Koronahumor
Koronapandemien er virkelig i tiden. Den er gått viral. Det har vrimlet av morsomheter av denne typen det siste året – på TV, i sosiale medier og på Zoom-møter hvor sjefen forsøker å løsne på den anspente stemningen på hjemmekontorene med en tørr kommentar om at smil også smitter.
I den grovere enden har galgenhumor og upassende sarkasme også funnet veien som et ustoppelig virus. På nettet florerer det av bilder av en fiktiv Ikea-bruksanvisning til en likkiste med det svenskklingende navnet «Kåråna».
Galgenhumor Den morbide memen av en Ikea-likkiste med navnet 'Kåråna'.
Men man kan spørre hva det overhodet er å le av for tiden. Den verdensomspennende pandemien har kostet over tre millioner mennesker livet, økonomien er truet mange steder på Jorden, og fremtiden er uviss for de fleste. Selv standupkomikerne som lever av å få folk til å le, har mistet sitt faste scenepublikum som følge av samfunnets nedstengning.
Men nettopp pandemiens alvor gjør det ekstra viktig å holde humøret oppe, sier amerikanske Scott Weems. Han er nevrolog og forfatter av boken «Ha! The science of when we laugh and why».
«Å le er et verdifullt motsvar til foruroligende situasjoner. Det er en sunn måte for hjernen å håndtere konflikter på, og så utløser det dopamin. Det er fremdeles mange ubesvarte spørsmål omkring koronaviruset, men hjernen vår har behov for å prøve å forstå hva som foregår. Denne forvirringen er en naturlig del av livet, og derfor ler vi gjerne av de tingene i verden som ikke gir så mye mening», forklarer han.
«Jeg var bare sarkastisk»
Ifølge Scott Weems handler humor primært om timing. Komedie er lik tragedie pluss tid, påpeker han.
«Spørsmålet er bare: Hvor lang tid? Situasjonsfornemmelse og kontekst er avgjørende for en god vits hvis man vil nå et bredt publikum. Ellers kan man raskt komme galt av sted», poengterer nevrologen.
Nylig kom britenes statsminister Boris Johnson i politisk storm etter at han på et videomøte med sine konservative partifeller hadde vært i det muntre hjørnet: «Årsaken til Storbritannias vaksine-suksess, mine venner, er kapitalisme og grådighet», skal Johnson ha sagt ifølge flere britiske medier. Men den munnrappe bemerkningen falt ikke i god jord, særlig ikke hos opposisjonen som kritiserte Johnson for å være useriøs og ufølsom.
«Statsministeren vil kalle det en ugjennomtenkt spøk, men det er en svært avslørende kommentar som viser hvor skjev hans forståelse for den pågående krisen er», lød det fra Nick Dearden, direktør i organisasjonen Global Justice Now, ifølge den britiske avisen The Independent.
– På grunn av koronaviruset vil du bli satt i karantene. Men du har et valg. Vil du A – bli satt i karantene med din kone og barn, eller vil du B – ...
– B.
For et års tid siden fortalte USAs daværende president Donald Trump – til manges store forargelse – om sin tro på at blekemiddel eller desinfeksjonsmidler kunne motvirke koronavirus. Man skulle bare sprøyte det inn i kroppen «på en eller annen måte», lød Trumps oppfordring under en pressekonferanse.
Leger og epidemiologer måtte straks ut og advare befolkningen om at denne metoden altså ville være livsfarlig. «Jeg var bare sarkastisk», bortforklarte Trump etterpå.
| Fakta |
Humor er ramme alvor/ En undersøkelse fra Norge viser at mennesker med en høy grad av humoristisk sans i gjennomsnitt lever lenger enn dem med en lavere score. Førstnevnte gruppe har blant annet 30 prosent større sjanse for å overleve for eksempel hjerte-og-kar-sykdommer. / Antall ganger man ler om dagen faller med alderen, og fra 23-årsalderen går det i bratt nedoverbakke. Der en fireåring ler 300 ganger om dagen, går det hele ti uker før en 40-åring har ledd 300 ganger. / Hvis man klarer å bruke humor etter å ha mistet en av sine kjære, kan det redusere ens sinne med 80 prosent og følelsen av sorg med 35 prosent. Kilde: Boken «Humor, seriously» av psykolog Jennifer Aaker og komiker Naomi Bagdonas.
|
Når latterliggjøringen skjer for tidlig
Også en annen tidligere amerikansk president, George W. Bush, har tråkket feil mens han forsøkte å være morsom. I 2004, under det årlige arrangementet med pressekorpset i Det hvite hus, hvor stemningen gjerne er løssluppen, viste Bush noen bilder hvor han går rundt i Det ovale kontor og leter etter masseødeleggelsesvåpen under møblene.
«Ikke noe her. Heller ikke her.»
Irak-krigen var bare et år gammel på det tidspunktet, og de fleste i salen valgte ikke å le av presidentens selvironiske innslag.
«Det var et eksempel på når latterliggjøringen skjer for tidlig etter den gjeldende begivenheten. I dag ville Bush trolig sluppet bedre unna med det enn den gang», sier Weems om tidsperspektivet.
«Hvis du overlever denne krigen, bør du nok få fjernet mandlene dine»
I New York bor regissør Ferne Pearlstein. Hun har med dokumentarfilmen «The last laugh» fra 2016 undersøkt hvordan humor kan være med på å bryte et tabu som holocaust.
«Humor er de undertryktes middel. Den er en forsvarsmekanisme som kan brukes selv i situasjoner med ufattelig redsel», sier Pearlstein.
I filmen intervjuer hun en rekke holocaust-overlevere om deres forhold til humor. Flere av dem forteller at de nok overhodet ikke hadde klart seg gjennom tiden i konsentrasjonsleiren uten en eller annen sans for humor. Blant dem er 97-åringen Renee Firestone, en tidligere Auschwitz-fange.
«Bare om du er umenneskelig, vil du ikke le av noe om det er morsomt. Denne indre sansen for humor var det som holdt meg i live», sier hun i filmen.
Renee Firestone fremhever også en absurd situasjon i leiren da hun var til legesjekk hos nazi-doktoren Josef Mengele, og han sier til henne: «Hvis du overlever denne krigen, bør du nok få fjernet mandlene dine.»
Den bemerkningen har hun ledd av i mer enn 70 år, forteller holocaust-overleveren i «The last laugh».
Holder motet oppe med makaber humor I den Oscar-belønnede «La vita e bella» (1997) klarer jødiske Guido (Roberto Benigni) å holde sønnens mot oppe i nazistenes konsentrasjonsleir ved å få ham til å tro at alt er et spill og lek, noe som gjør at sønnen klarer å overse de mange grusomhetene som utspiller seg rundt dem. Før faren blir ført bort og skutt, klarer han å få sin sønn til å le en aller siste gang.
Grenser brytes, mens ny tabuer oppstår
Ifølge regissøren er det stor forskjell på om man ler av skurkene eller ofrene. Men over tid blir begge deler mer akseptabelt, sier Ferne Pearlstein.
For eksempel kunne Mel Brooks godt slippe unna med å latterliggjøre nazistene i filmen «Musical-svindlerne» («The Producers») fra 1968. Men det skulle gå ytterligere tre tiår før TV-serien «Seinfeld» på 1990-tallet kunne spøke med at hovedpersonen Jerry klinte med kjæresten mens den triste holocaust-filmen «Schindlers liste» gikk på kinolerretet foran dem.
Drøyt tidspunkt for klining Seinfeld kysset kjæresten sin på kino under den triste Holocaust-filmen «Schindlers liste».
«På noen punkter er vi i dag mer uforsiktige og har færre grenser enn vi hadde tidligere. Men samtidig oppstår det nye tabuer som begrenser privatpersoner, politikere og komikere når det gjelder hvilke emner det er akseptabelt å spøke med», sier hun.
«Vår bevissthet om rasisme, kvinnehat, homofobi og fremmedhat har umuliggjort mange av de grenseoverskridende morsomhetene, men jeg tror snarere det avspeiler en voksende forståelse av hva som virkelig er sårende», mener Ferne Pearlstein.
To bestemødre skrøt av barnebarna sine. En av dem sa til den andre: «Mine er så flinke på sosial distansering at de ikke engang ringer meg!»
Humor minsker smerten
I Australia beskjeftiger Ros Ben-Moshe seg til daglig med humorens rolle i samfunnet. Hun er lektor i psykologi på La Trobe University i Melbourne og har blant annet skrevet boken «Laughing at cancer». Hun erkjenner at vi i Vesten generelt er blitt mer politisk korrekte.
«Men grotesk og morbid humor vil alltid bli brukt – fra det antikke Roms vittigheter om korsfestelser, via verdenskriger og finanskriser til nåtidens covid-æra. I mørke tider kan det skape en mental forandring som hjelper med å minske intensiteten av smerte», forklarer Ben-Moshe.
Som med enhver form for humor, er det imidlertid behov for følsomhet på grunn av humorens subjektive karakter, tilføyer hun.
«Det én person synes er morsomt, kan andre oppfatte som grovt eller uhøflig – eller kanskje forstår de bare ikke det morsomme med spøken», sier hun på videoforbindelsen før hun avslutter med at hun gjerne vil fortelle meg en intelligent vits om koronaviruset.
«Men det vil nok ta to uker før du tar den», ler Ros Ben-Moshe.