Seoul, Sør-Korea. Babygråten siver ut av sprekkene rundt glassdøren. Et barn med tynt, stritt, sort hår ligger på en hvit pute og skriker. Han er ikke mer enn en uke gammel. En kvinne kommer bort til ham og stryker ham over hodet og snakker stille til ham på koreansk til han faller til ro igjen.
Kvinnen er ikke hans mor, men dette er barnets hjem. Han bor her sammen med seks andre spedbarn. Deres mødre har nemlig etterlatt dem her.
| Fakta |
Barnefødsler i Sør-Korea./ Befolkning: 51 069 000. / I 2018 var fødselsraten i Sør-Korea rekordlav, på 0,98, og landet sliter dermed med stort fødselsunderskudd. / I den siste folketellingen fra 2017 var det 952 059 husstander som besto av enslige mødre. Tallet har steget siden 2010, da antallet var 733 185. / Abort er ulovlig (unntatt ved voldtekt, fare for kvinnens liv og lignende) i Sør-Korea, men det praktiseres bredt på klinikker i hele landet. Offisielt ble det utført 340 000 aborter i 2010, men det estimeres at det var 1–1,5 millioner uregistrerte aborter i tillegg. For å sette det i perspektiv: I 2011 ble det født 470 000 levende barn.
Adopsjon./ Korea er blant landene som adopterer bort flest barn til andre land, og siden 1980-tallet har barn født utenfor ekteskap utgjort den største gruppen. Internasjonal adopsjon var ment som en midlertidig løsning for å hjelpe barn som ble foreldreløse under Koreakrigen, eller barn med fedre som var utenlandske soldater som forlot landet. / Antall adopsjoner steg frem til 1985, som var toppåret da 8837 koreanske barn ble adoptert bort. Siden da har tallet falt jevnt og ligger nå på rundt 1000 barn i året. / Totalt er rundt 200 000 koreanske barn adoptert bort siden 1953, rundt halvparten er barn av enslige mødre. / Haagkonvensjonen om internasjonal adopsjon fra 1993 sier at adopsjon bare kan finne sted der barnet ikke kan få tilfredsstillende omsorg i sitt hjemland. Sør-Korea har ikke ratifisert konvensjonen. Kilder: Korean Statistical Information Service, Seoul National University, Korean Women’s Development Institute
|
Hvis du er blitt gravid i Sør-Korea og mannen ikke vil ha noe med deg å gjøre, kan livet bli svært vanskelig. Mange velger å gi barnet fra seg, fordi en mor uten mann kan få familie og venner mot seg.
«Det er ingen som kan eller vil hjelpe dem», forteller Sunju Lim. Hun er daglig leder i en kirke i utkanten av Seoul. Den lille bygningen har to spesielle innganger. Når en av dem åpnes, går en alarm inne i huset og en av kvinnene med ansiktsmaske og rosa forkle kommer løpende ut.
Den ene av inngangene er en babyluke hvor man kan legge inn et barn som kirken så tar imot på andre siden. Den andre inngangen er en dør til et «Baby Room», der moren kan bli i rommet med barnet, og hvor hun så får tilbud om hjelp, både emosjonell støtte og i mer praktisk retning.
«De vil ikke at noen skal få vite om barnet, og unngår sykehuset. Når vannet går, føder de hjemme, og så kommer de hit, ofte fortsatt med blod nedover lårene», sier Sunju Lim. Hun og de andre i kirken vasker moren, gir henne en pakke med de mest basale nødvendigheter og tilbyr henne å overnatte. Sjelden har hun noe alternativ.
Stigmatiserer alenemødre. «Hvis man kommer til sin mor og far som ung og enslig og sier ‘jeg er gravid’, så tvinger de deg til å ta abort, selv om det er ulovlig», forteller pastor Jong-Rak Lee. Det var han som startet babymottaket, som han kalte «Babybox», for ti år siden. En morgen hadde han funnet et spedbarn pakket inn i tepper, som var lagt i en pappkasse på trappen foran kirken. Han følte han ble nødt til å gjøre noe.
«Jeg kunne ikke stå stille og se på at barn ble etterlatt på den måten», sier han.
Pastoren har ført statistikk over hvor mange barn som er etterlatt hos dem. Inntil nylig er barna oftest levert til kirken av kvinner i ly av nattens mulm og mørke, men nå skal de ha begynt å dukke opp midt på dagen også.
I løpet av ti år er det kommet flere enn 1500 barn hit, avlevert gjennom luken eller rommet. Antallet økte etter en lovendring i 2012, som sa at om man skulle bortadoptere et barn, måtte det registreres under ens eget navn. Dét er det mange enslige kvinner som ikke ønsker på grunn av skammen, manglende støtte og den sosiale isoleringen man vil oppleve, forteller Megy Kim.
«I Korea tenker folk på ‘ugift mor’ som noe ulovlig. Mentaliteten om at man kun skal bringe et barn til verden dersom man er gift, gjennomsyrer samfunnet.
Skamløs organisasjon. Megy Kim var gravid med sin sønn da hun oppdaget at kjæresten var utro. Derfor bestemte hun seg for å forlate ham og bringe barnet til verden selv. Da hun fortalte sine foreldre om graviditeten, mente de begge at hun måtte gifte seg med den utro kjæresten. Det falt ikke i god jord at Megy ville ta seg av barnet selv.
«Frem til han ble fem år løy min far til sine venner og fortalte at barnets far jobbet i Kina», sier Megy Kim.
Hun startet organisasjonen KUMFA (Korea Unwed Mother’s Families Association). Det skulle være et sted hvor mødrene ikke trengte å føle skam.
Su Jin Jeong er alene med sin datter Ajung.
«Normalt besøker vi mine besteforeldre, men de vil ikke at jeg kommer. En gang sa de at jeg var nødt til å gifte meg. Men jeg og min datter er allerede en perfekt familie, så hva skal vi med en mann?» sier hun.
Hun adopterte først bort datteren, men kort tid etter angret hun og krevde barnet sitt tilbake.
Kjempet for sin rett til å være alenemor Su Jin Jeong var 30 år da hun fikk Ajung (t.v.) som nå er åtte år. I starten slet Su Jin for å få endene til å møtes økonomisk, så hun oppsøkte et sosialkontor. Der mente de hun ikke burde kaste bort penger på et barn uten en far. Su Jin klaget på behandlingen, noe som sikret henne økonomisk støtte og en offisiell unnskyldning. Foto: MORTEN S. LARSEN
KUMFA prøver å skape et alternativ, ikke bare til familien, men også til adopsjonsbyråene og pastor Lees Babybox. Og spesielt et alternativ til å gå til det drastiske skritt å «avskaffe» et barn. I 2018 fikk politiet inn nesten 200 saker om kvinner som hadde blitt arrestert for å ha etterlatt et spedbarn med døden til følge. I noen tilfeller var barnet funnet i en søppelcontainer.
KUMFA vil få slutt på ideen om at kvinner ikke kan klare å være foreldre selv. Det gjør de blant annet gjennom konferanser og opplegg for den koreanske nasjonalforsamlingen eller gjennom «menneskelige biblioteker», hvor man kan «låne» en enslig mor for å lære om deres liv.
Su Jin Jeong er en slik mor. Hun kan fortelle om sine opplevelser med å få sparken fordi hun var gravid, og hvordan adopsjonsbyrået prøvde å presse henne til å adoptere bort Ajung.
Lang vei å gå. «I Korea, hvis du blir gravid utenfor ekteskap, så anses det for å være kvinnens skyld, og det blir hennes problem. Så det er bare negativt å bli gravid», sier pastor Lee.
KUMFA mener imidlertid at Babybox-løsningen er en del av problemet fordi det kan gjøres anonymt, og dermed ikke bidrar til å endre det koreanske synet på enslige ugifte mødre. Pastor Lee mener hans arbeid har gjort mye for å belyse de enslige mødrenes sak. Han kan merke en stor forskjell på deres status fra da han startet opp og frem til i dag. Det er likevel frem-deles mange som etterlater sine barn. «Det er vanskelig å tenke på», sier han.
Da vi forlater kirken triller en sort bil med sotede vinduer ned veien og svinger inn. Føreren går ut og åpner bakdøren. Like etter kommer han og en kvinne med en bylt i armene. Babygråt siver ut fra sprekken mellom teppene.