Fysikkundervisning på prøve Professor Pervez Hoodbhoy har undervist ved Quaid-i-Azam Universitetet i Islamabad i 35 år. Han er bekymret for det han kaller en fanatsime under utvikling i det pakistanske utdannelsessystemet. Professoren ville for ek...
Islamabad, Pakistan. Kjernefysiker Pervez Hoodbhoy hadde fått en briljant idé. Han ville inspirere sine fysikkstudenter ved Quaid-i-Azam Universitetet og lanserte en filmklubb. Fortellingen om det matematiske geni John Forbes Nash var opplagt som debutfilm. Hoodbhoy skjøv «Et vakkert sinn» inn i avspilleren og gikk tilbake til skrivebordet sitt som leder av Fysisk Institutt på Pakistans toppuniversitet, der kun de dyktigste får muligheten til å studere.
Da professoren vendte tilbake en time senere, var det vill oppstandelse. Hva professoren selv karakteriserer som «taliban-studenter» hadde stoppet videoen. Scenen der Nash ligger på sengen ved siden av sin kone fullt påkledd var langt over grensen.
«De religiøse fanatikere ropte, at dette var umoralsk og uislamsk. De erklærte filmklubben for lukket. Neste dag hang de opp plakater på campus, som anklaget meg for å vise pornografiske filmer. Dette er vårt universitet i 2008. Fanatismen hersker, og den vokser innenfra. Jeg er ikke glad for den veien utviklingen er gått siden jeg begynte å undervise her for 35 år siden», sier Pervez Hoodbhoy.
Historiebøkene omskrevet. Under den tettsittende skjorten er professoren i besittelse av en mental og vitenskapelig jernneve, som slår hardt for å befri studentene fra de religiøse dogmene som de er blitt flasket opp med siden grunnskolen. Et tankesett som ble skapt av den islamske general Zia ul-Haq opp gjennom 1980-årene, men som i dag har fått sitt eget indre liv gjennom utdanningssystemet. Et tankesett som dreper nye ideer, kritiske ideer og vitenskapelige oppdagelser. Et livssyn som har fått islamsk ekstremisme til å boble helt inne i hjerteroten av samfunnet.
«Det er Saudi-Arabia importert til Pakistan», sier Hoodbhoy.
Og hele misèren begynte i 1981.
«Da ble all utdannelse fullstendig forandret av Zia ul-Haq. Han utstedte et direktiv, som beordret at uansett om det var sosialvitenskap, matematikk eller kunst, skulle de unge undervises med mål om å innplante den riktige ideologi i de studerende. Historiebøkene ble omskrevet for å gjøre Pakistans grunnlegger Quaid-i-Azam Mohammed Ali Jinnah til religiøs leder. Målet var å redefinere ideen om Pakistan, som et land som bærer islams flagg, så det ikke lenger var en muslimsk, men en islamistisk stat», forteller
Hoodbhoy, og fortsetter:
«Og det er stor forskjell. I en muslimsk stat lever det muslimer, i en islamistisk stat gjelder islamsk lov over alt annet. Men det var mye mer enn det. Faget geografi ble til geografi om islamske land, og hvis du i kjemi skulle undervise i tilblivelsen av vann, ble det formidlet på den islamske måten. Den er at når hydrogen og oksygen blir ført sammen, så - med Allahs vilje – blir det til vann. Siden 1981 har vi hatt forskjellige sivilt ledede regjeringer, bl.a. av Benazir Bhutto og Nawaz Sharif. Men nå vil jeg vise deg hvordan det fremdeles blir undervist i grunnskolen mange steder. Etter at jeg oppdaget det, forstår jeg bedre hvorfor min fysikklasse minner meg om en religiøs madrassa», sier Hoodbhoy.
«Talibanisering». Han finner frem sider av grunnbøker for de minste klassetrinn i skoler som ledes av den islamistiske partiorganisasjonen Jamiat Ulema-e-Islam (JUI), som har lovlige skoler over hele landet.
«Alfabetet på urdu lærer barna på følgende måte: A for Allah, bokstaven Jeem for Jihad, bokstaven Tay for Takrao, som betyr kollisjon – ledsaget av et bilde av de sammenraste tårnene fra 11.september 2001, bokstaven Hay er for hijab, bokstaven z for ordet Zunoob.»
Her stopper Hoodbhoy opp.
«Zunoob er et ord jeg kjenner dårlig. Det er et stort ord. Det betyr synd. Og se på bildet i boken, som illustrerer eksempler på synd. Vin, tv, video og satellitt. Javel, det vet vi. Men sjakk er også en synd, munnspill og tabla-trommer som er tradisjonelle musikkinstrumenter, og drageflyging som mange i dette land har så stor glede av. Dette er talibanisering av utdannelse i Pakistan, og det skjer i dag. Ingen regjering har hittil tort å røre ved dette, og gjør ikke den nye det, vil landet vårt fortsette på veien mot terrorisme og ekstremisme», sier Hoodbhoy.
Islamsk propaganda. Ifølge offisielle veiledninger fra Undervisningsministeriet skal elever i 12-årsalderen bl.a. ha lært om jihad og martyrdød, de skal kunne identifisere Pakistans fiender og især kjenne til «onde India».
Islamistisk propaganda er hva Hoodbhoys studenter bærer med seg i ryggsekken, når de blir tatt opp ved universitetet, og den er svært smittsom. Det vitenskapelige nivået har falt voldsomt. Også på Hoodbhoys egen avdeling, som tidligere kunne konkurrere med universiteter i Europa og USA, men nå ligger under universiteter i India.
Studentene har det for travelt med å finne vitenskapelige svar i Koranen. Etter jordskjelvet i 2005 mente Hoodbhoys studenter at det var Allahs svar på folkets synder. Teorier om platetektonikk prellet av.
«Det var skremmende», sier Hoodbhoy.
Noen dager etter at professoren hadde blitt anklaget for at vise pornografi, innkalte han til debattmøte. Han ville finne ut av hvor mange som deltok i fordømmelsen og sto bak de 80 underskrifter, som de protesterende studentene hadde samlet sammen mot filmklubben.
«Jeg startet med å unnskylde for den omstridte scenen i filmen. Ja ok, jeg vet det er fullstendig tåpelig, men jeg sa, at i fremtiden vil studentene få sensurere filmene, men at klubben måtte få fortsette, for vi er nødt til å ha et vindu åpent mot verden. Deretter tok en talibanstudent mikrofonen og sa at de ikke behøver vestlig kultur, at de ikke skal se andre filmer enn dem om fysikk, og at filmen var et forsøk på å få dem vekk fra islam», forteller Hoodbhoy.
Setter sin lit til vitenskapen. Han tar seg til hodet. Kun få av hans studenter vil kunne produsere brukbar vitenskap fordi den islamistiske propaganda har virket over flere år.
«Denne religiøse oppdragelse er ikke et spørsmål om en indre religiøsitet. Den er et spørsmål om eksport av ideer, du er forpliktet til å holde verden moralsk», sier Hoodbhoy.
«Studentene demonstrerte mot de danske karikaturtegningene. Jeg lurer på når det kommer en demonstrasjon mot selvmordsbombere? Dette burde bekymre dem, og likevel er det nesten ingen fordømmelse i samfunnet, og når et samfunn er kommet dit, begynner vi å ødelegge det innenfra.»
Debatten om filmklubben endte med en avstemning, der flertallet stemte for å bevare klubben. Noen dager senere fikk Hoodbhoy besøk av etterretningstjenesten, og måtte svare for hvorfor fysikkstudenter skulle se film om en matematiker.