«Enormt stor makt». Det offentlige i Norge handler varer og tjenester for mellom 500 og 600 milliarder kroner i året. Over 80 prosent av norske offentlige utslipp kommer fra innkjøp av varer og tjenester.

Det kan bety stor klima- og miljø-gevinst om pengene brukes på mest mulig bærekraftig måte. Hvis innkjøperne stiller strenge miljøkrav til leverandørene, kan de dessuten bidra til økt miljøbevissthet og utvikling av nye, bærekraftige metoder og produkter.

– Offentlige innkjøpere har enormt stor makt til å skape merverdi av skattebetalernes penger. Klimagevinst er en slik merverdi. Utfordringen er å få innkjøperne til å bruke denne makten, fastslår klima- og miljørådgiver Michael Myrvold Jenssen i Asplan Viak.

Rådgivningsselskapet har laget et nasjonalt klimaregnskap som viser at utslippene fra offentlige anskaffelser har vært på rundt 11 millioner tonn CO₂ de siste årene.

Utslippene har ikke gått ned, men det offentlige har handlet mer. Klima-intensiteten pr. innkjøpskrone har altså sunket noe. Trolig er det mange årsaker til dette, blant annet bedre teknologi, økte priser og grønne anskaffelser, kommenterer Myrvold Jenssen. 

Pris vektes tyngre. Anskaffelsesloven pålegger det offentlige å gjøre innkjøpene sine på en miljøvennlig måte, og fremme klimavennlige løsninger (se fullstendig lovtekst i faktaboks). Lov-paragrafen, som kom i 2017 som en konsekvens av et EU-direktiv, kan få stor betydning for norske klimagassutslipp.En analyse Oslo Economics gjorde av ti miljøvennlige anskaffelser i 2017, viste at utslippene ble redusert med mellom 35 og 90 prosent når det ble tatt klima- og miljøhensyn.

Flere undersøkelser viser at klima- og miljøhensyn sjelden spiller en viktig rolle i anbudsprosessen. Pris er et viktigere kriterium når offentlige myndigheter og etater skal velge leverandører.

OECD kom i juni med en evaluering av norske offentlige anskaffelser. Den konkluderte med at det norske regelverket for grønnere anskaffelser er godt nok, men at det ikke har den ønskede effekten. Det trengs økt bevisstgjøring og tydeligere forventninger fra statens side.

I Difis (Digitaliseringsdirektoratets) modenhetsundersøkelse fra 2018 var det bare rundt 35 prosent av de offentlige virksomhetene som svarte at de i stor eller svært stor grad har en plan for å innrette anskaffelsespraksisen sin i henhold til lovens krav om ivaretagelse av klima og miljø i anskaffelser. Halvparten svarte at de sjelden eller aldri gjennomfører analyser av klima- og miljøbelastninger i enkeltanskaffelser.

Bare rundt 35 prosent av de offentlige virksomhetene svarte at de i stor eller svært stor grad har en plan for å innrette anskaffelsespraksisen sin i henhold til lovens krav om ivaretagelse av klima og miljø i anskaffelser. Halvparten svarte at de sjelden eller aldri gjennomfører analyser av klima- og miljøbelastninger i enkeltanskaffelser.

Mangler kompetansen. Kun 7 prosent av kommunene oppgir i modenhetsundersøkelsen at de i svært stor grad har tilstrekkelig innkjøpsfaglig kompetanse på klima, miljø og andre samfunnsansvar.

Miljøvennlige anskaffelser er ikke et nytt tema for innkjøpere i det offentlige.

– Begrepet grønne offentlige anskaffelser kom for alvor i bruk på midten av 2000-tallet, da EU fastslo at dette ville være et viktig verktøy for å oppnå reduksjon i klimagassutslipp, forklarer Myrvold Jenssen i Asplan Viak.

Selv om begrepet er kjent, kan det i praksis være vanskelig å vite hvilke krav som må stilles i anbudsprosessen for å få de mest klima- og miljøvennlige løsningene. Skal utslippene reduseres, må innkjøperne få økt kompetanse og god veiledning. Ellers risikerer de å bruke pengene på feil måte, og i verste fall stille uhensiktsmessige krav som fører til unødvendig høye utslipp, mener Jenssen.

– Vi kan ikke forvente at en bitte liten kommune som bruker noen få millioner i året, skal ha kompetanse til å stille de rette miljøkravene. Kompetansen bør være forankret på et høyere nivå, sier han.

Utslippsfrie byggeplasser. For de største kommunene er det lettere å ha den nødvendige kompetansen. Oslo kommune har tatt initiativ til et globalt forum som skal påvirke leverandører av anleggsmaskiner og byggematerialer til å tilby null- og lavutslippsløsninger. Både Bergen og Oslo har varslet krav om utslippsfrie byggeplasser.

I Bergen gjelder kravet blant annet rehabiliteringen av byens rådhus, der det foreløpig bare har vært en spesialgravemaskin for avfallssortering som bryter med kravet. Kommunen valgte å rehabilitere det omstridte rådhuset i stedet for å bygge nytt. Prosjektets klimagassregnskap viser at rehabilitering gir 32 prosent lavere klimagassutslipp.

Oslo kommune har verdens første utslippsfrie byggeplass. Både gravemaskiner og annet utstyr er elektrisk under oppgraderingen av Olav Vs gate og Klingenberggate øst i Oslo sentrum. For å få til dette bestilte kommunen egne el-gravemaskiner som de leier ut til entreprenøren.

– Oslo er en stor innkjøper, ikke minst for bygg- og anleggsbransjen. Vi har stor oppmerksomhet på hvordan vi bruker innkjøpsmakten vår som et strategisk verktøy for å nå klima- og miljømålene våre, sier byråd for byutvikling Hanna Marcussen.

– Vi går foran mot utslippsfrie byggeplasser og har vist hvor raskt bransjen kan respondere, sier hun.

Ingen klagesaker. Mange var skeptiske da verdens første batteridrevne ferge ble satt i trafikk på Sognefjorden i 2015, men fergen Ampere brukes ofte som eksempel på hvordan et offentlig anbud kan påvirke en hel bransje. Slike anbud burde det vært flere av, mener Helene Hoggen i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Hun koordinerer arbeidet med en ny handlingsplan for økt andel grønne og innovative offentlige anskaffelser.

– Det er blant annet mange kollektiv-anbud og byggesaker som burde hatt strengere miljøkrav. Handlingsplanen kommer til å peke på noen viktige kategorier der innkjøperne som et minimum må ha oppmerksomhet på miljøkrav. Transport og bygg er på topp, sier Hoggen.

Hittil har det ikke fått konsekvenser å bryte lovparagrafen om miljøvennlige innkjøp.

– Det er mulig å klage slike saker inn til Klagenemnda for offentlige anskaffelser eller gå til sivilt søksmål. Dette er ikke blitt gjort, så vi har ikke rettspraksis på dette. Vi har heller ikke fokusert på det. Vi har vært mer opptatt av å gjøre innkjøpere bevisste på den plikten og det handlingsrommet de har, og gi dem den støtten de trenger, sier Helene Hoggen.

Planlegger kompetanseløft. Handlingsplanen som Hoggen arbeider med, var nylig ute på høring. I tillegg til å vurdere høringsinnspillene har direkto-ratet hatt dybdeintervjuer og invitert til innspillsmøter under arbeidet med handlingsplanen. En viktig barriere går igjen
i innspillene: Manglende kompetanse til å stille de rette miljøkravene. Et av for-slagene vil derfor være et grønt kompe-
tanseløft.

Hoggen vil ikke røpe mange detaljer om kompetanseløftet før forslaget skal legges frem for Klima- og miljødepartementet i begynnelsen av oktober, men hun lover en løsning på hvordan både store og små innkjøpere kan få den nødvendige kompetansen.

DFØ har en viktig rolle i å bygge kompetanse om grønne anskaffelser og hjelpe innkjøperne å stille gode krav. Arbeidet startet i 2017 med en styrking fra regjeringen på 15 millioner kroner til arbeidet med grønne anskaffelser.

– Vi har bygget et grønt og innovativt team i DFØ. Kompetanseløftet er et ytterligere steg i retning av å holde innkjøper og miljørådgiver i hånden gjennom de grønne anskaffelsene. I tillegg utvikler vi nye effektkalkulatorer og verktøy. Vi samarbeider blant annet med Miljødirektoratet, KS og Leverandørutviklingsprogrammet for å sikre at virkemidlene trekker i samme retning. En del av løsningen vil være å styrke de mulighetene som allerede finnes til å få hjelp fra KS, NHO og Klimapartnere, forklarer Hoggen.

Hoggen mener i tillegg at det vil være viktig å få til bedre samarbeid mellom innkjøpere som sammen kan utfordre leverandørene.

– Dette gjøres allerede, men vi vil koordinere det bedre. Vi tenker på grønne innovative anskaffelser som et kinderegg som kan gi utslippskutt, fremme grønn konkurransekraft og gi grønne arbeidsplasser. Handlingsplanen skal være et viktig bidrag til dette, sier hun.

Noen ganger kan løsningen være så enkel som å revurdere et innkjøp.

– Den aller grønneste anskaffelsen er kanskje den du ikke gjør, sier Hoggen.