Korrupsjonsanklager. Årets fotball-VM havnet flere år før avspark i vestlige mediers søkelys for helt andre forhold enn fotball. Korrupsjonsanklagene har vært klistret på årets verdensmesterskap siden den omdiskuterte tildelingen i desember 2010.
Senest i april i år gikk Storbritannias tidligere statsminister David Cameron til et nytt angrep under et innlegg hos tenketanken Chatham House: – Russland fikk fotball-VM som et resultat av korrupsjon, mer enn hintet Cameron til forsamlingen.
| Fakta |
VM i Russland 14. juni–15. juli.// Årets verdensmesterskap er det 21. mesterskapet siden første VM i Uruguay i 1930. // Det er første gang et fotball-VM arrangeres i Øst-Europa. // 32 land er kvalifisert. // Landene er delt inn i åtte grupper. De to beste i hver gruppe går videre til åttedelsfinalene. // Totalt skal det spilles 64 kamper på 12 ulike arenaer i 11 russiske byer. // Finalen spilles på Luzjniki stadion i Moskva med kapasitet til 81 000 tilskuere.
Russlands innsats i internasjonale fotballmesterskap siden oppløsningen av Sovjetunionen.Det russiske landslaget har kvalifisert seg for åtte VM og EM siden de spilte sin første offisielle landskamp høsten 1992. De er blitt slått etter gruppespillet i syv av de åtte mesterskapene de har deltatt i. VM 1994: Utslått etter gruppespillet. Tap mot Brasil og Sverige. Oleg Salenko scoret seks av Russlands syv mål i turneringen, blant annet med å score rekordmange fem mål da Russland vant 6–1 mot Kamerun i den siste betydningsløse kampen. EM 1996: Utslått etter gruppespillet. Tap mot Italia og Tyskland, og uavgjort mot Tsjekkia. VM 1998 og EM i 2000: Ikke kvalifisert. VM 2002: Utslått etter gruppespillet. Tap mot Japan og Belgia, etter å ha vunnet første kamp mot Tunisia. EM 2004: Utslått etter gruppespillet. Tap mot Spania og Portugal. Seier mot Hellas i siste betydningsløse kamp. VM 2006: Ikke kvalifisert EM 2008: Semifinale. Etter å ha tapt 4–1 mot Spania, reiste Russland seg mesterlig og slo Hellas og Sverige i de to siste gruppespillkampene. Slo favoritt Nederland 3–1 i turneringens beste kamp i kvartfinalen, før et nytt møte med Spania i semifinalen endte drømmen om triumf. VM 2010: Ikke kvalifisert. EM 2012: Utslått etter gruppespillet. Seier mot Tsjekkia, uavgjort mot Polen og tap mot Hellas. VM 2014: Utslått etter gruppespillet. Uavgjort mot Sør-Korea og Algerie, og tap mot Belgia. EM 2016: Utslått etter gruppespillet. Uavgjort mot England, tap mot Slovakia og Wales.
Russlands kamper i VM.14. juni: Russland – Saudi-Arabia i Moskva. (5–0) 19. juni: Russland – Egypt i St. Petersburg. (3–1) 25. juni: Russland – Uruguay i Samara. (0–3) 1. juli, 8.-delsfinale: Russland – Spania (4–3, etter straffespark)
Russiske spillere å følge med på.Landslagskaptein og keeper Igor Akinfejev har over 100 landskamper siden landslagsdebuten i 2004. Fremover på banen må Aleksandr Golovin, Alan Dzagojev, Fjodor Smolov og Aleksandr Kokorin sørge for scoringer.
|
Men korrupsjonsanklagen er bare ett eksempel. Frykt for rasisme mot mørkhudede spillere og supportere, voldelige supportere, hets mot homofile, angrep på sivilsamfunnsorganisasjoner, kritiske spørsmål rundt den militære konflikten i Ukraina, bruk av lavtlønnede nordkoreanske fremmedarbeidere til bygging av VM-stadionene og avsløringene av systematisk doping i russisk idrett føyer seg inn i en lang rekke kritiske saker i vestlige medier.
Dårligste rangerte vert. Russerne på sin side lever sin hverdag mer i takt med komponisten Dmitrij Sjostakovitsjs berømte sitat: «Fotball er ballett for massene». Fotballinteresserte russere bekymrer seg dog mest for det som skal skje nede på banen. Gjennom 88 år med fotball-VM har en vertsnasjon aldri vært dårligere rangert av det internasjonale fotballforbundet FIFA før VM. Med en 66.-plass på siste tilgjengelige ranking over verdens 208 landslag, var Russland betydelig dårligere rangert enn Nordens VM-representanter Danmark, Island og Sverige. Selv Norge, som ikke kvalifiserte seg til VM, ble rangert 17 plasser over Russland.
Det er få som gir «Sbornaya» (landslaget) en sjanse. Den russiske fotballjournalisten og forfatteren Igor Rabiner ble høsten 2017 kontaktet av et russisk forlag om å skrive en bok om VM. Rabiner foreslo en bok om landslaget. Svaret fra forlagets sjefer var nedslående: «Ingen vil lese en sånn bok. Russerne tror ikke på landslaget. Folk liker ikke å lese om tapere», skriver Rabiner i et innlegg i The Guardian.
Ifølge en meningsmåling er det kun 4 prosent av russiske fotballinteresserte som tror at Russland kan vinne VM på hjemmebane. Det betyr imidlertid ikke at russerne ikke tar fotball alvorlig.
«Fotball er krypteringsmaskinen som Russland kan dekodes gjennom», skriver forfatter og journalist Marc Bennetts i boken «Football Dyna-mo». Bennetts har bodd i Russland siden 1997 og reist rundt i landet som journalist. Han mener innsikt i landets fotball og dets fotballkultur er den beste måten å forstå det russiske samfunnet på.
Den russiske statsviteren Pavel Bajev ved Fredsforskningsinstituttet PRIO har uttalt: «I kjernen av Russlands nasjonale identitet er man hverken en atomsupermakt eller en bortskjemt petro-stat, men et land av håpløse fotballfans.»
Myndighetenes hårete VM-mål. Mens bokforlag og egne fotballtilhengere har sett med et desillusjonert blikk på eget landslag, har russiske myndigheter hatt helt andre ambisjoner. Mange fotballeksperter har nærmest ledd hånlig av den hårete målsettingen som Vitalij Mutko, tidligere sportsminister og VM-sjef, nåværende visestatsminister i Russland, fremla da han ansatte Stanislav Tsjertsjesov som ny landslagstrener i august 2016. Da ble det kunngjort til russisk presse at Tsjertsjesov fikk jobben med å lede landslaget til «minst en semifinale i VM i 2018».
Målsettingen virket som et ekko fra en epoke da Sovjetunionen hadde et av planetens mest respekterte landslag. I internasjonale mesterskap fra 1958 til 1972 var Sovjetunionen alltid minimum å finne i en kvartfinale. Ledet av keeperlegenden Lev Jasjin ble de gamle heltene med CCCP på brystet eksempelvis europamestere i 1960.
Det dramatiske, sportslige fallet. Situasjonen var annerledes da Russland startet kampen om å få arrangere VM i 2018 for over ti år siden. I 2005 instruerte Vladimir Putin daværende sportsminister Vitalij Mutko til å finne sponsorer og investorer til fotballen. Som gammel KGB-mann hadde Putin arvet de gamle Sovjet-ledernes tro på at suksess på idrettsbanen var nært knyttet til internasjonal prestisje og respekt.
Oligarker og statlige selskap som Gazprom, Lukoil og Rosneft løftet russisk fotball til nye høyder. De utenlandske trenerne Guus Hiddink og Dick Advocaat ble hentet inn. Tilhengerne kom tilbake i tusentall på arenaene i hjemlig liga.
Under Europamesterskapet i 2008 overrasket det russiske landslaget stort. Russland spilte mesterskapets kanskje beste fotballkamp da de slo ut Nederland i kvartfinalen. Fire russere ble til slutt valgt ut av en jury blant de 11 som ble ansett som turneringens beste spillere.
«Dette er bare begynnelsen. Russisk fotball har en stor fremtid foran seg», sa Mutko etter mesterskapet.
«Vi beviste at russere kan spille fotball, og nå skal vi prøve å gi våre tilhengere mer å juble for i årene som kommer», uttalte lagkaptein Sergej Semak.
Landets ledende sportsavis Sovjetskij Sport skrev på kommentatorplass etter semifinaletapet mot Spania: «Vårt lag fikk ikke finaleplass, men de klarte likevel så mye mer: De ga Russland nytt håp, og vi går en lys fotballfremtid i møte.»
Stinne av selvtillit skulle VM i 2018 bli mesterskapet der Russlands fotballandslag skulle erobre verden. Istedenfor ramlet Russland 55 plasseringer nedover på FIFA-rankingen.
Sterk statlig støtte. Dersom man ikke følger med på russisk fotball, kan kvalitetsforvitringen virke som et mysterium. Utad ser det imponerende ut: I dag er det kun noen titalls klubber i Europas ledende ligaer som betaler bedre spillerlønninger enn det de ledende russiske klubbene gjør. Årslønner på mellom 10 og 15 millioner kroner er ikke uvanlig for spillere i den russiske ligaen. Tilskuertallene i flere klubber er blitt doblet. Zenit St. Petersburg hadde i 2008 et tilskuersnitt i underkant av 20 000. Denne sesongen har de over 44 000 tilskuere på sitt nye stadion. Klubber som Spartak Moskva, Krasnodar og Groznyj fra fotballgale Tsjetsjenia har alle solid oppslutning.
Så hva er problemet?
Professor Vladimir Agejev ved Moskvas statlige universitets Sports Management Center hevder til Moscow Times at russisk fotballs store problemer begynner med de massive statlige subsidiene.
«80 prosent av inntektene til russiske klubber kommer via staten. Det betyr at klubbenes ledere heller gjør sitt for å blidgjøre statlige makthavere som Putin og Mutko enn å utvikle klubbene som uavhengige, konkurrerende enheter», sier Agejev.
Latere spillere? Andre eksperter peker kritisk på myndighetenes policy om å redusere antall utlendinger på klubblagene i hjemlig liga. Formålet er å sikre russere spilletid. I 2015 strammet myndighetene inn på regelverket: Minst fem av 11 spillere på banen måtte være russiske statsborgere. Senest i oktober i fjor engasjerte Vladimir Putin seg i saken. Zenit St. Petersburg ble kritisert av presidenten for å stille med åtte utenlandske spillere i en europacupkamp.
«Den garanterte spilletiden for russiske spillere fører til at russerne blir late», har tidligere Zenit St. Petersburg-trener André Villas-Boas uttalt om den statlige policyen.
«God lønn og garantert spilletid minsker incentivene om å reise til en utenlandsk klubb der de kanskje måtte ha jobbet hardere for å få spille», sier Toke Theilade, redaktør for Russian Football News.
Som fotballtilhenger ønsker professor Vladimir Agejev gjerne at det russiske landslaget skal kopiere suksessen fra EM for ti år siden. Men som en fagmann lurer han på om tap kunne vært det som paradoksalt nok kunne ført til størst endring i organiseringen av russisk fotball.
– Vi russere liker å si om oss selv at vi elsker det ekstreme. Enten blir vi stående på ett sted, eller så endrer vi noe totalt, sier professor Agejev.
Kilder: «Football Dynamo – Modern Russia and the People’s Game» av Marc Bennetts, The Moscow Times, The Guardian, Aftonbladet, BBC, Reuters, FIFA.com, European Football Statistics, Tass.ru, Russian Football News, Josimar.