Rekordforsøk. Aldri er 1,5 millioner heliumballonger blitt sluppet løs samtidig. Før nå.
«WE DID IT!» jubler tilskuerne, mens de ser opp på den fargerike monsterskyen de sammen har vært med på å skape. Sakte vokser den seg større og større. Den sluker den nærmeste skyskraperen – og deretter alt annet som kommer i veien. Synet er som hentet ut av en apokalyptisk skrekkfilm – dommedag og barnebursdag i en bisarr miks.
Fakta |
Helium./ Grunnstoffet er en fargeløs, smakløs, luktfri, ikke-giftig edelgass. / Helium er lettere enn luft. En kubikkmeter helium kan løfte ett kilo, derfor er gassen godt egnet som fyll i gassballonger og luftskip. / Det viktigste bruksområdet er i helsevesenet og innen forskning. / Helium dannes nede i jorden, og dens eneste egenskap er «opp og ut». Det betyr at når den ved egen, eller menneskets hjelp har sluppet ut i fri luft, er det ikke mulig å hente den inn igjen. Den forsvinner ut i verdensrommet og blir borte for alltid. Derfor anses helium som en ikke-fornybar ressurs, og en mangelvare.
|
Det skulle bli tidenes ballongfest og ble gjort i beste mening. Forsøket på å sette ny Guinness rekord endte likevel dypt tragisk. Hardest gikk det utover to fiskere.
Ballongforbud. I dag er heliumballonger bannlyst, og i flere norske kommuner er de også forbudt. Skulle du være så uheldig å kjøpe en heliumballong på 17. mai, blir du i beste fall uglesett. Sannheten er at du like gjerne kunne blåst sigarettrøyk rett i ansiktet på barnet ditt. Sånt gjør man bare ikke. Vi har deltatt på nasjonal ryddedugnad. Vi har bildet av hvalen med magen full av plast svidd fast på netthinnen. Vi vet at alt som går opp, må komme ned, og at all plast på avveie før eller senere havner i havet.
Det er bare 32 år siden rekordforsøket og miljøskandalen i Cleveland. En hel verden så på. Ingen grep inn.
The mistake by the lake. Cleveland hadde i årevis blitt omtalt som 'the mistake by the lake', den lille byen som alle så ned på. Det skyldtes delvis at stålindustrien i byen luktet stygt og forurenset Eriesjøen, og delvis at byens fotballag tapte alt som var å tape av turneringer. Etter hvert begynte clevelenderne å se seg lei av å bli latterliggjort. Midt på 1980-tallet bestemte de seg for å bevise en gang for alle at Cleveland var en fantastisk by å bo i. Sammen ville de skape noe stort som de kunne være stolte av, og som verden kom til å huske dem for. De ble enige om å sette verdensrekord i ballongslipp.
Galskap satt i system. Allerede på nyåret i 1986 startet planleggingen. Veldedighetsorganisasjonen United Way of Cleveland var primus motor bak rekordforsøket. De solgte ballonger til inntekt for egen organisasjon. Folk kunne dermed donere ønsket antall ballonger, og samtidig støtte en god sak.
Et enormt apparat bestående av ingeniører og flere tusen frivillige ble satt i sving for å sikre at alt var klart til slippdatoen. Mannen som fikk i oppdrag å lede prosjektet het Tom Hollowach. Han hadde tidligere vært med på å planlegge ballongslipp i regi av Disney, men aldri i så stor skala som det man skulle få oppleve i Cleveland.
I timene før slippet hadde han tilsynelatende alt under kontroll. En hel tankbil full av helium, nok til å fylle to millioner ballonger, sto klar. Fra den strakk det seg utallige rørledninger ut til blåsestasjonene, der hundrevis av ungdommer fylte ballongene og knyttet igjen. Det var en kolossal jobb. I gjennomsnitt knyttet de 700 ballonger hver, to–tre ballonger i minuttet. Stolte viste de frem sine såre, plastrede fingre, fulle av blemmer. Stemningen i ballongleiren var upåklagelig. Pizza og partymusikk holdt dem gående.
Så snart en ballong var fylt og knyttet igjen, svevet den opp i et nett på størrelse med en liten fotballbane. Hollowach fikk et firma som leverte utstyr til romfartøy til å spesialdesigne og sy nettet. Det måtte være lett nok til at ballongene kunne løfte det, men samtidig sterkt nok til at en eventuell storm ikke kunne rive det i stykker. Nettets hovedoppgave var å holde alle ballongene sikret og samlet slik at de kunne slippes samtidig når tiden var inne. Det kunne gått veldig galt.
Natt til 27. september blåste det nemlig opp til full storm i Cleveland. Heldigvis besto spesialnettet styrkeprøven, og både Hollowach og innbyggerne kunne puste lettet ut.
Under morgensendingen den 27. september lo og fleipet nyhetsankrene om at ballongene ville fly nordover med vinden til Canada. De skulle bare visst.
To tonn ballonger. Det dreide seg om to tusen kilo fargerikt søppel, rett ut i naturen. Riktig nok hadde Hollowach bestilt ballonger av nedbrytbar lateks. Men en slik nedbrytningsprosess skjer ikke over natten. Minst fire år ville det ta. Ballongene i Cleveland rakk å gjøre uopprettelig skade på bare noen få timer.
Jubelen fra tilskuerne hadde så vidt stilnet da Cleveland på ny ble truffet av dårlig vær. Kald vind, kombinert med kraftig nedbør, fikk ballongene til å gjøre helomvending. I stedet for å fortsette sin reise høyt til værs, plasket de ned over Eriesjøen. Det tok ikke lang tid før hele sjøen var dekket av ballonger.
Som nålen i høystakken. Samme morgen hadde kystvakten fått inn en nødmelding. En liten fiskebåt ble overrasket av det dårlige været. De to fiskerne om bord hadde ringt nødnummeret og forklart at båten deres tok inn vann og snart kom til å kantre. Så ble det stille.
Kystvakten fant raskt båten deres og fiskeutstyret. De skjønte at de to mennene kjempet for livet i vannet et sted. Men hvor?
De hundretusenvis av ballongene som fløt på vannet, gjorde leteaksjonen ekstremt vanskelig. Letemannskapet uttalte underveis at søket etter fiskerne var som å lete etter nålen i høystakken.
«Vi forsøker å se etter noe som ligner et hode eller en redningsvest i vannet. Men her, blant hundretusenvis av ballonger, er det umulig å se hva som er hva», uttalte en av redningsmennene. Noen dager senere ble de to fiskerne funnet omkommet i vannkanten like ved.
I etterkant ble organisasjonen United Way of Cleveland saksøkt for flere hundre tusen dollar, blant annet av enkene etter de to fiskerne, og av en dame som mente ballongene hadde skremt veddeløpshestene hennes så mye at de fikk livsvarige skader.
Foto: THOM SHERIDAN
Ute av syne, ute av sinn? Det ble estimert at 40 prosent av ballongene landet på vannet. Det vil si minst 600 000 ballonger. Få dager senere var det likevel ingen spor etter ballongene på Eriesjøen. Ingen kunne heller forklare hvor ballongene tok veien. På nyhetene hadde de følgende gladmelding:
«Ballongene er i hvert fall ikke lenger en trussel mot fisk og dyreliv, og de forsøpler ikke innsjøen.»
Senere viste det seg at de fleste ballongene, som ikke allerede var sunket til bunns eller forsvunnet, ble tatt av vinden og havnet i Canada. Og i ukevis etter rekordforsøket skyllet ballonger i land langs strendene ved Eriesjøen.
Til tross for at det aldri før var blitt sluppet så mange ballonger samtidig, ville ikke Guinness rekordbok godkjenne rekordforsøket.
Ingen har senere forsøkt å gjøre det samme.
Kilder: Youtube: «The Doomed Cleveland Balloonfest of ´86», Youtube: «Ballonfest 86 – Bad ideas #38», cleveland.com, unitedwaycleveland.org, forskning.no, Wikipedia