Avslørt sårbarhet
Pandemien og krigen i Ukraina har avslørt akkurat hvor avhengig de europeiske landene har gjort seg av industrikapasiteten utenfor vårt eget kontinent. Når det blir produksjonsstans eller avbrekk i varetransporten, særlig fra de asiatiske landene, merkes det i vårt hjørne av kloden.
Problemstillingen opptar også norske akademikere. NTNUs magasin Gemini har intervjuet Emrah Arica i Sintef Manufacturing AS. Han er ekspert på fagfeltet som kalles industrielle økosystemer, og begynner med å slå fast at europeisk industri må bli mer konkurransedyktig. Gjerne i to dimensjoner:
«Vi må satse på kunnskapsdrevet teknologi for å produsere avanserte høykostnadsprodukter. Europa ønsker også å vinne tilbake deler av produksjonen av medium- og lavkostprodukter. Det kan oppnås ved å fremstille dem billigere ved hjelp av automatisering og digitalisering av produksjonen», sier Arica.
Fire store utfordringer
En omlegging til økt industriell selvstendighet fordrer imidlertid krevende grep og store satsinger. For eksempel haster det med å melde seg på i kappløpet om digitalisering og automatisering. En rapport utarbeidet av Roland Berger for den tyske industrien viser at et passivt Europa ligger an til å tape 605 milliarder euro bare innen 2025. Til gjengjeld, om vi lykkes, kan gevinsten bli 1250 milliarder euro.
Sintef-forskeren nevner i tillegg tre andre utfordringer. Den første er ferdighetsgapet innen industrisektoren. Europa opplever en mangel på kvalifisert arbeidskraft innen produksjonsindustriens tetsjikt. Det bremser nye investeringer og forretningsutvikling.
Politikerne håper å dempe eldrebølgen ved få folk til å stå lenger i jobb, men Arica tror det bare vil lykkes med de rette incentivene. Seniorene har allerede god økonomi, så lønn vil ikke være nok.
«Vi må legge sterkere vekt på fysisk og psykisk velvære», sier eksperten til Gemini. «Et meningsfullt arbeid og et godt arbeidsmiljø er viktige faktorer som stimulerer til å forbli i jobb.»
Siden de globale verdikjedene er blitt mer usikre, må Europa dessuten generelt satse på å bli mer selvforsynt, mer uavhengig og robust.
Kan forenkle arbeidshverdagen Google Glass Enterprise Edition 2 er et eksempel på AR-briller tiltenkt bedriftsmarkedet. Foto: Google
De nye arbeidsredskapene
Heldigvis finnes nye teknologiske redskaper som kan hjelpe oss med å møte disse utfordringene. Arica nevner noen konkrete eksempler:
«Teknologi som eksoskjeletter, AR-briller, sensorer, maskinlæring, kunstig intelligens og verktøy for beslutningsstøtte kan hjelpe arbeidstagere som enten ikke har kunnskapen, eller styrken til å stå i fysisk krevende jobber.»
AR-briller (forkortelsen står for augmented reality – «utvidet virkelighet») er digitale briller som gir brukeren utfyllende informasjon under arbeidsprosessen. For eksempel kan holografiske elementer veilede i monteringen av ulike komponenter.
Dette er ikke science fiction, men allerede i bruk.