Astana, Kasakhstan
Tronende på toppen av Sentral-Asias smeltedigel av fjell og stepper, ligger Kasakhstan, verdens største land uten kystlinje. Det som for mange på utsiden er et blankt felt på kartet mellom Russland og Kina, har et areal fem ganger så stort som Frankrike. Gjennom historien har Kasakhstan seilt av sted sammen med de store imperiene – fra Aleksander den store til Djengis Khan, fra den russiske erobringen på 1800-tallet til innlemmelsen i Sovjetunionen i 1920.
Fakta |
Kasakhstan> Areal: 2 724 900 km², det 9. største landet i verden og verdens største innlandsstat. > Befolkning: 19,4 millioner. 68 prosent er kasakher, 19 prosent russere, 3 prosent usbekere, 1,5 prosent ukrainere, 1,5 prosent uigurer. Totalt 130 offisielt anerkjente folkegrupper. > Definerer seg i grunnloven som et sekulært land, og som multireligiøst og multietnisk. Sunni-islam og russisk-ortodoks kristendom er de største trosretningene. > Hovedstaden er Astana, som het Nur-Sultan fra mars 2019 til september 2022. Astana er landets nest største by, med 1,2 millioner innbyggere. > Den tidligere hovedstaden Almaty (også kjent som Alma Ata som betyr 'eplets far') er landets største by med 1,9 millioner innbyggere. Byen ligger helt sør i landet, på grensen mot Kirgisistan. > Valget i juni 2019, der Kassym-Jomart Tokajev ble utnevnt til ny president, blir av ytringsfrihetsorganisasjonen Freedom House definert som ikke fritt, rangert med 0 av 4 poeng. > 20. november ble det avholdt presidentvalg i Kasakhstan. Valget var fremskyndet fra 2024 på grunn av urolighetene i landet i januar. Sittende president Kassym-Jomart Tokajev vant valget som ventet, med 81,3 prosent av stemmene. > Tokajev har blant annet lovet økonomiske reformer og antas å gå seirende ut. Han vil i så fall få en lengre presidentperiode, økt fra fem til syv år, en ordning han selv fikk innført i juni, da han også innførte nye regler for å kunne kontrollere landets justissektor. Kilde: CIA World Fact Book, Freedom House, Reuters, Foreign Policy, regjeringen.no
|
Landet har knapt opplevd en periode som selvstendig nasjonalstat, noe Russlands president Vladimir Putin giftig poengterte i august 2014, få måneder etter annekteringen av Krym. «Kasakhene har aldri hatt en stat», sa han og antydet med det at deres eneste utvei var å bli integrert i det store russiske fellesskapet. Det finnes imidlertid ett unntak som er verdt å nevne.
Etter oktoberrevolusjonen i 1917 opprettet en gruppe nasjonalister en selvstendig kasakhisk stat, som fikk navnet Alasj. Frem til 1920 forble den et liberal-nasjonalistisk politisk pusterom mellom de autoritære periodene under tsaren og under Sovjetunionen.
Territoriet samsvarte i all hovedsak med dagens republikk. Alasj Orda var navnet på de provisoriske kasakhiske myndighetene, som med Alasj-partiet forsøkte å forsterke den kasakhiske identiteten. Da bolsjevikene tok makten i 1920, ble partiet oppløst, og de fleste av lederne ble etter hvert sendt til Gulag for å ha fremmet nasjonalistiske ideer.
Nasjonsbygging på gammelt heltemot
I 1991 var Kasakhstan ironisk nok Sovjetunionens siste og eneste medlem i fire dager. I det ideologiske tomrommet som oppsto etter unionens fall, måtte Kasakhstan bygge opp en alternativ fortelling om nasjonal samhørighet. Det var et forsøk på å definere seg selv i verdens øyne, men også en beretning om en fjern heltemodig fortid, for å bli herre over sin egen skjebne.
Det har vært en komplisert utfordring. Kasakhstans territorium var et utendørs laboratorium for Sovjet-unionens industri-, atom- og jordbrukseksperimenter, og i tillegg kom politiske og sosiale eksperimenter. Disse traumatiske eksperimentene har etterdønninger som fremdeles er merkbare i den nasjonale psyken.
Å finne en ny, felles identitet var en enorm utfordring for et land som hadde fått sin intellektuelle elite kvelt av stalinistiske utrenskninger, og hvor maktbalansen også på lokalnivå hadde favorisert slaviske grupper og russisktalende.
Da landet erklærte sin uavhengighet 16. desember 1991, var kasakhene i mindretall i sitt eget hjemland. For å endre den demografiske balansen ble det igangsatt et repatrieringsprogram som varte i 25 år, fra 1991 til 2015. Mer enn 1 million mennesker vendte tilbake. For et land med rundt 19 millioner innbyggere, vil det si nær 5 prosent av befolkningen.
De fleste av dem som vendte tilbake fra eksil, var etterkommere etter mennesker som flyktet fra Sovjet-unionen på 1920- og 1930-tallet for å unnslippe undertrykkelse, tvangskollektivisering og sult.
Når de 51 prosentene av befolkningen som er født etter uavhengigheten i 1991, hører navnet Ninety One, tenker de nok først og fremst på en populær Q-popgruppe (Qazaq pop) og ikke på uavhengighetsåret, selv om det er referansen for boybandets navn.
Mellom nomadisk liv og moderne teknologi
Siden uavhengigheten har Kasakhstan gått sin egen vei og forsøkt å gjenoppfinne seg selv, langt fra Vestens oppmerksomhet – som stort sett har begrenset seg til «Borat», filmen som skapte stor internasjonal blest om landet.
Med en mer utadvendt holdning til omverdenen forsøker Kasakhstan å skape en moderne og høyteknologisk identitet som drar veksler på både den industrielle storhetstiden under sovjettiden og en rural nostalgi fra den nomadiske opprinnelsen.
I 1997 ble landets hovedstad flyttet fra Almaty i sørøst til nybyggede Astana lenger nord, midt på steppene og mer i hjertet av landet. Med flere innflyttere til en ny hovedstad, reduserte man faren for at et russer-dominert nord skulle kunne løsrive seg eller bli annektert. Flyttingen har gitt tiltrengt økonomisk vekst i nord.
Kasakhstan har også lykkes i å gi nytt liv til den nordre delen av den kraftig inntørkede og sterkt forurensede Aralsjøen, som i sin tid var verdens fjerde største innsjø.
Rikt på naturressurser
Samfunnets sjel symboliseres av kokpar, en eldgammel ryttersport, mens opera og ballett er stolte, kulturelle dyder. Landet, ansett som eplets opprinnelsesland, er rikt på naturressurser og noen av verdens største oljereserver. Jordsmonnet inneholder 99 av grunnstoffene i Mendelejevs periodiske tabell.
Minnet om en nomadisk livsstil lever videre. Likevel er toget fremdeles selve livsnerven i Kasakhstan, som med sin enorme utstrekning gjør at de største byene nærmest er ukjente for hverandre. Unge aktivister bidrar til en helt annen stemning i handels- og kultur-episenteret Almaty, som også var landets hovedstad frem til 1997.
Slutten på en epoke?
Nursultan Nazarbajev, som ble kalt Elbasy (nasjonens far på kasakhisk), var førstesekretær i Det kasakhstanske kommunistpartiet fra 1989. Etter oppløsningen av Sovjetunionen beholdt han lederskapet i landet hvor ingen valg noensinne er anerkjent som frie og rettferdige av internasjonale observatører.
Etter 28 år ved makten overlot Nazarbajev til slutt presidentstolen i 2019 til en lojal støttespiller, Kassym-Jomart Tokajev. Maktovertagelsen var mer formell enn reell fordi Nazarbajev beholdt en stor grad av innflytelse. Familien til Nazarbajev, som er den lengstsittende lederen i en eks-sovjetstat, kontrollerer fortsatt store deler av landets økonomi.
I årene under Nazarbajev har Kasakhstan vært nær usynlig på den geopolitiske arenaen, men samtidig hatt relativ velstand. Prisen har vært en autoritær politistat og stagnerende utvikling.
Misnøyen med denne tilstanden kom sterkt til uttrykk i løpet av en drøy uke i januar. Det som flere steder i landet begynte som fredfulle protester mot stigende drivstoffpriser og frustrasjon over korrupsjon, økonomisk ulikhet og manglende rettigheter, endte opp som voldsomme uroligheter, hovedsakelig i storbyen Almaty. Der ble protestene brutalt slått ned da myndighetene åpnet ild mot demonstrantene. Offisielt døde minst 227 mennesker, inkludert 19 offentlige tjenestemenn.
De fleste av de 3000 soldatene fra CSTO (Collective Security Treaty Organization, Den kollektive sikkerhetspakten – en militærallianse mellom Russland, Belarus, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Armenia) som bisto president Tokajev i å slå ned protestene, var hentet inn fra Russland.
Protestene i januar var i stor grad rettet mot regimet og Nazarbajev. Og i et forsøk på å tekkes demonstrantene fjernet president Tokajev sin forgjenger fra sentrale verv, blant annet som sjef for landets sikkerhetsråd, og innsatte seg selv i stedet. Og i september ble hovedstaden Nur-Sultan igjen omdøpt – til sitt gamle navn, Astana.
Uroen ulmer likevel under overflaten. Det er fortsatt stor usikkerhet i befolkningen om hvorvidt president Tokajev vil bli en forlengelse av eller slutten på en epoke.
Nazarbajev-dynastiet er i hvert fall slutt, selv om den tidligere diktatoren fortsatt figurerer i kulissene. En eneveldig leder som Nazabajev forlater sjelden manesjen fullstendig – ikke før han eventuelt dør, blir tiltalt for korrupsjon eller andre mulige forbrytelser mot opposisjonelle under sitt regime.
I mars lovet Tokajev omfattende politiske reformer og konstitusjonelle endringer, som befolkningen stemte over i en folkeavstemning i juni.
Av endringene som er lovet, er at Kasakhstan skal gå fra et regime med en eneveldig president til en republikk med en valgt president som sitter ved makten i maksimalt i syv år.
I november ble Tokajev – som ventet – gjenvalgt med 81,3 prosent av stemmene.
Saken er oppdatert etter valget 20. november.
Smalahove til festens eldste Festen Nouruz som arrangeres årlig i Kasakhstan, som her i skolens gymsal i Bejnetkesj, er et viktig sosialt samlingspunkt. Maten står i sentrum, og ifølge tradisjonene skal vertskapet by festens æresgjest – som alltid er stedets eldste beboer, på et kokt hode av en sauebukk (på fatet til høyre i bildet). Den gamle kutter av biter og sender det videre til andre rundt seg.