Reykjavik, Island. Turisme er nå Islands hovedinntektskilde, foran fiske og aluminiumsindustrien. Dette vil kunne endre landets utseende og dets rike natur – et land av is og ild. Island kan profilere seg som en «trygg havn», forskånet og langt borte fra terrortruslene som har påvirket mange turistdestinasjoner rundt Middelhavet.
Fakta |
Turister på Island(økning i prosent fra året før). 2010: 488 600 Turister fra USA utgjorde den største gruppen i 2016, 415 287 personer, etterfulgt av Storbritannia, 316 395, og Tyskland, 132 789. Fra Norge kom det i 2016 51 012 besøkende til Island. Kilde: FERDAMALASTOFA Handlingsplan for turismen.//Islands myndigheter har nedsatt en egen ekspertgruppe, Tourism Task Force 2015-2020, som i løpet av fem år skal ta tak i utfordringene knyttet til økt turisme og legge grunnlaget for å dekke turistindustriens behov. Gruppens oppgave er å koordinere arbeidet på området og å finnegode løsninger.
|
Dynamikken i luftfartssektoren, inntredenen av nye flyselskaper i markedet og den økte konkurransen på pris er alle faktorer som bidrar til at landet har havnet i et førersete turistmessig. Antall overnattingssteder er mangedoblet og bidrar til «et liv etter døden» for en rekke forlatte gårdsbruk, noe som gir fraflyttede områder nytt liv.
Store utfordringer. Turistøkningen medfører imidlertid en rekke utfordringer. Infrastruktur som veinettet holder ikke tritt, og hoteller er overfylte. Eksplosjonen av Airbnb øker boligprisene i hovedstaden, til fortvilelse for innbyggere som nå sliter med å få tak over hodet. Unge mennesker som ikke klarer å finne seg et sted å bo, forlater landet, og bidrar til å øke generasjonskløften.
Parallelt med denne utviklingen sliter myndighetene med å sørge for etableringen av tilstrekkelige fasiliteter for å ta imot så mange mennesker. Antall toaletter og parkerings-plasser er langt fra mange nok sett i forhold til tilstrømningen av turister. Skiltingen er også mangelfull. Steder som tidligere sjelden ble besøkt, blir nå nedrent av turistbusser og stadig flere leiebiler. Turister som reiser på egen hånd, får ikke eller oppsøker ikke tilstrekkelig informasjon om hvor ekstremt sårbare mange av turistattraksjonene er blitt.
Situasjonen hardt presset frem et behov for en egen «ekspertgruppe» som er nedsatt i et forsøk på å forutse og forberede den økte veksten i turismen i tiårene som kommer. Stående overfor denne stadig økende tilstrømmingen, håper islandske myndigheter å finne løsninger som vil kunne la landet fortsatt nyte godt av inntektene som genereres av turismen, og samtidig bevare naturen.
Tiltak er iverksatt for å guide turiststrømmen rundt i landet på en god måte, for å begrense antall besøkende som får adgang til øya hvert år, for å fordele folkemassene og for å utvikle og bevare de mest sårbare stedene. Disse tiltakene kan redusere turisttrykket på enkelte steder, og kontrollere miljøpåvirkningen av det som er blitt masseturisme, på en bedre måte.
Naturdestinasjoner bør holde miljøfanen høyt. Men øyas økonomiske modell er samtidig skjør. Flere økonomer frykter at turismen om få år vil kunne flate ut eller til og med falle, dersom lsland ikke klarer å gjøre aktivitets- og destinasjonstilbudet mer variert. Fordi en sen-tral del av opprinnelsen til turisme-boomen, spesielt vinterstid, er direkte knyttet til positiv omtale i sosiale medier, er mange bekymret for at dette vil kunne snu dersom det blir et stemningsskifte i disse kanalene. Effekten vil kunne merkes svært raskt fordi en destinasjons ry ødelegges raskere enn det bygges opp.
Det å besøke et sted som inspirerer til miljøintegritet må ledsages av en praksis som sørger for å beskytte denne integriteten, både når det gjelder utvalget av turistaktiviteter og i mulighetene til å utforske landet. Situasjonen er allerede blitt så prekær for en rekke severdigheter at det må handles raskt og i tilstrekkelig omfang. Det innebærer å innse at visse steder må ha en begrensning for antall besøkende, slik at man kan bevare opplevelsen av autentisitet for de besøkende.
Ved å være kreativ, våge å tenke nytt om turismen og oppmuntre til mer ansvarlighet og en etisk tilnærming, vil den videre utviklingen i turismen kunne bli svært fruktbar for de mange lokale og bærekraftige alternativene, men også for turistindustriens giganter.
I mellomtiden gjør man best i å ta seg tid til å bli oppmerksom på øyas enorme rikdom, men også på økosystemenes sårbarhet. Det gjør man ved å tilpasse sin oppførsel ved ulike severdigheter, men også i valg av tilbydere.