Nålen i høystakken. Mange av flyene i havet lever videre som forsvinningsmysterier. Resten tar plass bakerst i glemselen. For dem venter evig hvile i en mørk, fuktig grav.
Nøyaktig hvor mange flyvrak som ligger på havbunnen, er det ingen som vet. Hovedårsaken er at mer enn 80 prosent av havbunnen fremdeles ikke er grundig kartlagt eller utforsket av mennesker.
| fakta |
Sporløse forsvinninger./ Aviation Safety Network har laget en oversikt over fly som offisielt var registrert som savnet i tidsrommet 1948 til og med 2014. Flyene som i samme periode hadde status som savnet, men senere ble funnet, er ikke med i denne oversikten. 83 savnede fly siden 1948 (passasjerfly, cargofly, militære transportfly, private jetfly forsvunnet uten spor) Kilde: Aviation Safety Network
Havbunnen./ Havbunnen, det vil si den delen av jordoverflaten som er dekket av hav, strekker seg over 361 millioner kvadratkilometer, og utgjør ca. 71 prosent av jordoverflatens samlede areal. Landskapet under vann er minst like variert som landskapet over vann.
Chuuk-lagunen./ Beliggende i Mikronesia-føderasjonen, tidligere kjent som Truk-lagunen. / Er gravplass for ca. 250 fly. Alle stammer fra andre verdenskrig, og ble skutt ned i februar 1944 under operasjon Hailstone. I tillegg til de over 250 flyene, ble det senket 40 skip. / På 1960-tallet ble fly- og skipsvrakene i Chuuk-lagunen et attraktivt reisemål for sportsdykkere. Etter hvert ble dette landets viktigste turistattraksjon, noe det fortsatt er, til tross for at de gamle vrakene nå ansees som et miljøproblem. / Mange av dem inneholder store mengder olje. Det finnes metoder for å tømme oljetankene, men det er svært kostbart.
Malaysia Airlines Flight 370 (MH370)./ Flyet som skulle fra Kuala Lumpur i Malaysia til Beijing i Kina, forsvant i Det indiske hav den 8. mars 2014. Om bord i flyet var 227 passasjerer og tolv besetningsmedlemmer. / Et stort antall skip og fly fra tolv ulike land, inkludert det norske skipet Seabed Constructor, deltok i den svært omfattende leteaksjonen. / Over ett år tok det før søket ga resultater; den 29. juli 2015 ble en bit av en høyreving funnet på den franske øya Réunion vest i Det indiske hav. En uke senere bekreftet Malaysias statsminister at flydelen stammet fra Flight 370. / Det ble også funnet en kinesisk vannflaske og et indonesisk rengjøringsprodukt i samme område, men ingen kan fastslå at gjenstandene var fra det savnede flyet. / I 2016 ble to nye vrakdeler som viste seg å tilhøre MH370 funnet, henholdsvis på Pemba Island i Tanzania og på Mauritius. Resten av flyet og de 239 antatt omkomne er fremdeles sporløst borte. / Leteaksjonen ble offisielt avsluttet den 29. mai 2018.
Dypeste funn av flyvrak:1. 4500 meter, Det indiske hav: Boeing 747, South African Airways. (November 1987) 2. 3900 meter, Altlanterhavet: Airbus 330, Air France. (Juni 2009) 3. 3500 meter, Middelhavet (Tyrrenhavet): Douglas DC-9, Aerolinee Itavia. (Juni 1980) 4. 3160 meter, Middelhavet (Det joniske hav): Boeing 707, Trans World Airlines. (September 1974) 5. 2440 meter, Stillehavet: Britten-Normann BN-2A, Avaiki Air. (August 1991) Kilde: Aviation Safety Network
|
Noen av flyene som av ulike grunner forsvinner fra radaren og meldes savnet, blir senere funnet i havet – enten av ren tilfeldighet eller i forbindelse med målrettede undervannssøk. Likevel vil mange av de sporløst forsvunne flyene, spesielt dem som ligger i havet, for all fremtid beholde sin status som savnet.
Å søke etter et fly, eller det som er igjen av et fly, på havbunnen, er som å lete etter nålen i høystakken. Ved hjelp av sonarteknologi kan man finne fjell og daler, samt andre større ujevnheter i landskapet under vann. Men å finne noe som er relativt lite, for eksempel et fly, krever nøyaktige søk med miniubåter eller moderne multistrålesonar. Det vil si utstyr som måler opp og kartlegger havbunnen ned til minste detalj i høy oppløsning. Resultatet er tredimensjonale bilder som viser dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og eventuell forurensing i det aktuelle området.
Turistattraksjon og miljøproblem. Utenfor Mikronesiaføderasjonen i Stillehavet ligger Chuuk-lagunen, tidligere kalt Truk-lagunen. Under andre verdenskrig hadde Japan base på Truk og omkringliggende øyer. I februar 1944 iverksatte USA operasjon Hailstone (hagl): et massivt luft- og sjøangrep på japanske skip og fly. I løpet av ett døgn ble mer enn 250 japanske fly skutt ned og 40 skip senket av amerikanske styrker. Nesten 5000 mennesker ble drept – 40 amerikanere, resten japanere. Angrepet resulterte også i at Chuuk-lagunen den dag i dag er verdens største undervannskirkegård for fly og skip.
Allerede på 1960-tallet ble Chuuk-lagunen legendarisk blant sportsdykkere. Fremdeles er fartøyvrakene på havbunnen den viktigste turistattraksjonen på Chuuk, dette til tross for at flere av vrakene er tikkende miljøbomber. Tilsammen inneholder de flere titalls millioner liter olje som med tiden kan begynne å sive ut i havet.
Den overhengende faren for miljøkatastrofe hindrer likevel ikke nysgjerrige dykkere i å legge ferien sin hit. Selv om fly- og skipsvrakene vitner om krig og tragedie, har tidens tann og 70 år på havbunnen gjort at de i dag fremstår både fredfulle og vakre. De blomstrer over av fargerike koraller og annet yrende sjøliv, og er dermed et perfekt sted å leke gjemsel for skilpadder og tropisk småfisk. Og ikke minst et eldorado for dem som foretrekker å dra på fotosafari iført svømmeføtter og dykkermaske.
Her hviler «Emily». Ett av mange yndede motiver er en japansk flybåt (et fly som letter og lander på sjøen hvor selve skroget flyter på vannet og er formet som på en båt, red.anm.), som ligger på 15 meters dyp nordvest for Eten, en av Chuuk-lagunens mange øyer. Flyet ble kalt Det flyvende pinnsvin, fordi det var særdeles godt pansret og dermed ansett som det vanskeligste flyet å skyte ned. I tillegg kunne det lastes med tunge dypvannsbomber. Under andre verdenskrig var denne flybåten amerikanske ubåters store skrekk. De allierte ga henne kodenavnet «Emily».
Amerikanernes angrep på «Emily» under Operasjon Hailstone resulterte i flere drepte om bord, inkludert co-piloten. Skadeskutt, men fortsatt på vingene, klarte flyet å halte seg hjemover mot Chuuk-lagunen igjen, der hun kræsjlandet og etter hvert sank. Resten av mannskapet, som hadde overlevd angrepet, ble reddet ut.
Ukjent undervannsverden. Historiens største flysøk fant sted etter at Malaysia Airlines Flight 370 forsvant sporløst i mars 2014. Tolv land, med Geo-science Australia i spissen, samarbeidet i søket, som etter hvert ble konsentrert til et område i Det indiske hav. Til tross for flere års omfattende søk på havbunnen, ble flyet aldri funnet.
Derimot avdekket leteaksjonen en, frem til da, helt ukjent verden nede i dypet. Med det avanserte utstyret som ble brukt i flysøket, klarte man å kartlegge store havbunnsområder i en forholdsvis avsidesliggende del av Det indiske hav. Blant annet åpenbarte det seg hittil uoppdagede vulkaner, dype daler og åskammer. Og to skipsvrak.
Ifølge leder av Geoscience Australia, Stuart Minchin, er dette havbunnsområdet nå blant de grundigst kartlagte på hele planeten.
Kilder: Japanese Aircraft Wrecks of Chuuk (Youtube), Mapping the deep ocean: Geoscience Australia and the search for MH370 (Youtube), Aviation Safety Network, Forskning.no, Mareano.no, Store Norske Leksikon, Wikipedia