Tokyo, Japan. Først krevde alle at fiskemarkedet i Tokyo skulle flyttes fordi bygningsmassen som ble tatt i bruk i 1935, var gammel, skitten og umoderne. Men da det var tid for å flytte, ville alle plutselig bli værende i de gamle lokalene. Nå er det ingen, kanskje unntatt Tokyos guvernør Yuriko Koike, som vet hvordan det egentlig vil gå med flyttingen av Tsukiji, verdens største fiskemarked.

Innsatsene er skyhøye, akkurat som nivåene av miljøgifter på det nye markedsområdet. For Norges del handler det om eksport av fisk og sjømat for flere milliarder kroner hvert år, matvarer som nå risikerer å bli forurenset av benzen, arsenikk, cyanid, bly, krom og andre kreftfremkallende stoffer.

Med tanke på den skarpe kritikken i Norge om at oppdrettslaks rømmer, sprer lakselus og forurenser havet, er det nettopp en skjebnens ironi at denne fisken kan komme til å bli solgt på en helsemessig tvilsom markedsplass. Japan er blitt et av de viktigste markedene for norsk laks, og prisen i butikk ligger rundt 300–400 kroner pr. kilo. Et giftstempel ville kunne blitt et hardt slag for en gullkantet eksport.

Hos Marine Harvest, verdens største oppdrettsselskap rangert etter produsert mengde fisk, følger man nøye med på utviklingen i Tokyo: «Vi er selvsagt svært opptatt av at maten vi selger er så trygg som mulig, og det er jeg overbevist om at den er. Også den som selges i Japan», sier Ola Helge Hjetland, fungerende kommunikasjonsdirektør i Marine Harvest.

Lerøy Seafood, den andre store norske eksportøren, regner med at de vil sende 10 000-15 000 tonn fisk til Japan i 2017.

Et giftstempel eller at japanere plutselig skulle spise mindre fisk, ville kunne blitt et hardt slag for eksporten.

«Mye av dette er ferske produkter som skal brukes til sushi og sashimi. Vi er svært opptatt av at våre produkter håndteres på best mulig måte», sier Hans Petter Vestre, som leder seksjonen Airborne Seafood i Lerøy.

Klokken er ikke engang fire om morgenen, og ved første øyekast ser fiskemarkedet ut til å være et eneste kaos av tutende trucker, selgere som roper ut lokkepriser og innkjøpere som med kritisk blikk vurderer og klemmer på norsk laks og buktende åler eller smaker på tynne skiver sashimi av tunfisk.

Her er også en del morgenfriske turister som presser seg mot stabler av isoporkasser for ikke å være i veien for truckene. Nervøst tar de noen bilder med mobilen, til enhver tid overbevist om at en barsk vakt skal rope noe om fotoforbud eller peke på et skilt som forkynner at markedet er en arbeidsplass og at turister som ikke respekterer dette, kommer til å bli bortvist.

Giftstoffer. Listen er lang over miljøgifter som er avdekket i bakken og vannet rundt Toyosu, stedet for det nye fiskemarkedet. Bygningene er på plass, og alt var klart for innvielse 7. november i fjor. Totalt har bygget kostet nærmere 40 milliarder kroner, og budsjettet er oppjustert flere ganger på grunn av uforutsette kostnadsøkninger.

Så kom kalddusjen: Flyttingen kan ikke gjennomføres fordi prøvetagninger har vist at området ikke engang er i nærheten av å oppfylle de kravene som stilles til anlegg som skal håndtere matvarer.

«Bakken inneholder store mengder giftstoffer. Selvfølgelig kan vi ikke tillate salg av næringsmidler her», sa Yuriko Koike, Tokyos guvernør, da prøvesvarene ble kjent. I slutten av mars ble resultatene av nye grunnvannsprøver offentliggjort, og om situasjonen var urovekkende tidligere, så er den nå en veritabel katastrofe sett i et helseperspektiv.

Selve målingene ble gjort et par uker tidligere og viste en forekomst av det ekstremt giftige og kreftfremkallende stoffet benzen på 100 ganger tillatt grenseverdi. Arsenikkforekomsten var nesten fire ganger høyere enn tillatt, og cyanid som ikke får forekomme i det hele tatt, lå på 1,4 milligram pr. liter vann. Selv om et menneske må drikke 30 liter vann for å komme i nærheten av en dødelig dose, er det helt klart urovekkende at det overhodet finnes cyanid der næringsmidler håndteres.

Det var ingen hemmelighet allerede i starten at tomten der den nye markedsplassen var planlagt, var kraftig forurenset. Her drev Tokyo Gas et gigantisk gassraffineri fra 1956–76. Japan la på den tiden vekt på gjenoppbygging etter krigen, og miljøaspektet var satt til side. Industribedriftene lå tett langs hele Tokyobukten og slapp som regel ut avløpsvannet uten noen form for rensing.

Situasjonen i dag er helt annerledes, med svært strenge utslippsregler, men de gamle miljøgiftene er fortsatt til stede, lagret i bunnsedimentene eller på vei oppover i næringskjeden.

Manglende medvirkning. Mens planene for det nye markedet ble trukket opp, har fiskehandlerne og fiskerne – altså de som anvender markedet daglig – i stadig større grad følt seg overkjørt. Mange mener at beslutningene hele tiden er tatt høyt over hodet deres.

«Jeg hadde på følelsen at det ville bli slik. Myndighetene har ikke forankret flyttingen hos oss som jobber her», sier Mitsuru Komatsu som selger krabber i morgenrushet. En flytting, om den blir noe av, ville innebære en dobbelt så høy leiepris for hans seks kvadratmeter store stand.

Det blir helt klart bedre lys og generelt mer innbydende i de nye lokalene, men at inntektene skulle øke i samme takt som leien, tror han ikke.

«Mange av de andre rundt her sier de må slutte om markedet flytter, men selv har jeg ikke bestemt meg», sukker han.

Gunvar Lenhard Wie er Norges Sjømatsråds utsending i Japan og Sør-Korea. Han ser med uro på problemene med det nye fiskemarkedet:

«Japan er en sjømatnasjon, og forbruksmønsteret er nokså stabilt. Det betyr imidlertid ikke at verdikjeden og vareflyten vil være lik i overskuelig fremtid», advarer han. «Smak og helse er de viktigste driverne for sjømatkonsum. Sikkerhet og trygge produkter er en selvfølge.»

Omfattende skandale. En ambisiøs saneringsplan for det nye fiskemarkedet ble klubbet igjennom i 2008. Til en kostnad av drøye fire milliarder kroner skulle grunnen renses for de farlige giftstoffene. Ifølge planen skulle flere meter av det øverste jordlaget graves opp og fraktes bort, for i stedet å bli erstattet av et nytt lag grus og matjord.

Arbeidene ble beskrevet i detalj på myndighetene i Tokyos nettsider, med bilder av bulldosere og gravemaskiner som banet vei for et nytt og hypermoderne mat- og fiskemarked.

Det var bare det at når miljøinspektørene kom på besøk våren 2016, viste det seg at det nye beskyttende jordlaget langt fra var så tykt som lovet. Enkelte steder var det ikke noe jordlag i det hele tatt, men i stedet en betongplate som dessuten lakk vann.

Inspektørene vasset rundt i vanndammene i betong-katakombene under den nye markedshallen, og vannet de sugde opp i sine pipetter var langt fra giftfritt. Så hva hadde skjedd med det nye beskyttende jordlaget? Det kom aldri på plass, av grunner som er langt fra klarlagt.

Guvernør Koike, med en tidligere karrière som revolverjournalist på TV og miljøminister, kalte inn byråkratene som hadde hatt hovedansvaret for flyttingen, på teppet. Men å få svar på sine og Tokyos innbyggeres spørsmål, skulle vise seg å være vanskeligere enn hun kunne ane. Ingen ville vedkjenne seg å ha hatt noe med det å gjøre. Alle skyldte på alle.

Shintaro Ishihara, den forrige guvernøren, som var den som presset gjennom flyttingen, hevdet først at han ikke husket alle detaljene i prosjektet. Da han tidligere i vår ble kalt inn for å vitne under ed, skyldte han på at hans underordnede ikke hadde informert ham tilstrekkelig. På spørsmål om hvorfor han selv og andre i Tokyo Metropolitan Government ikke krevde av Tokyo Gas at de sanerte tomten før de solgte den, eller i det minste senket prisen, hadde Ishihara over hodet ingen svar.

Det har ført til mistanker om at han skal ha mottatt bestikkelser fra Tokyo Gas mot ikke å stille spørsmål. Imidlertid har ikke mistankene så langt ført til politi-etterforskning eller påtale. Den nye guvernøren Yuriko Koike har degradert to av de øverste sjefene for prosjektet, og de har måttet gå ned flere lønnstrinn, noe som er en vanlig straff i Japan når noen har gjort en feil.

Ifølge kilder på innsiden av Tokyo Metropolitan Government vil det trolig komme flere utredninger. Guvernør Koike gikk til valg på å rydde opp og reformere styringen av Tokyo. På pressekonferansene hun har holdt, har hun vært aldeles rasende over at hun har måttet bruke tid på å rydde opp etter sin forgjenger.

Problemet er at mens det er komplisert og tidkrevende å sanere ubebygd mark, så er det nesten umulig å gjøre det når man har bygget tre enorme bygninger (med et samlet gulvareal på 510 000 kvadratmeter, eller 115 fotballbaner) på området.

Hele bygget har kommet på tilsvarende 40 milliarder kroner, og hver dags forsinkelse innebærer driftskostnader for Tokyos skattebetalere på 600 000 kroner, selv om lokalene altså står tomme. I tillegg kommer bøter og økonomisk kompensasjon for brudd på inngåtte avtaler. 

Forsinker OL-planene. På toppen av det hele kommer De olympiske leker. Tokyo skal være vertskap for sommer-OL i 2020, og området der det nåværende fiskemarkedet ligger, Tsukiji, er tenkt å bli et knutepunkt for kollektivtrafikk som skal gjøre det mulig for utøvere og tilskuere å ta seg raskt mellom arenaene og den olympiske landsbyen. Kontrakten er underskrevet, og entreprenørene har lenge vært klare til å jevne de gamle lokal-ene til fiskemarkedet med jorden og i stedet bygge gjennomfartsårer og annen infrastruktur.

OL er vitterlig fire år unna, men det er ikke lagt inn store marginer man kan sjonglere med, og allerede sliter arrangørene med raskt stigende kostnader.

Olympiske leker arrangert i gjenvinningens tegn skulle gi Tokyo god PR. Men så langt har arrangørene opplevd flest ned-turer: OL-logoen måtte gjøres om etter anklager om plagiat, og prislappen på byggingen av de ulike arenaene er så langt blitt neste fire ganger høyere enn det som ble lovet i søknaden som Den internasjonale olympiske komité stemte ja til i 2013.

Hvordan det hele kommer til å ende, kan man bare spekulere over. Blir ikke fiskemarkedet flyttet, må planleggingen av OL i 2020 i store deler gjøres om. Transporten av ledere og utøvere var tenkt delvis via en ny motorvei over det gamle fiskemarkedet. Kanskje går det an å redde prosjektet ved å bygge veien på påler og la markedet bli værende.

Og blir det ingen flytting, hva gjør man da med det nye markedet? Allerede nå spekuleres det vilt i japanske medier.

Det er ikke helt usannsynlig at bygningene kan gjøres om til ett eller flere kasinoer. Det japanske parlamentet vedtok før jul en lov som tillater kasinovirksomhet, og bygningene ligger i gangavstand fra den fasjonable bydelen Ginza der pengesterke turister gjerne samler seg.

Hva turistene skal spise, får fremtiden vise. For den norske laksen og annen sjømat ser det ikke så lyst ut.