Katastrofer. Jordskjelv, tsunami og ødelagte atomkraftverk er bare noen av de dramatiske begivenhetene i en lang rekke prøvelser for Japans økonomi. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) anslår at de jordskjelvrammede regionene står for 6–7 prosent av Japans samlede produksjon.
Jordskjelvet i Kobe i 1995 blir brukt som sammenligning. Regionen som da ble rammet, sto for dobbelt så stor andel av Japans produksjon som regionen som ble rammet i 2011. Men skadene ble til gjengjeld mye mer omfattende denne gangen.
Atomfaren. Kobe-skjelvet førte til skader som tilsvarte 2 prosent av samlet produksjon. Overført til norske forhold tilsvarer det rundt 50 milliarder kroner.
«De menneskelige kostnadene er enorme. Men i økonomisk forstand er ikke ødeleggelsene katastrofale for japansk økonomi. Det virkelig store problemet nå er at utslipp fra atomkraftverkene i verste fall kan gi langt større konsekvenser enn selve jordskjelvet», sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i meglerhuset First Securities.
Nesten stille. Japan er historien om økonomien som nesten har stått stille i mange år. Gode tider gjennom 1980-årene fikk en brå slutt tidlig på 1990-tallet. I årene 1980–1991 var den økonomiske veksten til dels mye høyere enn 3 prosent hvert år unntatt ett. Senere har Japan ikke vært over denne vekstraten i ett eneste år.
«I årene før 1990 var det bobler i aksjemarkedet og boligmarkedet. Da boblen sprakk, ble folk og bedrifter mye mer forsiktige. Dermed stoppet den økonomiske veksten opp», sier Andreassen.
Finanskrisen var en ny økonomisk ulykke. Den rammet land med mye industri hardest. I 2009 sank industriproduksjonen i Japan med rundt 20 prosent.
Blir færre. Japan er fattig på naturressurser. Arbeidskraften blir dermed enda viktigere for å skape økonomisk vekst.
Men folketallet har sunket siden 2007. Japanerne føder ikke nok barn. Japanske myndigheter anslår at folketallet i 2015 vil være tilbake på nivået fra 1997.
Antall eldre stiger raskt, så dette betyr at antallet personer i arbeidsdyktig alder synker enda raskere enn det samlede folketallet. Dette viser seg ved at sysselsettingen i Japan sank med over 4 prosent fra toppen i 1997 til 2009. Det ble nesten 3 millioner færre sysselsatte i denne perioden.
Andreassen mener det er viktig å se bak tallet for samlet verdiskaping når en vurderer vekstevnen. Vurdert ved verdiskaping pr. person i arbeidsdyktig alder er tallene mer positive.
«Målt på denne måten har produksjonsveksten i Japan de siste 15 årene vært like stor som i USA og Europa. Svak samlet vekst skyldes i stor grad at tilgangen på arbeidskraft synker», sier han.
Har jobb. Fallet i sysselsettingen er en blanding av lave fødselstall i mange år og svingninger i økonomien. Men ledigheten i Japan er mindre enn i mange av de andre store økonomiene i verden. Japanerne flest har en jobb å leve av.
Frem til 1995 holdt ledigheten seg under 3 prosent. Deretter har den svingt mellom knapt 4 prosent i gode tider og drøyt 5 prosent i dårlige tider.
Selv nå i etterdønningen av finanskrisen er Japans ledighet bare så vidt over 5 prosent. I USA er den nesten dobbelt så høy.
Publisert første gang i Aftenposten 16. mars 2011.