Kvalitetstid

Å sove i luften, duvende mellom to trær, er in, men tok kanskje virkelig av da vi ble pålagt norgesferie.

Sosiale medier flommer over av hengekøyebilder. Alle vil sove ute, alene eller som en del av naturopplevelser sammen med andre.

Under pandemien har mange valgt naturen som møtested for aktiviteter med familien eller for å treffe venner. Nå er hengekøyen blitt en del av turutstyret, og den kan brukes overalt: i skogen, ved vannet eller på terrassen hjemme. De som sover ute, opplever den samme følelsen av frihet og nærhet til naturen uansett hvor den henges opp. Den er lett å bære med seg, og, med riktig liggestilling gir den også god søvn.

Men før det ble en uløselig del av friluftslivet og et overskuddsfenomen, var det å sove over bakken en absolutt nødvendighet for mange kulturer, for å unngå farlige dyr og insekter gjennom natten. Da Christofer Columbus oppdaget denne geniale innretningen for å sove trygt – og behagelig – på en av sine mange oppdagelsesreiser, tok han med seg hengekøyen tilbake til Spania.

Trygg og behagelig

Columbus skulle få erfare at mye var annerledes i den nye verden, og som kjent kom han noen ganger til et annet sted enn det som var målet for reisen. Da Columbus i 1492 kom til Bahamas i Karibia, trodde han at han kom til India, og kalte de innfødte for indianere.

Menneskene på de karibiske øyene levde av naturen og sov i hengende senger som lignet fiskenett, spent opp mellom to trær. Taino-folket på Bahamas kalte nettet for amaca, men de spanske oppdagelsesreisende tolket ordet for hamaca som ble det spanske ordet for innretningen, og som senere ble til hammock – det engelske ordet for hengekøye.

Amacaen var et luftig hvilested i den kvelende varmen. Samtidig ga den også beskyttelse mot slanger og giftige insekter som krøp på bakken, og slik kunne de sove trygt gjennom natten.

I høyereliggende områder der nattetemperaturen sank betraktelig, kunne de tenne bål under hengekøyen. Glørne avga varmen de trengte for å klare seg gjennom natten, og samtidig var røyken fra bålet en effektiv insektstopper.

Kolonistene i den nye verden fant hengekøyene både behagelig og hygieniske. I motsetning til de stasjonære sengene hjemme ga hengekøyen en gyngende og beroligende bevegelse, og samtidig unngikk de plagsomme utøy i sengehalmen som var vanlig på den tiden.

Columbus og hans mannskap mente hengesengen ville være til nytte også i gamlelandet, og dermed ble den med i lasten hjem, der det var folk i havnebyene i Spania og Portugal som tok den i bruk først. Siden skulle den gyngende sengen få innpass i nabolandene.

Vuggende søvn

Selv om den ble populær på land, var det likevel på skipene den fikk størst betydning. I seilskutetiden tok kanonene en vesentlig del av kapasiteten om bord og var en avgjørende del av lasten dersom et skip skulle være i stand til å forsvare seg.

Sjømennene sov derfor ofte i hengekøyer på våpendekket, fordi det ikke var plass til å ha permanente køyer for alt mannskap. En annen fordel var at en hengekøye vil følge skipets bevegelser, og den sovende sjømannen unngikk å bli kastet ut av køyen ved grov sjø og skade seg. Dette var ikke uvanlig under tøffe værforhold. Den duvende bevegelsen bidro til bedre søvn for sjømennene, som lett kunne ta ned soveplassen når den ikke var i bruk.

På slutten av 1590-tallet tok den engelske marinen, Royal Navy, også i bruk hengekøyer på skipene. Men nå var de laget av sterkt lerret og formet seg som en kokong rundt den sovende.

Det tette stoffet hindret til en viss grad fukt å trenge inn, men det ga samtidig lite ventilasjon ved høye temperaturer. Likevel ble mange sjømenn så vant til denne soveformen at de tok med seg hengekøyen på permisjon.

Lerretskøyen skal også ha fungert som redningsbøye om den ble pakket hardt sammen. I rom sjø kunne dette være redningen for en som falt over bord. Men om mannskap døde av sykdom eller skader, kunne køyen også fungere om likklede for en sjømanns siste reise. Den avdøde ble pakket inn i lerretskøyen for så å bli stedt til hvile på havet.

Marinens bruk av hengekøyer fortsatte til langt inn i det 20. århundret, og under andre verdenskrig bidro hengekøyer til å øke troppekapasiteten. Skipene kunne enkelt øke antall soldater om bord ved å bruke hengekøyer som soveplass.

Selv i dag er det mange fritidsseilere som foretrekker hengekøyer fremfor permanente køyer, fordi de gir en mer behagelig søvn på åpent hav. Også skoleskipet SS «Christian Radich» har hengekøyer som ett alternativ om bord. De unge seilerne vil kunne oppleve den vuggende søvnen som hører sjølivet til.

Bak murene

Men det var ikke bare i frihet og på de syv hav hengekøyen gjorde nytten. På slutten av 1800-tallet vedtok det britiske fengselssystemet å fjerne veggfaste brisker i fengslene og erstatte dem med hengekøyer. Å spare plass og samtidig kutte kostnadene var intensjonen.

Hengekøyer ble festet til vegger eller stolper i fengselscellene med metallkroker og ringer, og myndighetene fikk plass til langt flere fanger på hver celle. Men de innsatte oppdaget at den nye innretningen ga andre bruksområder enn bare å sove i.

For metallet til køyeopphenget skulle vise seg å være et ypperlig våpen, og plutselig var alle fangene bevæpnet. Dette førte til livsfarlige tilstander for både innsatte og fengselsbetjenter. Naturlig nok ble det raskt slutt på vuggende senger i fengslene.

Kulturskatt

Mens dagens hengekøyer til fritidsbruk som regel er laget av tynt og lett stoff som gjør den enkel å ta med på tur, var den opprinnelig laget av fibrer eller planter som var lett tilgjengelig for folk. Holdbarheten avhenger av materialet, som kunne være bark, sisal eller palmeblader.

Kultur og symbolverdi spiller også inn for selve utformingen i de ulike regionene. 

I Mexico har hengekøyer lange tradisjoner. Rundt Mérida, hovedstaden i Yucatán, produseres og selges det tradisjonelle hengekøyer til hele verden, også i dag. Det som anses som en tradisjonsrik kulturskatt, håndveves i bomulls- eller nylongarn, gjerne i sterke farger, og pryder ethvert hjem her. Veveteknikken lærer de fleste seg allerede som barn.

Også El Salvador er en stor produsent og eksportør av hengekøyer. Dalen der hovedstaden San Salvador ligger, kalles endog for «Hengekøyedalen». I likhet med Mexico er hengekøyer en viktig del av kulturen i El Salvador, og det er vanlig med en siesta på ettermiddagen når heten er som verst. På landsbygda er det vanlig for familier å ha flere hengekøyer til bruk, som sitteplasser eller soveplass for søvnige spedbarn.

I Brasil blir hengekøyen ofte pyntet med staselige frynser og vakre kanter. Hengekøyer uten slik pynt anses som et fattigdomstegn. I enkelte fattige deler av Brasil benyttes hengekøyer for å frakte en avdød til kirkegården. Den kan også tjene som et rimelig alternativ til en kiste.

Hengekøyen er global og gir samme vuggende og behagelige søvn i dag som da kolonistene oppdaget den i den nye verden. Poeten Richard Hedderman har uttalt at ingen andre konstruksjoner inviterer så gledelig til dovenskap og likegyldighet som hengekøyen. Den er symbolet på sommerens sløvhet og varmt vær. 

Frihet mellom to trær Hengekøyer til turbruk er lette å ta med seg og lette å henge opp. Alt man trenger er to trær.

Det er en enkel innretning, men likevel en luksuriøs køye, dersom du følger ekspertenes råd om liggestilling: Bruk et egnet liggeunderlag, unngå klassisk bananform, ligg helst på siden og på skrå i hengekøyen, bruk pute og ha noe under knærne.

Med myggnetting, og kanskje en liten konjakk før leggetid, burde det være duket for en god natts søvn i naturen.

Kilder: history.com, snl.no, nrk.no, Wiikipedia, Aftenposten