Et rush av ambisjoner

Det grønne skiftet er i gang, og verden retter blikket mot alle mulige utslippskutt i håp om å bremse global oppvarming. Her kommer ofte energirelaterte utslipp fremst i køen.

– Rundt 75 prosent av verdens klimagassutslipp er energirelaterte, forklarer seniorrådgiver Mari Grooss Viddal i Statkraft – med ansvar for globale drivere i kraftmarkedet. 

– Derfor bruker vi store ressurser på å forstå det store bildet, også i de landene vi ikke har aktiviteter i. Det vi ser, er en massiv omstilling globalt med større konsensus om retning og trender. 

Og begrensningen av global oppvarming er en hoveddriver for energisystemenes utvikling fremover, understreker hun. 

– Det er et rush av nullutslippsambisjoner globalt – mye drevet av Parisavtalen – og vi ser at to tredjedeler av alle globale utslipp er dekket av en visjon om nullutslipp. 

Omstillingen er allerede godt i gang, mener hun, og påpeker at kapital raskt flyttes fra fossil til grønn energi – hvor 75 prosent av investeringene i ny kraftproduksjon nå blir plassert i fornybart.

– Dette er også drevet av et voldsomt prisfall på produksjon av vind- og solkraft. Vi er snart der at selv etablering og produksjon av ny grønn kraft, er billigere enn driften av eksisterende fossilt. 

Retningen dette tar, er alle enige om, men farten er det mer usikkerhet knyttet til, sier Viddal.

Effektivisering og elektrifisering

Det er i hovedsak tre trender i fremtidens energisituasjon, ifølge senior partner i McKinsey, Christer Tryggestad. Han leder teamet som publiserer konsulentselskapets årlige rapport «The Global Energy Perspective».

– Den første er energieffektivisering – det at vi får mer ut av energien vi bruker, sier Tryggestad.

– Den andre trenden er elektrifisering, at vi går over til bruk av elektrisitet i stedet for olje, gass eller kull. Og til slutt må denne elektrisiteten være grønn. Det er liten vits i å elektrifisere hvis strømmen likevel kommer fra kullkraft.

Det er altså to parallelle skifter, forklarer han. Det ene går fra fossilt til elektrisitet – og det andre er fra «skitten» til «ren» strøm. NVEs «Langsiktig Kraftmarkedsanalyse» fra 2020 påpeker i tillegg at fremtidig forbruk vil bli påvirket av fremveksten av ny, kraftkrevende industri.

Elektrifisering, overgangen fra fossil til fornybar energi, samt etablering av kraftkrevende næring resulterer derfor i økt etterspørsel etter kraft. Energieffektivisering vil derimot senke forbruket, står det i NVEs analyse.

– Likevel peker samtlige prognoser mot en formidabel økning i kraftbehovet, sier Tryggestad.

Scenariobasert spådom

– Det er hensiktsmessig å se på ulike scenarioer når vi forsøker å spå fremtidig energisituasjon – avhengig av hvordan faktorene utspiller seg. Det er stor usikkerhet knyttet til mange av parameterne, som gjenspeiler de varierende sluttprognosene, eksempelvis for anslått strømforbruk i 2050.

McKinsey har blant annet utarbeidet et «Net Zero»-scenario for 2050 som innebærer en nær fullstendig elektrifisering av samfunnet i Europa, og en temperaturøkning på 2 grader. 

– I dette scenarioet ser vi en dobling av kraftetterspørselen samlet sett i Europa. Skalert til globalt nivå ser vi en tredobling av etterspørselen, sier Tryggestad.

I referansecaset, basert på en forlengelse av dagens beslutningsgrunnlag som tar utgangspunkt i en temperaturøkning på 3,5 grader, vil global kraftetterspørsel «bare» dobles.

Tryggestad i McKinsey mener at Norge og Norden uavhengig av scenario vil se mindre vekst i etterspørselen enn Europa og globalt. Dette følger naturlig av at vi allerede er et veldig elektrifisert samfunn. Andre europeiske land bruker for eksempel ofte gass til oppvarming, mens Norge hovedsakelig bruker elektrisitet.

Norge har også kommet langt i å bytte ut kjøretøyparken fra fossilt til elektrisk, hvor man ser at Europa for øvrig har større potensial i årene fremover, skriver NVE. Flere aktører utarbeider lignende scenarioer og prognoser i forsøk på å spå fremtidig kraftforbruk i Norge – med sprikende utfall.

Uenighet om etterspørsel

I 2020 hadde Norge et totalt bruttoforbruk av strøm på 133,7 TWh, viser tall fra SSB. Dette forbruket har gjennomsnittlig økt med 0,6 TWh mellom 2000 og 2020 – og er anslått å øke markant i de kommende tiårene. Mengden er det likevel uenighet om.

Statnetts prognoser anslår en gjennomsnittlig økning på 1,7 TWh pr. år frem til 2050 – som gir en total økning på 50 TWh i denne perioden.

NVEs analyse frem til 2040 anslår at denne økningen kun vil være på 1,3 TWh pr. år – som utgjør en vekst på 25 TWh de neste 20 årene.

– Statkraft, Statnett og NVE er alle enige i hvilke sektorer som vil se vekst, men vekstraten avhenger blant annet av hvor fort og hvorvidt de ulike planene og ambisjonene rundt elektrifisering og ny industri realiseres, sier Mari Grooss Viddal i Statkraft. 

Men, hvis enigheten rår rundt en markant vekst i strøm-forbruk – hva skal all denne kraften gå til?

– Som nevnt vil mye av kraften gå direkte til å elektrifisere sektorer som nå er avhengig av fossil energi. Dette betyr at selv om kraftbehovet øker, vil ikke nødvendigvis totalt energibehov i disse sektorene gå nevneverdig opp, sier Tryggestad i McKinsey.

Men, påpeker seniorforsker Ingeborg Graabak hos Sintef Energi, i tillegg kommer også etableringen av ny og kraftkrevende næring, som del av Norges omstilling fra olje- og gassindustri til ny og bærekraftig verdiskapning.

– IEA (International Energy Agency) kom i mai med en rapport om hvordan verdens energisystem må endres for at vi skal begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grad celsius. Rapporten antyder at det ikke er nødvendig å åpne nye olje- og gassfelt etter 2021, og uansett forventes Norges inntekter fra petroleumssektoren å bli redusert i årene fremover. Dette fører til at Norge blir nødt til å utvikle nytt næringsliv, forklarer hun. 

Samtidig gir omleggingen av energisystemet et globalt behov for nye produkter som Norges industri kan ta del i, påpeker Graabak.

– NHO og LO har også sett nøye på hva Norge skal leve av etter oljen, og sammen har de nylig opprettet Felles energi- og industripolitisk plattform, da de så et behov for mer kunnskap om samspillet mellom fremtidig næring og kraftbruk, sier Christoffer Sahl, seniorrådgiver i næringspolitisk avdeling i NHO.

– Vi har sett på hvilke muligheter som finnes i nærings-livet, behovet for omstilling, og hva Norge skal leve av fremover. Det er både industrielle satsinger, men også nødvendige tiltak for å få ned norske utslipp.

Herunder kommer blant annet hydrogenproduksjon, datasentre og batterifabrikker – som alle er del av satsingen på Norges nye industrieventyr.

Grønn energibærer

Det som omtales spesielt som en mulighetsskaper både nasjonalt og globalt, er grønt hydrogen. Prognosene anslår at det vil ta en stor bit av den fremtidige kraftkaken.

Grønt hydrogen lages gjennom elektrolyse fra fornybar kraft, og er blant mange ansett å bli en hurtigvoksende næring både nasjonalt og globalt. EU-kommisjonen har også nylig kommet med en ny hydrogenstrategi, som innebærer planer om økt produksjon av hydrogen fra strøm, står det i NVEs rapport.

Foreløpig er kun 4 prosent av det anvendte hydrogenet i Norge produsert med fornybar energi, men andelen øker. I McKinseys nullutslippsscenario anslås det at hele 40 prosent av veksten i kraftetterspørsel vil komme fra produksjon av grønt hydrogen.

Bare i Norge kan produksjon av hydrogen komme til å ha et årlig forbruk på mellom 10 og 15 TWh innen 2030, ifølge NHO. 

Kongstanken bak grønt hydrogen er å kunne gi et utslippsfritt alternativ – en energibærer – i sektorer hvor fullstendig elektrifisering er utfordrende, eksempelvis i tungtransport og industri. I tillegg er det håp om at hydrogen kan bidra til fleksibilitet i det totale kraftsystemet, hvor produksjon av grønt hydrogen kan øke ved fornybaroverskudd, og deretter fungere som et energilager til kraftsystemet har perioder med lite fornybarproduksjon.

– Hydrogen er fleksibelt og kan brukes til å jevne ut prisvariasjoner – ved å omgjøre hydrogen tilbake til kraft i de timene det er lite sol og vind, sier Viddal i Statkraft, som påpeker at det allerede eksisterer større prosjekter for å erstatte kull med hydrogen i stålproduksjon.

Illustrasjoner for Aftenposten Innsikt: SIGRID ASTRUP

Data som næring

Datasentre er en annen kraftintensiv næring som er blitt behørig omtalt. 

«Det er et raskt økende behov for lagring av data, og den mest energieffektive måten å gjøre dette på er i store datasentre. Vi antar derfor at det vil komme mange nye store datasentre i Europa de neste 20 årene», skriver NVE.

– Datasentre står fortsatt for en relativt liten andel av den globale kraftetterspørselen – med mellom 1 og 2 prosent av det totale forbruket, eller 300 TWh, sier Christer Tryggestad.

Fremtidsprognosene varierer veldig, men det høyeste scenarioet anslår at datasentre om noen tiår kan stå for 20 prosent av verdens totale kraftbruk – opp mot 8000 TWh.

– Men dette er det aller høyeste anslaget, og det er ikke noe jeg stiller meg bak, påpeker Tryggestad.

– Det er veldig vanskelig å gjøre vurderinger fra land til land. Det er et stort behov for datasentre globalt, men etableringen avhenger av lokale reguleringer med gunstige skattefordeler. I tillegg er det en fordel med kaldt klima og lave kraftpriser. Å estimere eksakt hvordan Norge eller andre land vil legge til rette for slike sentre er jammen ikke lett, sier han. 

Likevel spår ett av McKinseys scenarioer at datasentre kan stå for mellom 9 og 12 TWh av Norges kraftvekst på 50 TWh mot 2050, eller rundt 20 prosent av økningen.

I Statnetts basisprognose spås det en lignende vekst av datasentre, med en økning på cirka 8 TWh frem til 2040 – opp fra dagens forbruk på rundt 0,5 TWh. Dette er dog basert på etablering av kun ett stort datasenter. I en prognose med antatt høyere vekst, er tallet økt til 15 TWh frem mot 2040. Statnetts rapport beskriver likevel at dette kan bli enda høyere, da summen av innmeldte planer allerede er større.

Flere land i Norden er allerede godt i gang med etablering av datasentre, hvor Danmark ligger fremst med både Google, Apple og Facebook på laget. Danske Energistyrelsen har uttalt at datasentre kan stå for 22 prosent av det danske kraftforbruket i 2040.

Kraftkrevende valuta

Datasentrenes funksjon er altså å lagre store mengder data, men flere slike sentre har også utvinning av kryptovaluta på agendaen. Bitcoin – den største av kryptovalutaene – hadde i mars i år et totalt strømforbruk på 129 TWh, hvor 99 prosent gikk direkte til utvinningen, ifølge tall fra Cambridge. Dette er i nærheten av Norges totale forbruk, og hvis bitcoin var et land, ville den blitt rangert på 29. plass av totalt 196 i bruk av kraft.

Kryptovaluta er ofte blitt kritisert for miljøpåvirkningen fra utvinning basert på fossil kraft. Dette har ført til at Norden og Norge gjentatte ganger blir pekt på som grønn havn for de kraftkrevende valutaene, grunnet god tilgang på fornybar energi. Island har spesielt sett en massiv oppblomstring av kryptosentre. 

I Norge har også Kryptovault åpnet to sentre som opererer med blokkjedeteknologi – og utvinning av kryptovaluta. I tillegg er selskapet i byggefasen av et nytt, tradisjonelt datasenter. Ledelsen oppgir at sentrene foreløpig kun bruker 0,2 TWh pr. år.

Statnetts beregninger legger likevel til grunn at kryptovaluta blir en relativt liten andel av datasentrenes forbruk. Størsteparten vil komme fra store IT-aktører, med funksjoner som lagringstjenester, søkemotorer, og lignende, opplyser de.

Batterier og elektrifisering av sokkelen

En annen fremtidig, kraftkrevende næring er fabrikker for produksjon av litium-ion-battericeller. Svenske Northvolt bygger batterifabrikken Ett i skogen utenfor Skellefteå i Nord-Sverige blant annet ved hjelp av 500 millioner statlige kroner – med mål om i løpet av 2021 å starte opp produksjon av batterier til bruk i el-kjøretøyer. Satsingen blir angivelig Europas største av sitt slag. Årlig strømforbruk er anslått å bli rundt 2 TWh.

Norge har også fulgt med i timen, og hvis alt går etter planen, vil det dukke opp minst tre lignende fabrikker de neste årene. Fremst i prosessen er Freyr i Mo i Rana, som i 2025 håper å kunne levere battericeller til 800 000 elbiler i året. Dette vil utgjøre et forbruk på 1,1–1,3 TWh, anslår selskapet.

Hvis de andre, kommende fabrikkene har lign-ende forbruk, kan det se ut til at denne næringen også vil ha et betydelig fotavtrykk i Norges totale kraftetterspørsel.

– Vi anslår at batterifabrikker kan ha et forbruk på så mye som mellom 8 og 12 TWh pr. år innen 2030, sier Christoffer Sahl i NHO.

Et annet aktuelt strømsluk kan bli oljebransjens ambisjon om elektrifisering av sokkelen. En fullstendig elektrifisering vil ifølge Equinor totalt trenge mellom 12 og 13 TWh.

Mangel på kraft og nett

Fremtiden kan altså virke både lys og tilrettelagt fra prognosene vi ser. Verden, Europa og Norge omstiller seg fra fossilt til grønt, og vi vil se en massiv økning i produksjon og etterspørsel av bærekraftig energi. I tillegg kommer vi til å se en eksponentiell fremvekst av ny, kraftkrevende industri.

Planen er tydeligvis klar – men så kommer det uunngåelige tidspunktet da plan møter virkelighet.

– Å ha tilstrekkelig nettkapasitet vil være en utfordring fremover. På lengre sikt kan det også bli knapphet i tilgang på kraft, sier Ingeborg Graabak i Sintef Energi.

– Vi skal dekarbonisere samfunnet og omstille næringslivet i Norge. Dette vil kreve mye strøm, og det tar lang tid å utvikle kraft av dette omfanget. Det er langvarige prosesser med planlegging og utbygging over mange år.

Graabak mener det kan bli et hinder for utviklingen hvis vi ikke har kraftproduksjon på plass til å støtte industrien.

– Utbygging av landbasert vindkraft i Norge forventes å stoppe opp etter 2021, fordi NVE har stoppet behandlingen av nye konsesjoner. Konsesjonsprosesser tar lang tid, og dette gjør at utbygging av landbasert vindkraft neppe kan komme i gang igjen før nærmere 2030.

Stans i utbyggingen knyttes også til utfasingen av ordningen med elsertifikater, som for Norge avsluttes ved utgangen av 2021. Ordningen ble opprinnelig innført for å redusere risiko for utbyggere i fornybarbransjen. Men – siden prisene på vind- og solkraft er falt kraftig siden ordningen ble innført, er det mindre behov for en slik incentivordning.

Christoffer Sahl i NHO påpeker samtidig at vi nå har et kraftoverskudd i Norge, hvor vi foreløpig produserer 154 TWh pr. år, mens forbruket ligger på rundt 135 TWh.

– Vi har også 14 nye TWh fra vindkraft på vei inn de neste årene, sier han.

Dette gjelder vindkraft som enten er under bygging (8 TWh) eller gitt konsesjon (6 TWh), ifølge Felles energi- og industripolitisk plattform. Det som er under utbygging, vil bli realisert og komme på nett de nærmeste årene, mens det som er gitt konsesjon, gjenstår å se om blir bygget ut.

– Det er ikke trangt i døren akkurat nå, men det kan bli det. Vi kan ikke ta for gitt at vi skal ha et kraftoverskudd i all fremtid, advarer Sahl.

Høyere forbruk enn antatt

NHO og LOs Felles energi- og industripolitisk plattform har nemlig kommet frem til et mye høyere anslått forbruk enn eksempelvis NVE og Statnett.

– Når vi summerer opp anslagene, ser vi et totalforbruk på mellom 170 og 190 TWh allerede i 2030. Dette er et stort byks fra 135 i dag, sier Christoffer Sahl.

Dagens kraftproduksjon, pluss kraften som er i ferd med å bygges ut, gir en total produksjon på nærmere 170 TWh, forklarer han. Hvis spådommen kommer i oppfyllelse, vil vi stå i fare for å nærme oss null i kraftoverskudd.

– Vi roper egentlig et varsko – nå må vi ta et nytt krafttak. Dette kan sammenlignes med starten av 1900-tallet og etablering av vannkraft, eller utvikling av oljeindustrien. Det må tas viktige avgjørelser, hvor vi ruster oss for en fremtid med ny industri og nye arbeidsplasser, mener Sahl.

Sahl trekker frem flere aktuelle alternativer som kan bidra til økt kraftproduksjon i årene fremover.

– Vi ser et stort potensial innen oppgradering av vannkraft, og utbygging av solcelleanlegg er også en interessant mulighet. Fra 2030 og fremover tror vi også at havvindkraft skal komme inn som et alternativ.

Havvind kan etter hvert også bidra til elektrifisering av sokkelen – som ellers ville benyttet mye kraft- og nettkapasitet fra landbasert infrastruktur. Dette er tanken bak Equinors «Hywind Tampen»-prosjekt, som etter planen settes i drift sent neste år. Det flytende havvind-anlegget skal bestå av 11 turbiner som samlet vil levere 88 MW til 5 oljeplattformer – og dermed angivelig spare 200 000 tonn CO₂-utslipp pr. år.

– Hywind Tampen er kraftig subsidiert, og pr. i dag er det ikke konkurransedyktig kostnadsmessig å bruke offshore vind, sier Ingeborg Graabak i Sintef Energi. Hun anslår at dette kan være aktuelt etter 2030. 

Flytende havvind omtales ofte som den store, nye grønne kraftkilden – gjerne benyttet som argument i debatten rundt vindkraft på land.

Men, også her er det knyttet stor usikkerhet til mengden kraft slike installasjoner vil kunne produsere. NVEs prognose for havvind er at det i 2040 kun vil bidra med 4 TWh årlig. Statnett på sin side tror produksjonen vil utgjøre 4 TWh årlig allerede i 2030, og at vi i 2040 får 15 TWh fra turbiner til havs.

Økende og svingende pris

I årene som kommer, kan økning i etterspørsel og mangel på ny kraft også føre til høyere strømpris, påpeker Graabak.

– Ved etablering av ny kraftkrevende industri, og forbruket dette medfører, vil prisene gå opp hvis det ikke tilføres mer strøm. Dette vil også hindre videre utvikling av næring, da prisen vil bli en barriere for industrien som ser mindre lønnsomhet i utbygging, sier Graabak.

Hun mener denne utviklingen, med økt forbruk fra industri og mangel på kraft, også vil gå utover vanlige forbrukere som vil få høyere strømregning.

– NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse understreker at kraftprisen vil stige mot 2040. I tillegg vil vi se større svingninger i pris fremover, da fornybar kraftproduksjon er meget væravhengig, påpeker Graabak.

– Det er stor enighet om at prisene blir mer volatile fremover. De vil svinge mer fra time til time, fra sesong til sesong, og fra år til år. Det er stor forskjell i tilgang på vind-, vann- og solkraft fra år til år. Norge har et godt utgangspunkt for å regulere svingningene med magasinering av vannkraft, men nedbør varierer også fra år til år. I fremtiden vil vi også ha batterier og hydrogen som muligens kan jevne ut topper og bunner i kraftprisene, sier forskeren.

Men, med ytterligere tilknytning til Europa vil antagelig prisen svinge enda mer – da kontinentet har enda større innslag av vind- og solenergi.

Og Norge står midt i en investering og utbygging av kabler til resten av Europa. Hilde Tonne, konsernsjef i Statnett, sier at om alt går etter planen, vil vi om få år være koblet direkte til Tyskland, Danmark, Nederland og Storbritannia.

Flaskehals i nettet

Norge styrker altså nettilgangen utad, som i fremtiden vil føre til større prisvariasjon for forbrukere og næring – men det interne strømnettet må også kunne håndtere de nye utfordringene, påpeker Graabak. Slik situasjonen arter seg nå, stiller hun seg spørrende til om infrastrukturen vil klare å levere det som kreves for det økte behovet.

Christoffer Sahl i NHO er enig i dette, og sier at nettilgang vil være flaskehalsen i næringsutvikling fremover.

– Det er allerede noen områder som er totalt sprengt, også der hvor det er ønskelig med utvikling av industri. Dette vil da bli vanskelig å realisere grunnet manglende kapasitet, sier han. 

Statnett er ansvarlig for transmisjonsnettet i Norge, og driver kontinuerlig balansering og markedsdesign for best å møte fremtidens behov for nettkapasitet, ifølge konsernsjef Hilde Tonne i Statnett.

– Vår rolle er å legge til rette for verdiskapning, og samtidig ta de overordnede samfunnsmessige beslutningene i utviklingen av kraftsystemet. Statnett var tidlig ute med å se noe ikke alle andre så – og i over ti år har vi gjort store investeringer for å forberede Norge på å nå klimamålet og skape ny næring på grønn, elektrisk kraft.

I slutten av 2019 startet det grønne skiftet for fullt, sier Tonne.

– Da satte landbasert virksomhetsutvikling skikkelig i gang, og det ble en voldsom etterspørsel etter nettilknytning fra kraftkrevende, ny industri – som datasentre, batteriproduksjon og grønn hydrogenproduksjon. Planer materialiserte seg, og det ble en drastisk økning i forventet forbruk.

Dette skjedde omtrent samtidig med at Norge tok en beslutning om å elektrifisere sokkelen.

– Alt dette skulle skje på et nett som var robust – men økningen var enda større enn det mange aktører forutså – inkludert oss i Statnett, beskriver Tonne. 

Fra 2018 til mars 2021 har Statnett nemlig mottatt henvendelser og forespørsler på til sammen 15 000 MW i forbruk. Pr. dags dato har det høyeste målte totale forbruket i Norge samlet vært i overkant av 25 000 MW.

– Dette sier noe om etterspørselen fremover, sammenlignet med dagens behov og forbruk. Bare i 2021 har vi fått en økning i henvendelser på 2500 MW i forbruk. Til sammenligning gir én vindmølle mellom 5 og 8 MW.

Blant mange flere forespørsler, endte Statnett opp med 86 nye tilknytningsavtaler i 2020. 

– Dette var mye – og så langt i 2021 har vi inngått 50 nye avtaler. Det går unna, men med grundige planprosesser føler vi en trygghet i at vi skal levere den kraften vi lover, og holde samfunnet gående med strøm.

Dilemma rundt lokasjon

Lokasjon av næring blir også en utfordring og et dilemma for infrastrukturen fremover, mener Tonne.

– Visse områder er mer ettertraktet for utvikling, og der blir det trangt om plassen. Da må Statnett gjennomføre prosjektene fort nok. Dette er utfordrende, da nett tar lang tid å bygge ut, og man må gjerne planlegge ti år frem i tid.

Tradisjonelt sett har det vært samsvar mellom nettkapasitet og industriell utvikling i Norge. I det grønne skiftet ser Statnett at det nå også er et ønske om næringsutvikling i områder med mindre kapasitet.

– Vi i Statnett er ansvarlig for å legge til rette for at dette skal skje på en samfunnsmessig rasjonell måte.

Den nye utviklingen, med stedvis sprengt kapasitet, er bakgrunn for en ny ordning kalt «tilknytning på vilkår» for kraftkrevende bedrifter som vil knytte seg til nettet. En slik ordning innebærer at Statnett har rett til å kutte ut hele eller deler av strømmen til industrien som er tilknyttet på slike avtaler på kort varsel, dersom det i noen områder er fare for å gå mørkt grunnet begrensninger i strømnettet.

– Kunden må sørge for en backupløsning eller tåle å miste hele eller deler av strømforsyningen i perioder. Vi har ekstremt fokus på oppetid for forbrukere og samfunnskritisk infrastruktur, forsikrer Tonne.

– Her er tilknytning på vilkår viktig.

For enklere å kunne betjene et voksende og dynamisk næringsliv har Statnett ambisjoner om å jobbe på nye, digitaliserte måter.

– Vi ønsker å gjøre prosessene smidigere og gjøre raskere beslutninger. Vi tror vi kan bli enda mer effektive på de langsiktige, store prosjektgjennomføringene, sier Tonne.

Ingeborg Graabak i Sintef ser også utfordringene ved å legge store planer for lang tid fremover.

– Det må være en gradvis utvikling over tid slik at man klarer å legge til rette for næringsliv. Dette er langsiktige og krevende prosesser. I tillegg til verdiutvikling skal vi selvfølgelig også ta vare på naturen og lokalsamfunn, og dessuten ta hensyn til strømpris og den alminnelige forbrukeren, sier Graabak, og etterlyser en nyansert debatt rundt dette.

– Vi må se lenger enn små og lokale konflikter – men vi er nødt til å ha kraft nok både til dekarbonisering og til å utvikle et grønt næringsliv. Dette kommer også sluttbrukeren til gode.