New Delhi, India. Hvis en skulle utpeke den mest verdifulle aktøren under klimatoppmøtet i desember i Cancun, ville det trolig bli Jairam Ramesh. Hans meksikanske vertskap, Tysklands rikskansler Angela Merkel og ministre fra små øystater som Maldivene og Kiribati hyllet alle Indias 56-årige miljø- og skogminister for å ha berget hele konferansen. Ramesh brakte Vesten og utviklingsland sammen ved å peke på måter man enklere kan få tilgang til grønn teknologi og ved å foreslå en fornuftig måte å overvåke utslippsreduksjon på. I Cancun viste Ramesh at han er en internasjonal megler av rang, en stjerne blant verdens klimaforkjempere.

Men så vendte Ramesh hjem. Der ventet den forestående godkjenningen av et stålverk til 12 milliarder dollar på ham. Avtalen er den største enkeltstående utenlandske direkteinvesteringen i India og åpenbart til fordel for den indiske økonomien. Men stålverket vil også ødelegge et belte av uberørt natur langs Indias østkyst. Prosjektet, som er foreslått av det sørkoreanske stålkonglomeratet Posco, ble faktisk først godkjent av Ramesh' miljødepartement. Men lokale stammegrupper protesterte og klagde over at avtalen satte deres livsgrunnlag – som er avhengig av skogen – i fare. De mente de ikke fikk nok i kompensasjon for landområdene de måtte avse.

Ramesh tok hensyn til innspillene deres og beordret midlertidig stans i prosjektet mens to ekspertpaneler så på saken. Begge klandret Posco. Men Ramesh lot Posco vente på svar i flere måneder. Da han kom hjem fra klimatoppmøtet i Mexico, hadde ryktene begynt å svirre om at Posco truet med å trekke seg fra hele prosjektet. Plutselig måtte Ramesh ta den kanskje største beslutningen i sin 18 måneder lange karriere som minister.

«Jeg er ingen miljøverner», sier Ramesh, sittende på sitt kontor i New Delhi. «Miljøvern setter miljøet foran alt, uansett hva det koster.»

For India gjelder det derimot å opprettholde den halsbrekkende økonomiske veksten, men å gjøre det uten å ødelegge miljøet. Å sørge for fortsatt vekst er ingen liten oppgave: I fjor vokste Indias BNP med 7,4 prosent, og årets mål er svimlende 9,2 prosent.

Ramesh gjør narr av det han kaller det moteriktige «livsstilsmiljøvernet» som dominerer i Vest-Europa, hvor velstående personer konkurrerer for å overgå hverandre når det gjelder resirkulering, kompostering og installering av solcellepaneler. Det India trenger, sier han, er «overlevelsesmiljøvern», som verner vannkilder, skoger og beitemark som landets fattige bønder, fiskere og stammegrupper er avhengige av. Disse økosystemene er like essensielle for India som landets nye fabrikker og gruver, argumenterer han.

Så i slutten av januar bestemte Ramesh seg. Poscos prosjekt ville få fortsette. Men kun under en rekke betingelser. Koreanerne måtte nøye seg med halvparten av de 16 kvadratkilometerne de opprinnelig ønsket. Dessuten måtte selskapet godta 60 nye betingelser, blant dem at 2 prosent av prosjektets fortjeneste skal pløyes tilbake til lokalsamfunnet og at de må bevare en fjerdedel av stålverkets område som grøntareal. 

Elsket og hatet. Det er denne typen modige og særegne avgjørelser som har gjort Ramesh til en av de mest markante, men også mest polariserende, figurene i dagens India. For sine tilhengere er han en helt: Han er mannen som har bevist at India er villig til å gjøre mer for å bekjempe global oppvarming enn bare å vifte med pekefingeren mot Vesten. Dessuten har han benyttet ministerposten til å holde stand mot griske krefter i AS India.

Hans kritikere anklager på den annen side Ramesh for å gå bort fra landets langvarige ståsted om at det moralske ansvaret for å forhindre en katastrofal global oppvarming, utelukkende ligger hos Vesten, og det som verre er, at han knapt har fått noe igjen for å gjøre det. Og selvfølgelig mener de at Ramesh ofrer Indias økonomiske vekst på miljøvernets alter, og dermed dømmer flere hundre millioner mennesker til håpløs fattigdom.

«Måten å løse konflikten mellom miljøvern og utvikling på, er å gjøre kompromissene tydelige», sier Ramesh. «Paradokset med økonomisk vekst er at økologisk ødeleggelse gavner én del av samfunnet» – med andre ord selskaper og de velstående – «mens det rammer de fattige uforholdsmessig hardt», argumenterer han. «Indisk industris meritter innen miljøvern er ikke mye å skrive hjem om.»

Polert image. Ramesh er ingen typisk indisk byråkrat. For det første ser han ut som en rockestjerne. Han fører kanskje en kamp for å avverge en miljøkatastrofe, men håret hans er likefullt det første du legger merke til: en karakteristisk blanding av hvitt og grått, gredd bakover i en lang, bølget sveis. Dessuten fører han seg på en avslappet og uformell måte, noe som gjør at han skiller seg ut i et land som er besatt av hierarki og etiketteregler. Det er ingen tilfeldighet at en av de få ikke-statlige jobbene Ramesh har hatt, var et 18 måneders engasjement som nyhetsanker på TV – han fremstår både forfengelig og elegant.

Under den polerte fasaden er Ramesh en hardt arbeidende politiker med selvbeherskelse. Han ramser opp utenat de siste tallene over Indias totale skogkledde areal og nivået på svevestøv i landets byer. Han er utdannet mekanisk ingeniør, uteksaminert fra det prestisjetunge Indian Institute of Technology i Mumbai. Han har også studert ved Carnegie Mellon University og ved Massachusetts Institute of Technology. Han er nærmest vokst opp med å gå frem og tilbake mellom rådgivende roller i Indias mektige planleggingskommisjon, finansdepartement og statsministerens kontor. Og han var blant dem som ledet Indias økonomiske liberalisering på begynnelsen av 1990-tallet.

Begrense CO₂-utslipp. Nå må effektene av den påfølgende veksten takles. I dag er India verdens tredje største produsent av CO₂ og bidrar til rundt 5 prosent av verdens totale årlige utslipp. (Fremdeles er India langt bak USA og Kina som slipper ut henholdsvis 22 og 23 prosent av all CO₂.) En katastrofal global oppvarming vil bli spesielt ødeleggende for India, som er avhengig av monsunregn og isbreer i Himalaya for nesten alt av landets matvareproduksjon og drikkevann.

I dag er India verdens tredje største produsent av CO₂, og bidrar til rundt 5 prosent av verdens totale årlige utslipp.

Ramesh sier at han hadde klare instruksjoner fra statsminister Manmohan Singh om å sørge for at landet presenterte seg som «en del av løsningen» på global oppvarming og ikke som «det tradisjonelle India som forhindrer en løsning». Singh hadde allerede begynt på en forsiktig dreining bort fra den gjenstridige holdningen til klimaforandringene da han lovet at India aldri vil gå forbi Vesten i utslipp pr. person – riktignok et enkelt løfte å gi tatt i betraktning at Indias store befolkning er på bunn når det gjelder utslipp pr. person. Uansett er dette et betydelig skritt for et veksthungrig BRIC-land.

Men der Singh endret Indias posisjon med en centimeter av gangen, har Ramesh flyttet den i store sprang. Han har gått bort fra det India tidligere insisterte på, at utviklingsland kun vil anstrenge seg for å begrense utslippene av drivhusgasser dersom den industrialiserte verden betalte dem for å gjøre det. I stedet har han forpliktet India til å begrense sitt fremtidige CO₂-utslipp, inkludert nye drivstoffbesparende standarder for biler og lastebiler, grønne byggeforskrifter og et mandat om at 20 prosent av Indias energi skal komme fra fornybare kilder innen 2020, det samme målet som EU har forpliktet seg til.

I Cancun forpliktet han India til å redusere karbonintensiteten i økonomien. Og selv om Ramesh er rask til å påpeke at dette ikke er det samme som å kutte i Indias totale utslipp – noe han sier India ikke går med på – betyr det at landet er nødt til å anstrenge seg for å begrense CO₂-utslippene ettersom økonomien vokser.

Stanser miljøfiendtlige prosjekter. Men selv om arbeidet med klimaendringer har satt Ramesh i det internasjonale rampelyset, er hans innflytelse i India først og fremst synlig i forbindelse med de amputerte forretningsavtalene han har etterlatt seg. I tillegg til å begrense Posco-prosjektet, forhindret han i fjor det London-baserte konglomeratet Vedanta i å bygge en bauxittgruve til 1,7 milliarder dollar fordi han mente det stred med lovene for skogvern. Gruveprosjektet var blitt en internasjonal cause célèbre, hvor Amnesty, Greenpeace og til og med regissøren bak «Avatar», James Cameron, gikk inn i kampen.

Ramesh, som ikke er redd for å komme i rampelyset, ble beskyldt for å forsøke å smiske med Bianca Jagger, som var oppsatt på å blokkere prosjektet.

Ramesh fnyser av dette. «Jeg føler ikke at jeg må forsvare [min avgjørelse] i det hele tatt», sier han. «Hvis bauxittgruver kan ødelegge livsgrunnlaget, hvis bauxittgruver kan forurense vannkilder, hvis bauxittgruver kan føre til avskoging i stor skala, er det bedre ikke å ha bauxittgruver.»

Og listen over firmaer som får «nei» fra Ramesh, vokser raskt. I tillegg til Posco og Vedanta har han stanset den indiske stålgiganten Jindals planer om å bygge to nye stålverk. Han stanset byggingen av en demning som skulle sørge for drikkevann til New Delhi, fordi det innebar felling av for mange store trær. Han har midlertidig stanset byggingen av en ny flyplass ved Mumbai på grunn av bekymringer for ødeleggelse av mangroveskog, og lot utbyggerne fortsette først etter at de gikk med på å endre beliggenheten på to av rullebanene. Og i begynnelsen av mars besluttet han å stanse kommersiell planting av genmodifisert mais, noe som førte til protester fra flere hold, deriblant landbruksdepartementet.

Listen over firmaer som får «nei» fra Ramesh, vokser raskt.

Uavhengig minister. Ramesh nyter sitt uavhengige rykte. Han utnytter det til fordel for miljøet. «Jeg har forsøkt å sette miljøvern på den politiske agendaen i landet vårt», sier han. «Miljøvern er ikke noe som kan gjemmes bort på side 18 i avisen.»

Noe av den sterkeste kritikken av Ramesh kommer imidlertid fra miljøvernere i India som sier at han har konsentrert seg for mye om å bygge sin egen personkult, at han har forsømt det å bygge opp institusjoner som kan overleve hans tid som minister.  «Det ville vært bedre å institusjonalisert en praksis enn å gjøre en god beslutning her og der», sier D. Raghunandan i miljøverngruppen Delhis Science Forum.

Ramesh sier han holder på å bygge opp slike institusjoner. Han har planer om å opprette en utøvende fløy i departementet som vil ha makt til å etterforske brudd på regler og ilegge straff, på samme måte som U.S. Environmental Protection Agency har.

Det gjenstår å se om Ramesh vil være i stand til å innføre disse programmene før hans tid som minister er ute. Det vil si, hvis hans uavhengighet ikke feller ham før den tid. Men på klimaendringsfronten har han i det minste allerede etterlatt seg et uutslettelig spor.

Og for øyeblikket, ved å gripe makten hans forgjengere har forsømt, har han i det minste gjenfunnet balansen på et område som i stor grad har helt mot økonomisk vekst uansett hva det måtte koste.

Det er litt av en prestasjon av en mann som «ikke er en miljøverner».

Publisert første gang i Newsweek 13. mars 2011.