Bruk og kast

Verden står i økonomisk stampe som følge av pandemien som snart har herjet i et år. Krisepakkene rulles ut, og handelen bremser opp. Spesielt i USA har mange indikatorer falt til tall ingen har sett siden den store økonomiske depresjonen på 1930-tallet. Den gang ble den globale økonomiske krisen forsøkt løst med en rask forbruksvekst.

Ideen tilskrives Bernard London, en eiendomsmegler i New York, som i 1932 skrev essayet «Ending the Depression Through Planned Obsolescence». Planned obsolescence betyr «planlagt, kort levetid» eller på godt norsk: bruk og kast.

Med dette gikk startskuddet for den moderne form for «lineær» økonomi som har dominert siden. Varer skal helst ikke leve for lenge fordi økt forbruk skaper økonomisk vekst. Slik holdes hjulene i gang.

Grenser for vekst

Men 90 år senere har en ny realisering sunket inn: Verden er ikke utømmelig. Først oppdaget vi forurensing på 1950-tallet, deretter ressursknapphet på 1960-tallet. Jorden har grenser.

Selv om vi i løpet av de samme tiårene er blitt dyktigere på å finne og utvinne mer ressurser enn før, mener mange at tradisjonell, økonomisk vekst er blitt et slags «fly som aldri kan fly rett eller lande»: Kun fortsette oppover – eller kræsjlande.

Slutten på materialreservene skyves stadig fremfor oss, og hjulene snurrer på ordinært vis. Samtidig har økonomiske teoretikere over tiårene jobbet frem en ny modell som tilhengerne mener kan sikre både vekst og verdiskaping uten overforbruk. Dette kinderegget av ønsker kalles «sirkulær økonomi». Kort sagt betyr det en økonomi der materialer og energi går i kretsløp, i stedet for å forbrukes. Forbildet er naturens kretsløp. I mange tiår har sirkulær økonomi levd sitt liv som en idé på handelshøyskoleseminarer og debattmøter i miljøbevegelsen. Men de siste fem årene har selv toppledere og ministre begynt å bruke ordet, fra Brussel til Davos.

I EU er sirkulær økonomi blitt et viktig politisk satsingsområde, spesielt etter at EU-kommisjonen i 2015 gjorde sirkulær økonomi til et av de store målene unionen skal samle seg om. Siden er det lagt over fem milliarder forskningskroner på bordet. EU kom med sin første handlingsplan på området i 2015, og en ny fulgte i 2020. Flere mindre sirkulærdirektiver venter like om hjørnet, og da kan EUs sirkulærpolitikk fort bli norsk politikk.

«Casen for en sirkulær økonomi er opplagt», sa klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) på forskningsinstitusjonen Sintefs årlige konferanse om sirkulær økonomi.

«La oss bare komme i gang. Hvis vi ser til utlandet, er det ingen tvil om hvor det bærer hen», sa statsråden.

EU-direktiver på rekke og rad

Også Norges forskningsråd har mangedoblet støtten til sirkulær økonomi de siste par årene, og i 2017 opprettet de et forskningssenter i Fredrikstad. Samme år kom regjeringen med sin første stortingsmelding. I mai 2020 ga regjeringen en ekstra koronakrisepakke på hundre millioner kroner til sirkulære tiltak. Før jul, etter tre års forarbeid, kom endelig den varslede handlings-planen for en sirkulær økonomi. For 2021 er det ifølge Miljødirektoratet foreløpig satt av minst 40 millioner kroner til tiltak for sirkulær økonomi.

– Det er veldig mye regelverksarbeid på gang i EU. EUs andre handlingsplan for sirkulær økonomi er svært ambisiøs, sier Hege Rooth Olbergsveen, seksjonsleder i Miljødirektoratet.

I 2020 kom forslaget til et batteridirektiv, og det er ventet flere direktiver som skal sørge for at produkter designes sirkulært, blant annet elektronikk, emballasje og tekstiler.

Det er derfor ikke overraskende at sirkulærutredningene så å si har stått i kø det siste året, fra både Deloitte, Framtiden i våre hender og Sintef. Selskaper som anser seg som sirkulære, har dannet en bransjeorganisasjon, Circular Norway.

Sirkulær økonomi er blitt valgfag på både Norges Handelshøyskole (NHH) og Handelshøyskolen BI. Til og med Solberg-regjeringens egen plattform har satt seg som mål at «Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi». Likevel henger Norge etter, mener kritikerne. Spesielt etter pionerene Finland, Tyskland og Nederland.

Kopierer naturen

Før vi ser på hvilke land som leder an i sirkulær økonomi, må vi forklare hva sirkulær økonomi er. Den korte forklaringen er «en økonomi som bruker design til å etterligne kretsløpet i naturen, unngår avfall og forurensing og lar ressurser og materialer forbli i økonomien lengst mulig».

Dét er omtrent den definisjonen som blir benyttet av både Store Norske Leksikon, Wikipedia og Ellen MacArthur Foun-dation – en anerkjent tankesmie for sirkulær økonomi. Organisasjonen ble stiftet av den britiske soloseileren Dame Ellen MacArthur etter at hun i 2005 seilte Jorden rundt på 71 dager.

– På havet blir ressurshåndtering et spørsmål om liv og død, sa hun, og sammenlignet Jorden med en seilbåt på åpent hav. Stiftelsen hennes fungerer som tankesmie og lobbyorganisasjon for ideen om en sirkulær økonomi og gis mye av æren for at EU vedtok sirkulærpolitiske handlingsplaner. Nå mener MacArthur at koronapandemien har gitt dem rett og er blitt en historisk mulighet. 

«Krisen har vist hvor sårbart vårt økonomiske system er. Nå må verden samarbeide om en gjenoppbygging til en sirkulær økonomi», argumenteres det på stiftelsens nettsider.

Trenger flere planeter

Hovedargumentet for «sirkularisering» av økonomien er kombinasjonen av klima- og naturkrisen og en kommende knapphet på ressurser.

– De siste femti årene har det årlige uttaket av materialer triplet seg. Middelklassen vokser i store land. Fortsetter det slik, forbruker vi i 2050 like mye ressurser som 50 milliarder mennesker ville forbrukt i dag. Det er et overforbruk på 400 prosent, sier Brendan Edgerton, rådgiver i World Business Council for Sustainable Development (WBCSD).

WBCSD representerer internasjonale selskaper som ønsker et raskere, grønt skifte. Han peker på at verden for første gang ser slutten på flere viktige råvarer. Ikke bare olje og kull som kan vare i mange tiår. Verden kan gå tom for fosfor, kobber, sink, palladium, gull og sølv allerede innen ti år, hevder Edgerton.

Selvberging og geopolitikk

Men miljøargumentet er ikke det eneste.

– Det er like mye forsyningssikkerhet og geopolitikk som driver frem etterspørselen etter mer sirkulære modeller, sier Cathrine Barth, sirkulærstrateg i selskapet Natural State og tidligere daglig leder i paraplyorganisasjonen Circular Norway.

Hun viser til bråstoppen i internasjonal handel våren 2020 da broen mellom produksjon i Asia og markedet i Vesten ble kuttet.

– Mange spurte seg om ikke flere land må opparbeide seg større grad av selvberging, selv om det vil koste. Koronaen viste at alt vi trodde var en selvfølge, ikke var det likevel. Selv ikke rike Norge kunne kjøpe seg ut av knapphet, så jeg tror mange nå innser at vi må utforske nye former for verdiskaping, sier Barth.

Hun mener at når Donald Trump foreslår å kjøpe Grønland, så er det et eksempel på hvordan geopolitikk handler om råvarer. Når Nederland regnes som verdens ivrigste forsvarer av å bli sirkulære, skyldes det at landet importerer 75 prosent av sine råvarer og har sluppet opp for steder å kvitte seg med avfall.

Det ligger nok også geopolitikk bak EUs iver: EU og Europa vil gjerne bli mer uavhengig av russisk olje. Store økonomier som Tyskland og Nederland, har dette på agendaen. Alle EU-land, og Storbritannia som har trådt ut, kan enes om målet. Dessuten er verdens ledertrøye i sirkulær økonomi fortsatt ledig, i motsetning til for eksempel innenfor internettøkonomien, der USA leder over Europa på alle vis.

Ikke minst viser utredninger at sirkulær økonomi gir økonomisk vekst og sysselsetting. Konsulentselskapet Accenture beregner at en sirkulær modell kan øke den årlige økonomiske veksten på verdensbasis med over 4,5 billioner kroner innen 2030 og 250 billioner kroner innen 2050. Sintef har anslått et potensial på 20 000 nye jobber i Norge og en høy vekst også internasjonalt.

Motstand når det blir konkrete tiltak

Utfordringen er at en overgang til sirkularitet vil være svært omfattende å gjennomføre. 

– Dette handler ikke om bare avfall eller bare miljø. Det omfatter jo alle sektorer og alle bransjer, det er en helt ny økonomi, sier NHH-forskerne Lars Jacob Tynes Pedersen og Sveinung Jørgensen.

De leder NHHs senter for bærekraftig næringsliv, har skrevet lærebok i sirkulær økonomi og gir sirkulariseringsråd til bedrifter. De advarer mot å dra sammenligningen med natur for langt;

– Økonomi er ikke natur, og intet kretsløp blir utopisk perfekt, sier Jørgensen, som mener temaet ofte drømmes for stort og defineres for vagt.

– Ingen er artikulerte motstandere av sirkulær økonomi som idé, før skrittene mot overgang blir konkrete. For eksempel når en bilselger faktisk må konkurrere med delebiler, eller et forbrenningsanlegg risikerer miljøavgift fordi forbrenning er mindre sirkulært enn å omforme søppelet tilbake til råvarer. 

Kilowattime pr. brusflaske

Sirkulært betyr nemlig en god del mer enn «bare» gjenvinning og resirkulering. Det handler også om effektiv gjenvinning, det vil si gjenvinning tilbake til samme materiale og med minst mulig karbonutslipp.

– Tenk på sirkulær økonomi som en spiral, ikke bare en sirkel. Det gjelder å holde materialer på så høyt nivå som mulig hele tiden, forklarer Simen Knudsen i selskapet Æra. Æra har jobbet med sirkulariserings-prosjekter, spesielt for forbruksvarer og i tekstil- og byggebransjen. Knudsen har dessuten stiftet hav-plastrydderforeningen Nordic Ocean Watch og de sirkulære selskapene Empower og Norwegian Trash.

Det samme mener Kjell Olav Maldum, leder av Infinitum, selskapet som driver det norske pantesystemet for plastflasker. 

– Vi må snakke om ressurseffektivitet i hele verdikjeden. Det vil si hvor få kilowattimer og lite materiale du trenger for å la en flaske bli en flaske igjen, sier han.

Systemet han leder, trekkes ofte frem i verdenssammenheng som ekstremt sirkulært. Innsamlingsgraden er over
90 prosent. Over 30 land, inkludert Kina og Frankrike, har vært i Norge for å lære.

Takket være en overgang fra vask av tunge glassflasker til omsmelting av sammenbrettbare lettplastflasker (PET), er material- og transportbruken gått radikalt ned. Ressurseffektiviteten har altså gått opp.

Neste mål er å gjøre det samme med aluminiumsbokser. En ny fabrikk i Fetsund, kombinert med en eksisterende i Holmestrand, skal gjøre Infinitums pantesystem til et av verdens første som gjenvinner både plastflasker og aluminiumsbokser i samme land. 

– Aluminiumen er et meget effektivt materiale. Den kan bli til nye bokser eller andre høyverdige produkter som for eksempel takrenner. Etter 40 år på taket kan de fortsatt bli til nye ølbokser igjen, sier Maldum.

Opp- og nedsirkularisering

Men flaskene i pantekretsløpet blir ikke nødvendigvis til nye flasker. Som gjenvunnet plast benyttes de også som materiale i en ny genser eller et par sko. Dette gir en «lavere» utnyttingsgrad, lenger ned i den nevnte «spiralen». Pedersen og Jørgensen kaller den ulike bruken for «nedsirkulering» og «oppsirkulering». Det krever mer energi for å gjøre en flaske til et klesplagg enn til en ny flaske.

Enda verre blir det hvis genseren med plast-materiale ikke gjenvinnes til en ny genser, eller – i verste fall – bare brennes. Til slutt må nytt materiale inn i både flaskeloopen og genserloopen. 

Og det er ikke sirkulært nok, sier Knudsen.

– Skal vi løse miljøutfordringene våre tidsnok, er det ikke nok å resirkulere. Vi må også redusere selve volumene med nytt materiale som tas i bruk, sier Knudsen.

Derfor må sirkulær-planleggingen inn fra starten – ikke etter at produktet er laget. Apples forsøk på å sirkulere Iphone illustrerer dette.

– Jo lenger jeg beholder min Iphone, jo lenger levetid har den. Det er vel og bra, men det viktigste er hvor lenge komponentene går i sirkel og hvor lite nytt som går inn. Apple forsøker å produsere hver telefon med så lite energi og så fornybar energi som mulig. Det kaller vi å «slanke». Å beholde telefonen kaller vi å «bremse». Å gjenvinne komponenter fra gamle telefoner til ny telefon, kaller vi å «lukke», sier NHH-forsker Lars Pedersen, og mener alle tre er viktig, samtidig.

– Som Ellen MacArthur sier: «Design trumfer forurensing». Du må designe produktet slik at det tar minst mulige krefter å drive et kretsløp, sier Jørgensen. Et kjent eksempel er det danske rederiet Maersk, som bygger skip med skrog som lettere lar seg gjenbruke i nye skip.

Materialenes menneskerettighetserklæring

Siden store selskaper er for, og ingen egentlig er mot, vil sirkulær økonomi vinne frem av seg selv. Det tror Tarje Bjørgum, bærekraftsansvarlig i bransjeorganisasjonen for kunnskapsbedrifter, Abelia.

– Ideen vinner til slutt, fordi sirkulær økonomi som idé er grunnleggende lønnsom og tvinger seg frem av en økonomisk logikk: teknologi blir billigere, mens råstoffer blir dyrere, sier han.

– På 1930-tallet kunne man fortsatt løse kriser med nye ressurser. Slik var også tankegangen da filosof Adam Smith i 1776 skrev «Wealth of Nations» om det frie marked. Det var en tid da sivilisasjonen spredte seg til nye områder og kartet hadde hvite flekker. 250 år senere har økonomene tatt innover seg at ressursene tar slutt. Det nye er at digitalisering og ny teknologi gjør ombruk av materialer mulig i en langt, langt større skala enn noen gang før, sier Bjørgum.

Han mener utviklingen fletter seg sammen med andre trender i moderne, økonomisk utvikling, med «dematerialisering», «tjenestifisering» og økt «deleøkonomi». Vi går langsomt fra å eie til å leie, fra å kjøpe til å abonnere og fra varer til tjenester. Innbytteordningen for Apples Iphones kan minne om å «abonnere». Lysprodusenten Philips definerer nå sin forretning som å levere et visst antall timer lys i stedet for å selge et visst antall lyspærer.

Endret mål Lysprodusenten Philips definerer nå sin forretning som å levere et visst antall timer lys i stedet for å selge et visst antall lyspærer. Illustrasjonsfoto: GETTY IMAGES/ISTOCKPHOTO

Politikerne må trykke på gasspedalen

De fleste sirkulærforkjemperne mener imidlertid at klima- og naturkrisen gjør at Adam Smiths «usynlige hånd» må hjelpes på vei.

– Vi kan ikke bare stole på markedskreftene, ettersom det haster. Atmosfæren fylles opp med karbon og verdenshavene med plast. Natur bygges ned, og arter går tap. Politikere må utløse det sirkulære potensialet mye raskere enn dagens tempo, sier Knudsen i Æra.

Maldum i Infinitum er enig og vil lære av måten miljøvernminister Thorbjørn Berntsen innførte pantesystemet på, på 1990-tallet: Ved hjelp av en stor pisk og en like stor gulrot. Pisken var en durabelig avgift på flasker og bokser som ikke ble samlet inn. Gulroten var å droppe den hvis bransjen lyktes med mer enn 95 prosent innsamling.

Maldum mener staten også nå må lede an – og at Berntsen burde få en statue. Men ifølge Knudsen fortjener ikke Norge noen statue. 

– Få forstår hvor radikal endring som trengs. Norge er ikke i nærheten av å være rigget for å nå sitt eget mål. En type sirkulæravgift for å motivere bruk av sekundære råvarer, kunne for eksempel vært en gamechanger, sier Knudsen.

Han opplever imidlertid interessen som liten både på Stortinget og i Finansdepartementet.

– At regjeringen åpner for dumping av gruveavfall i norske fjorder, sier dessverre mye om hvor lavt det sirkulære ambisjonsnivået er i dag.

Dråper i et hav av krisepakker

«Lobbyisten» i Abelia, Tarje Bjørgum, er også skuffet over tempoet.

– Selv de hundre millioner kronene regjeringen bevilget i fjor vår, er jo bare en liten dråpe i det store krisepakkehavet på mange milliarder. Sirkularisering burde gå på tvers av alle slike pakker, på samme måte som digitalisering påvirker alle sektorer samtidig, sier Bjørgum. Han mener også handlingsplanene burde ligge hos nærings- eller finansministeren, og ikke «bare» miljøministeren.

Konsulentselskapet Deloitte, som utredet saken for miljøministeren, kom da også til at det mest effektive virkemiddelet lå i skattepolitikken. Deloitte fant også at potensialet i Norge er størst innenfor landbruk, skogbruk, havbruk, fiskeri, prosessindustri, bygg- og anleggsbransjen, eiendom og varehandel.

– Vi må sette inn støtet der det monner mest. Det er ikke på reparasjon av ryggsekker vi får størst effekt. Det er i de store næringene med mye materialer i kretsløp. På felt der Norge er globale giganter har vi nå sjansen til å være først ute med sirkulære modeller som kan eksporteres til andre land. Vi bør også satse mye på gryende næringer, som bioteknologi, sier Abelia-toppen.

Han håper Innovasjon Norge og Forskningsrådet fremover vil støtte mer radikale og eksperimenterende innovasjoner på feltet og ikke bruke sirkulærpengene sine på eksisterende, «lineær» industri.

Illustrasjonsfoto: GETTY IMAGES/ISTOCKPHOTO

Havplast og granskau

I både den nye og den gamle industrien rører det kraftig på seg. Det formelig tyter ut sirkulærprosjekter i både industri- og tjenestesektoren. Sementprodusenten Velde eksperimenterer med å lage ny sement av gammel. Gjødselprodusent Yara lager ny kunstgjødsel av avfallsvann. Solcelleprodusent Elkem lager supervekstjord av overskuddssilisium. Smelteverket Finnfjord bruker restvarme til å dyrke alger.

I Glomfjord håper teknologiselskapet ToCircle å bidra til en sirkulær økonomi innenfor energi – med en gigantisk varmepumpeturbin. Selv om den er funnet opp så og si i «garasjen», kan den ifølge selskapet potensielt gjenvinne 70 prosent av spillvarmen i noen av verdens mest energikrevende industrier.

I Sarpsborg utvinner Norske Skog overskuddsvev fra grantrær til bruk i tannkrem og softis. Orkla redesigner emballasjen sin. Nordic Circles gjenvinner oljerigger. Skanska øver seg på «ombruksbygg» for å gjenbruke nesten hele etasjer av gangen, som når gulvet i regjeringsbygget R5 ble til ny legevakt. Empower og DNVGL sporer og merker plast fra havet, og i Tønsberg lager Den magiske fabrikken karbonnegative tomater med biogass fra husdyr og matavfall.

Men noen selskaper regnes som mer sirkulære enn andre. Én modell som ofte trekkes frem som fullsirkulær, er en utleieordning for robuste, høykvalitetsklær. Oppstartsselskapet Parkdressen.no drifter etter en slik modell, da de leier ut parkdresser til småbarnsfamilier for 99 kroner pr. måned. Dressene byttes ut etter hvert som barna vokser, og familiene slipper da å kjøpe. Forretningsideen tvinger selskapet til å finne stadig mer holdbare parkdresser og til å reparere dem underveis.

Hindringer overalt

Hvis denne økonomien er så fantastisk som tilhengerne hevder, hvorfor ble den ikke innført i går? Blant annet fordi «alt henger sammen med alt». Selskaper, stater og kunder skal helst «bytte fra et økonomisk kjørefelt til det andre» – samtidig. Det er krevende nok. Men ikke minst vil mange selskaper som tjener penger i dag, risikere å tape på overgangen. 

Noen eksisterende næringer vil bli utkonkurrert. Og siden få selskaper er sirkulære, er «sirkulærlobbyen» svinnende liten.

– Stikkordet er lineær risiko, sier sirkulærstrateg Cathrine Barth. – Det er litt som å spørre avisbudene om de er for nettaviser, eller hestekuskene fra 1800-tallet om de er for biler. Store midler er investert i dagens lineære modell, og de har mye å tape på en overgang, selv om fremtidens generasjoner har mye å vinne.

Å gå foran på egen hånd, uten at staten bidrar, er krevende både for gründere og store selskaper. I et lineært system er ikke det sirkulære alltid lønnsomt. Resirkulerte materialer er ofte dyrere enn nye eller vanskeligere å få tak i. Man risikerer urenhet og usikkerhet. Hvis man for eksempel bygger et kontorbygg, vet man ikke alltid tykkelsen og herdingen på gjenbrukt stål eller glass. Resirkulert isolasjon kan inneholde miljøgifter.

Ofte er regler i veien, fra byggeforskrifter til regnskaps- og skatteregler. Parkdressen.no har kjent på dette i praksis.

– Det er mer moms på klær som leies ut enn ved salg, sier selskapets gründer, Henrik Hojem. For en gjennomsnittskunde som leier gjennom fire sesonger, utgjør momsen 640 kroner. Hojem sliter også med at en av nøkkelverdiene i selskapet, de robuste dressene, går som verdiløse i regnskapet.

– Da får vi ikke like lett vist lønnsomhet, og det blir vanskeligere å skaffe lån eller investorer til drift og vekst.

Skatt, avgift og regnskapsregler

Bransjeorganisasjonen for regnskapsbedrifter, Regnskap Norge, kjenner igjen Hojems problemer i flere sirkulære selskaper og forsøker å finne løsninger for dem. For eksempel har de forsøkt å dele opp, i dette tilfellet en parkdress, i ulike deler, slik at en gjenvunnet dress kan regnskapsføres som ny eller delvis ny, selv om den bare tilføres noen nye deler.

– Vi sitter i en internasjonal arbeidsgruppe som jobber med nye, sirkulære forslag til de internasjonale regnskaps-føringsreglene, forteller Christine Lundberg Larsen, leder i Regnskap Norge.

– Det er ofte vanskelig for dem som driver mer sirkulært å skaffe oppstartslån og investorer, sier hun og viser til Looping, et oppstartsselskap som leier ut gjenbruksemballasje til byggebransjen, som eksempel. 

– Selskaper som Looping trenger betydelig kapital for å komme i gang. Men siden de får fortjenesten tilbake i små og månedlige beløp over flere år, er alle pengene bundet opp i produktene de leier ut. Det ser ut som de har dårlig likviditet, det vil si lite penger man bestemmer over selv. Det gir dårlig kredittvurdering.

– Vi savner måter å synliggjøre forurensning og ressursforbruk på. Det utløser skatt og avgift å gi bort materialer, mens det er helt gratis å kaste. Om en klesbutikk som H&M vil gi bort usolgte klær fremfor å kaste, må de betale skatt og moms. Når Ikea kjøper tilbake møbler fra privatpersoner, kan de ikke trekke fra moms, men de må betale ny moms hvis de selger varen for andre gang, sier Larsen.

Hun har derfor foreslått for kommunalminister Nikolai Astrup å senke eller bare fjerne moms på utleie til forbrukere og på reparasjoner av forbruksvarer. 

Trenger et paradigmeskifte

Knudsen i Æra slutter seg til hjertesukkene.

– Det trengs et paradigmeskifte. Alt av teknologi, regelverk, forskning, politikk og forretningsmodeller i dag er designet for lineære prosesser, sier han.

Pedersen og Jørgensen samstemmer. 

– Det er snakk om fundamentale grep. De er ikke gjort over natten. Et økonomisk system som etterligner naturen, bryter med de fleste regulatoriske regimer og alle gjeldende bransjestrukturer. Det blir rett og slett en brutalt stor utfordring.

EUs hårete målsetting er å resirkulere 70 prosent av all emballasje i 2030 og 65 prosent av alt «hverdagssøppel» (municipal waste) i 2035. Norge kommer langsomt etter med lignende mål.

Men veien frem synes lang. Ifølge en rapport fra Circular Norway, Virke og Skifte er norsk økonomi pr. i dag kun 2,4 prosent sirkulær. Det er også langt under selv det lave verdensgjennomsnittet på 9 prosent. Alt tyder derfor på at innføringen av en sirkulær økonomi blir en kamp i oppoverbakke.

Men Hojem i Parkdressen.no er optimist. Han mener koronaen har røsket opp i alle vanene våre og endret dem: – Vi driver ikke bare med parkdress. Vi venner fremtidige generasjoner til den nye måten å skaffe klær på, sier han.

– Fremtiden er sirkulær. Men når du tenker på det, var fortiden det også. For to genera-sjoner siden fikk man alt til å vare lenger, så egentlig skal vi bare gjøre dette igjen.