnettverket Network in Canadian History and Environment i 2020.
Fuglereservat Fra fuglekolonien på Machias Seal Island kan man se over til fastlandet i Maine i USA. Foto: Melissa McMasters/Wikicommons
Sårbart økosystem
I havområdet rundt Machias Seal Island, som kalles «Gråsonen», fyrer klimaspørsmål opp under debatten om fiskeriforvaltning. Gulf of Maine Research Institute beskriver i en studie fra 2018 at havtemperaturene i Mainebukten økte raskt i perioden 1984–2014, noe som medførte ideelle forhold for amerikansk hummer. Samtidig er de ettertraktede krepsedyrene sårbare for fremtidige temperaturøkninger: De vil mislike at vannet blir for varmt, og trolig søke nordover for å overleve.
Føderale canadiske myndigheter holder fast ved canadisk enerett til både Machias Seal Island og Gråsonen, mens USA fremdeles tolker Parisavtalen av 1783 i sin favør, og peker på at øya er noen kilometer nærmere Maine enn New Brunswick.
Den prisvinnende dokumentarfilmen «Lobster War: The Fight Over The World's Richest Fishing Grounds» (2018) skildret en posisjonering blant amerikanske og canadiske fiskere som til tider har vært stygg. «Det har vært dødstrusler på begge sider av vannskillet, med hummerfiskere som anklager hverandre for å sabotere liner, stjele utstyr og sette teiner oppå de som allerede eksisterer i vannet», står det på filmens hjemmeside.
Tiden vil vise om og når suvereniteten over Machias Seal Island blir viktig nok til at disputten for alvor blusser opp igjen hos styresmaktene.