Fabeldyr og fugler Nasjonalstatenes dyresymboler brukes både offisielt og uoffisielt, i propaganda og i satire. Kina er dragen og USA ørnen. Russland kunne ha valgt bjørnen som symbol etter 1991, men valgte den tohodede ørnen. ...
Metaforer. Noen er virkelige, mens andre er fabeldyr. Enkelte er blitt pervertert til det ugjenkjennelige, og noen er blitt utstyrt med menneskelige trekk.
Felles for dem er at de representerer stater både innad og utad, og at de brukes i nasjonalflagg, riksvåpen og satiretegninger. Politisk er de anvendbare når andre land skal stigmatiseres, fordømmes eller ironiseres over.
Øverst i dette brennemerkingens hierarki, finner man den russiske bjørnen som tidvis er blitt fryktet og tidvis vitset om.
Fra bjørn til ørn. Det var kanskje et logisk valg, siden Russland har verdens største forekomst av brunbjørn. Men det fins andre og langt mer potente dyr på de sibirske sletter, og det er slett ikke sikkert at russerne selv ville ha valgt den noe trege og dumme bjørnen.
Riktignok ble bjørnen dyrket av finske og sibirske fisker- og jegersamfunn allerede i prehistorisk tid. Men det var britene som omdannet mytologien til politikk, og deretter fraktet uttrykket «The Russian bear» over Atlanterhavet på 1600-tallet.
Russerne kunne ha klabbet til dem, selvfølgelig, retorisk om enn ikke militært. I stedet gikk de motsatt vei, og begynte å bruke det selv. Det skjedde sent, faktisk ikke før på 1900-tallet. Og da Sovjetunionen brøt sammen med dunder og brak i 1991, leflet man med tanken på å bruke bjørnen i landets offisielle våpenskjold.
Slik gikk det ikke. I stedet ble våpenskjoldet laget med et annet potent symbol, nemlig den tohodede ørnen som først ble brukt av sumererne flere tusen år før vår tidsregning.
Få nasjonale dyresymboler har spilt en så dramatisk rolle i vår del av verden som akkurat denne ørnen. Den ble brukt av bysantinerne (324 til 1453 e.Kr), av de tyrkiske seljukkene (1058 til 1246) og av Det tyskromerske riket frem til 1806. Deretter spredte den seg til Russland som var «Det tredje Rom», og til Vest-Europa med Østerrike og de tyske småstatene – og deretter keiserdømmet, Weimar-republikken og nazistaten, som utstyrte den med en svastika.
Ørnen og dragen. Den tohodede ørnen fløy aldri over USA. Det gjorde derimot den amerikanske ørnen.
Utkastet til nasjonalt emblem ble tegnet av Charles Thomson allerede i 1782, og det heter seg at ørnen ble valgt fordi den sirklet over de kjempende soldatene under ett av de første revolusjonsslagene mot britene.
Ikke alle var like fornøyd med valget.
Benjamin Franklin skrev for eksempel at «jeg skulle ønske hvithodehavørnen (bald eagle) ikke var blitt valgt til å representere landet vårt. Det er en fugl med dårlig moral, og som ikke får sin føde på ærlig vis …»
Det var fåfengt, og ørnen finnes i dag på offisielle segl, på mynter, sedler og frimerker.
Den brukes også politisk, selv om «Uncle Sam» kanskje er mer kjent som symbolbegrep for regjeringen.
I Kina er man ikke misfornøyd med valg av symbol. Den kinesiske dragen er dypt rotfestet i den nasjonale kulturen, og har vært emblem for konger og keisere helt fra 1600 f. Kr. Under det siste føydale dynastiet, Qing, fantes den også på flagget, og kineserne omtaler seg ofte som Long De Chuan Ren – etterkommere av dragen.
Det er en fantasifigur, selvfølgelig, med opphav i mytologi og folklore. Men kineserne har også trodd på et reelt dyr, og funn av dinosaurbein ble ofte oppfattet som dragefunn.
I europeisk kultur er dragen blitt forbundet med aggressivitet og krigerske hensikter.
I Kina, derimot, representerer den alt som er positivt og ærerikt: lykke, udødelighet, fruktbarhet, storhet, godhet, utholdenhet, heroisme og hellighet. Den er også kjent for å overvinne alle hindre for å nå sine mål.