«Den som mener at norsk er et mye fattigere tungemål enn de fremste verdensspråkene, kan settes til veggs og bringes oppgitt til taushet med spørsmålet: Hva heter ‘kramsnø i solveggen på påskefjellet’ på engelsk?»
Journalist og tidligere Aftenposten-redaktør Per Egil Hegge var inne på noe i boken «Den norske folkesjelen – ordene som forteller hvem vi er» (2016).
Overgangstid
Solveggen er mer enn et ord og et sted – den er alt det innebærer å sitte med appelsinbåter eller pils, mysende mot himmelen, når det fremdeles er litt kaldt i luften. Vi snakker sjelden om noen solvegg på sommeren, men desto mer i overgangen mellom vinter og vår. Det vil si rundt påske.
Påskesol Fjellturister slapper av med en øl i solveggen på Kalhovd Turisthytte sørøst på Hardangervidda. Foto: Ove Bergersen/Samfoto/NTB
I boken fortelles det om en oslomann, som sammen med andre som ikke hadde råd til å dra på fjellet i påsken, pleide å samle seg ved Østbanen andre påskedag. Der kunne de betrakte de hjemvendende påsketuristene, som alltid var solbrune, med lyseblå skjorter og bluser for å fremheve fargen. En velregissert og selvsentrert demonstrasjon av trygg økonomi, sunnhet og lykke, mente han.
Oslomannens beskrivelser går to generasjoner tilbake, men de fleste vil nok være enige i at den visuelle høytidsregien lever i beste velgående på sosiale medier. Det er fritt frem for påskebilder fra for eksempel Nice eller Kragerø også.
Iscenesettelse på et feriested, kanskje under påskudd av å skulle ønske følgerne en god høytid, er tilsynelatende en stadig mer allment akseptert form for (snik)skryt. Likevel er det som om norske fjell trumfer det hele.
Ingen skam å snu
At et flertall av påskeferierende nordmenn befinner seg på påskefjellet (easter mountain vil trenge en forklaring overfor en engelsktalende), er imidlertid en seiglivet myte. Men drar du på fjellet, prøv for all del å unngå å bli værfast. Hegge mener at det engelske weatherbound ikke føles helt dekkende. Det rommer ikke på samme måte det skjebnetunge, at vi simpelthen må underkaste oss de urokkelige naturkreftene.
«Værfast» blir først og fremst brukt om skip som må ligge i havn på grunn av kraftig vind. «Som en god nummer to kommer skiturister som må søke ly, enten ved å grave seg inn i snøen eller bryte seg inn i hytter når de blir overrasket av uvær», skriver han.
Full krise kan unngås ved å følge fjellvettreglene, utarbeidet av Norges Røde Kors og Den Norske Turistforening i 1952 (revidert i 2016). Budskapet ble understreket etter ulykkespåsken 1967, da 17 mennesker omkom i fjellet. The mountain code er blitt den offisielle engelske oversettelsen. Klangen i akkurat dette begrepet er ikke så dum.
Selv om de ni rådene i utgangspunktet skal gjelde alle sesonger, vil de fleste assosiere dem med påskefjellet. Det skyldes at NRK TV fra 1972 begynte å terpe på reglene ved påsketider.
Severin Suveren, komikeren Åsleik Engmarks overmodige figur, kom inn i kampanjen i 1989, og ble utsatt for alle farene det ble advart mot. Også den ledsagende musikken er blitt svært kjent her til lands, og nærmest blitt påskens lydspor: franske Frank Pourcels instrumentalversjon av det belgiske rockebandet Wallace Collections låt «Daydream» fra 1969, med melodi lånt fra Pjotr Tsjajkovskijs ballett «Svanesjøen».
Severin Suveren i Åsleik Engmarks skikkelse foran peisen med kakao i koppen.
Anorakk og gin
Å velge en tur til påskefjellet som et rituelt farvel til vinteren, kan virke selvmotsigende. For tross alt: de færreste i Norge ønsker seg vel innerst inne en forlengelse av vinteren når våren kommer. Alternativet er tross alt omsider å droppe ullundertøyet og sosialisere over noe annet som vanskelig lar seg oversette direkte: utepils.
Den folkekjære forfatteren og visesangeren Odd Børretzen belyste i det lyriske kåseriet «Den første nordmann» (1968) at 10 000 år ikke helt har fjernet uroen som dukker opp i nordmenn når snøen smelter, og kjente forhold svinner:
«Hva gjør vi, Den Første Nordmanns barn, når våren flommer innover oss som et symfonisk fossefall? (...) Vi, Den første Nordmanns barn, tar på oss fettlærstøvler og anorakk med hette, helsetrøye, ryggsekk og skareklister og fire flasker Golden Cock Gin, og sitter i fire timer på toget til Tonsåsen* hvor vinteren til vår lettelse ligger og biter seg fast mellom svarte graner».
* Tonsåsen stasjon er en nedlagt jernbanestasjon på Valdresbanen, som ligger i bygda Tonsåsen i Etnedal kommune. Den var operativ mellom 1903 og 1984.