Det er hjelp å få!

Tiden for julestress er over oss. Det skal arrangeres julebord, julaften, første juledagsvorspiel, andre juledagslunsj, familieselskaper, romjulsfester og nyttårsfest. Statistikken viser at en av de største grunnene til stresset er nettopp disse sosiale sammenkomstene.

Verst er det selvsagt for dem som skal arrangere festen. Et ansvar fruen i huset tradisjonelt tok på seg, og enda gjerne tar ansvar for. Og kanskje er det derfor statistikkene også viser at kvinner lider mer av julestress enn menn? Er du kanskje blant dem som ligger våken i adventstiden og tenker på hvordan dine gjester skal få en hyggelig kveld?

Frykt ikke.

Det er hjelp å finne i den 70 år gamle selskapsbibelen «Den ideelle vertinne», som kom på norsk i 1952. La oss se hva den kan lære oss om hvordan en vertinne skal te seg.

Inviter uforskammede kunstnere

Vertinnens jobb begynner allerede med gjestelisten, og de første invitasjonene bør sendes til noen pene venninner. Ifølge 1952 er disse nemlig en attraksjon i seg selv. «Det er som regel likegyldig hva de sier og gjør, bare de demonstrerer de aller enkleste kvinnelige trekk».

Samtlige middagsgjester kan dog ikke hentes fra denne kategorien. «Den riktige sammensetning av gjester må bygges opp kontrapunktisk». For dersom alle er like, eller jobber med det samme, blir det kjedelige samtaler.

«Muligens bør De gå så langt at De søker ut en gjest som representerer selve overraskelsesmomentet». Kjenner du kanskje noen som nettopp har kommet hjem fra Afrika? «Han vil være solbrent og ha litt av eventyret over seg».

Rutinerte vertsfolk pleier også å invitere et par kunstnere. «For eksempel en dikter med hår ned i pannen som sier eiendommelige og uforskammede ting og virker dyp og ensom og mer sånt».

Men det holder ikke med pene venninner og en Aune Sand-type. Uten sirkulasjon dør festen, og det er din jobb som vertinne å holde rommet i bevegelse. «Hvor mange har ikke fått en selskapsaften ødelagt ved at de er blitt sittende på samme stol og med en og samme med-gjest som adspredelse hele kvelden»? En manglende forståelse for sirkulasjonens betydning «vil ikke sjelden føre til katastrofe».

La deg belære

Gjestene bør altså ikke være for like hverandre, og det MÅ mingles. Men hvordan skal så den ideelle vertinne oppføre seg under festen? Overfor den morsomme gjesten skal hun «innskrenke seg til å le, bare le».

Av og til kan hun lene seg bakover i stolen for å puste ut, eller hun kan se seg oppgitt omkring og stønne «hold på meg, jeg ler meg i hjel».

«Den morsomme vil dermed føle seg i syvende himmel og komme med stadig nye morsomheter.» Har du en god latter, er du altså langt på vei til å bli den ideelle vertinne.

Men ikke alle gjester kan være av den lystige sorten. Kunstneren du har invitert, kan jo fort vise seg å være i det pessimistiske hjørnet. Din jobb som vertinne er da «å sitte lett sammensunket i stolen» mens du gir vedkommende rett i de dystreste spådommer. «Den kommende krig, sivilisasjonens undergang og menneskehetens utslettelse er selvfølgelige ting.» Pessimisten vil da føle seg så bra at hen «vil bli fylt av en slags makaber hygge».

Hvordan forholder du deg til gjesten som vet alt? Her skal du som vertinne være helt passiv. Du skal motta med åpent sinn alt hva han «måtte drysse utover deg av orienterende foredrag, skarpe iakttagelser og faktiske opplysninger». Din oppgave er «å la Dem belære og berike». Dersom du på et område skulle være bedre orientert enn denne gjesten, så må du aldri bemerke dette. «En mann tilgir med glede en kvinne at hun vet mindre enn ham, men aldri at hun vet mer.»

Det er din feil hvis noe går galt

Ved store sammenkomster vil det alltid forekomme uhell. Så hvordan skal du som vertinne reagere dersom en gjest har lagt fra seg sin brennende nyttårssigar på det uerstattelige mahognibordet?

Uansett hvor katastrofalt uhellet har vært, stilles det «to jernhårde krav» til den ideelle vertinne: «De må ta det med godt humør, og De må bagatellisere det mest mulig». Så du fjerner sigaren og ler det hele bort med en kommentar om at det er visst for få askebegre i rommet. «De har da med fin kunst snudd det til at det er Deres egen feil.»

Utfold din kvinnelighet

Dersom du ønsker å være den ideelle vertinne, er det særdeles viktig at du fremstår som en god hustru. «Forteller deres mann en historie De har hørt femten ganger før, så bare le med.» For øvrig må det sies at noe av det aller viktigste du gjør overfor de mannlige gjestene, er å huske på at «De er kvinne». Med dette menes at du i mannlig selskap kan tillate deg å være «naiv inntil det rørende, uvitende, blussende begeistret eller søtt forskrekket».

Men du kan også utfolde din kvinnelighet på et annet plan. Du kan «legge nylonbena i kors mens De lar det glimte underfundig mellom svertede øyevipper».

Antyder du samtidig en «beundring for den andres maskuline prakt, er De brennsikker på attesten for å være en ideell vertinne.»