Et slit. Ingen var noensinne i tvil om at utvidelsen av krisefondet EFSF (European Financial Stability Facility), EUs redningspakke, skulle bli vedtatt med overveldende flertall i det tyske parlamentet i slutten av september.

Likevel skalv hele Europa før avstemningen. Skulle den mektige kansler Angela Merkel ende opp som en svakere leder? Hvor mye ville en svekkelse bety for muligheten til å løse eurokrisen?

Lederstil. Drama og rop om styring på den ene siden og stoisk ro, grundighet og god tid på den andre, er en klassisk motsetning når Merkel debatteres. Det skjer med jevne mellom i Tyskland: Som leder er hun vanskelig å lese og derfor svært fascinerende.

Det politiske tidsskriftet Cicero har en egen nettseksjon kalt «Merkel-syndromet», der innledningen lyder slik: « ... kansleren har en helt egen måte å holde seg flytende på. Ingen blir noensinne helt avvist, og likevel er det skuffede ansikter å se på alle kanter. Hva kansleren egentlig vil, er blitt en uløselig gåte for borgerne».

Se, hun snakker. Den nyeste analysen heter «Merkel har lært å snakke» og forklarer seieren i avstemningen i Forbundsdagen med at hun endelig tok sin rolle som folkeopplyser på alvor. Hun gikk ut og forsøkte å overbevise andre om at Hellas må reddes, og at også Tyskland tjener på det. Også andre kommentatorer påpekte at Merkel kan takke seg selv for seieren. Hun jobbet for saken, og hun klarte det.

For Merkels taushet skyldes jo slett ikke manglende talegaver. Tvert imot er hun en glimrende taler og agitator – rolig, overbevisende, lynskarp, og også morsom når anledningen byr seg.

Merkels taushet skyldes jo slett ikke manglende tale gaver. Tvert imot er hun en glimrende taler og agitator – rolig, overbevisende, lynskarp, og også morsom når anledningen byr seg.

Nå vil de fleste mene at det er en naturlig oppgave for et lands leder å snakke til sitt folk. På den annen side veies hvert ord hun sier, ikke bare av opposisjonen, men av det internasjonale markedet. Taushet er nok ofte faktisk gull.

Tilhengere. Merkels tilhengere hevder at hun analyserer hele tiden, styrer etter et klart mål og er en stor strateg. Hun skaper også en følelse av at hun alltid har mer å gå på. Det kan komme godt med.

For selv om septemberrunden med eurokrisedebatt har vært stor og vanskelig, og avstemningen kan tolkes som en støtte til Merkels overordnede strategi, blir det neppe ro av den grunn. I løpet av senhøsten skal Forbundsdagen stemme over den andre hjelpepakken til Hellas og tidlig neste år over ESM (European Stability Mechanism), det nåværende krisefondets etterfølger.

Disse allerede planlagte avstemningene vil presse Tyskland til det ytterste. Sannsynligvis blir begge vedtatt på lignende vis som i denne runden, med mye debatt og stor bekymring. Problemet er at tiltakene uansett neppe er tilstrekkelige til å løse eurokrisen. Og bare tanken på å utvide krisefondet videre, er svært urovekkende for Forbundsdagen.

Det har kommet advarsler om at hvis Tyskland blir med på et fond som er stort nok til å kunne redde Italia, mister de sin AAA-gradering. Det er svært skremmende for et land der denne graderingen betraktes som like essensiell som stemmeretten, skriver The Economist.

Fremtidige runder kan altså få de siste ukers hurlumhei til å se ut som småskvulp.

Motstandere. Merkels motstandere hevder at hun er en innholdsløs pragmatiker som styrer fra sak til sak, og ikke aner hvor hun skal. At hun i beste fall sliter med formidlingen, er udiskutabelt. En fersk meningsmåling i Der Spiegel viste at oppslutningen om koalisjonen har sunket fra 48,4 prosent ved valget i 2009 til 35 prosent nå.

Og det er ikke nødvendig å gå til målinger for å få frem elendigheten. Delstatsvalgene har stått i kø i Tyskland i år, og resultatene er ikke lystige for den sittende regjeringen.

Valgresultatene skyldes i noen tilfeller spesielle lokale forhold, men én trend er udiskutabelt synlig: Bare et mirakel kan redde den liberale juniorpartneren FDP fra undergangen, og Merkels CDU sliter tungt. Og ennå er de bare halvveis i regjeringsperioden.

Ropene om nyvalg fremstår likevel som spill for galleriet. Hvem andre kan og vil egentlig styre Tyskland i disse harde tider? Sosialdemokratene har i alle fall ingen klar kandidat.

Regjeringen skrangler dermed videre. Men det blir et slit, ikke minst for Merkel selv.

Publisert første gang i Aftenposten 30. september 2011.