Jubelår for Statoil. Aldri før har oljevirksomheten vært viktigere for bedriftene på fastlandet. 2012 blir et rekordår. Men det er ikke industrien som leverer mest til oljebransjen. Konsulenter og kokker leverer mer enn sveisere og platearbeidere.
Statoil lar seg ikke skremme av eurokrisen.
«Det skal gå veldig dårlig med verdens-økonomien før vi må redusere vårt investeringsnivå og vår industrielle aktivitet», sier Øystein Michelsen, Statoils konserndirektør for norsk sokkel, som oppsummerer 2011 og forteller om planene for 2012.
Aller øverst på Statoils skryteliste for i fjor står Aldous-funnet i Nordsjøen. (Og 9. januar i år ble det kjent at Statoil har gjort et nytt stort funn i Barentshavet, red.anm.)
Investerer i rekordfart. I Statistisk sentralbyrå (SSB) følger forskningsleder Torbjørn Eika med på ringvirkningene fra oljevirksomheten.
«I år ligger det an til at etterspørselen fra oljevirksomheten setter ny rekord, regnet som andel av samlet produksjon i Fastlands-Norge», sier han.
I ti år har utvinningen av olje sunket. Men på de samme ti årene har investeringene i utvinning og rørtransport av olje og gass mer enn doblet seg. Utvinningen av gass har økt samtidig som oljeutvinningen har falt.
I ti år har utvinningen av olje sunket. Men på de samme ti årene har investeringene i utvinning og rørtransport av olje og gass mer enn doblet seg. Utvinningen av gass har økt samtidig som oljeutvinningen har falt.
Ser man 20 år bakover, ble det satt investeringsrekord i 1998 før investeringene sank mot en bunn i 2002. Fra i fjor er investeringene tilbake i rekordfart: I sine siste prognoser spår Norges Bank nye rekorder for oljeinvesteringene i hvert av årene fra 2011 til 2014.
Sentralbanken spår årlige investeringer på 120–150 milliarder kroner i disse årene, regnet i 2007-priser. I 2010 var investeringene i oljevirksomhet større enn summen av investeringene i fastlandsindustrien og i boliger. Denne forskjellen vil øke.
Driften koster mer. Investering betyr å bygge opp ny kapital. Men det koster også store summer å drive eksisterende kapital. For 2010 tyder tallene på at leveransene til drift for første gang er større enn til investeringene.
«Dette betyr at oljeselskapenes etterspørsel samlet sett blir mer stabil og mindre avhengig av svingninger i oljeprisen», sier Eika.
Investeringer og drift av feltene fyller dermed leverandørenes ordrebøker i Norge og utlandet med over 200 milliarder kroner årlig. Slikt blir det mange jobber av land og strand rundt.
Til sammenligning ligger årlig privat etterspørsel fra Fastlands-Norge rundt 1300 milliarder kroner.
Sprer seg. I 2010 analyserte Statistisk sentralbyrå hvilke næringer som fyller ordrebøkene når oljeselskapene skal investere og drifte. Konklusjonen er at oljevirksomheten betyr mer for tjenestenæringene enn for industrien.
Tjenestenæringene i Fastlands-Norge står for 27 prosent av verdiskapingen i leveransene til oljevirksomheten, mens industrien står for drøyt 10 prosent. Tjenestenæringene kan være konsulentvirksomhet i ingeniørfag og data, hoteller, restaurant, transport, bank, forsikring og eiendomsdrift. Oljen sprer seg overalt.
Overført til dagens sysselsetting viser analysen at knapt 210 000 jobber er direkte eller indirekte knyttet til etterspørselen fra oljeselskapene. Men dette betyr ikke nødvendigvis at de ville vært uten jobb uten oljen, fordi all arbeidskraft i utgangspunktet har alternativ anvendelse.
Norsk økonomi ble gjennomlyst for å følge leveransene tilbake til de næringene der verdiskapingen skjer. Det vil si at alle underleverandører og underunderleverandører er sporet opp.
I 2010-analysen så SSB på leveransene til oljesektoren slik de var i 2006.
«Det er all grunn til å tro at hovedresultatene gjelder også for årene fremover», sier Eika.
Disse viser at en tredjedel av verdiskapingen levert til driften av oljesektoren kjøpes fra utlandet. For investeringene kommer drøyt 40 prosent fra utlandet.
Resten av verdiskapingen oljeselskapene etterspør, skjer i Norge.
Publisert første gang i Aftenposten 5. januar 2012.