Lønnsomhet mot nød. Det er ikke nok å være barmhjertig og å ha omsorg for andre mennesker. Den nye internasjonale, sosiale bevegelsen «Effektiv Altruisme» (EA) støtter bistand som gir mest for pengene. Bevegelsen er utbredt i universitetsmiljøer og innen IT- og finansmiljøer, og ønsker å gjøre en forskjell i verden ved å redde flest mulig menneskeliv og forbedre livssituasjonen for så mange mennesker som mulig ved beinhard prioritering. EA har funnet store forskjeller på effekten av forskjellige måter å yte bistand på. Derfor ønsker bevegelsens medlemmer å spisse sine bidrag til dem som gir mest konkret og målbar effekt i felten. Dette gjøres ved å ta i bruk vitenskapelige og rasjonelle metoder for å finne de rette områdene å sette inn tiltak på.

Effektive altruister prøver å appellere moralsk til mennesker som allerede bryr seg om å hjelpe folk i nød, til også å bry seg om å hjelpe flest mulig. Hvis man skal velge mellom å gi penger til en tilfeldig tigger som har vært ressurssterk nok til å klare å skaffe seg et trekkspill og reise fra Romania til Norge, eller et menneske andre steder som lider av malaria og diaré uten muligheter til å reise noe sted, ikke engang til en lege – vil samme beløp gi mer uttelling for sistnevnte enn for en tigger.

Videre har EA-bevegelsen funnet ut at kostnaden til opplæring av én førerhund til en blind er like stor som kostnaden til kirurgisk inngrep for å gjenopprette synet til 840 pasienter som er blitt blinde av øyesykdommen trakom (langvarig og gjentatt betennelse forårsaket av klamydiabakterien). 500 millioner mennesker i fattige land er rammet av sykdommen, og siden alle mennesker er like mye verdt, så mener effektive altruister at det ikke bør være tvil om hvor pengene bør settes inn.

Et annet eksempel bevegelsens talsmenn benytter, er en studie fra et prosjekt for økt skoledeltagelse i Kenya. Å dele ut billig parasittmedisin mot bilharzia (sneglefeber) skal ha vært 20 ganger så kostnadseffektivt som å dele ut gratis skoleuniformer. Det handler om å få mest mulig ut av ressursene, og i denne studien fikk man altså like mye økt skoledeltagelse for 100 kroner til parasittmedisin som for 2000 kroner til skoleuniformer.

Den rette måten å få mest mulig ut av bistandsmidler på, er ifølge EA å konsentrere innsatsen på grunnleggende behov som vaksineprogram, sanitærforhold og tiltak for å redusere barnedødeligheten.

Gir bort 10–50 prosent av inntekten. Bevegelsen gir karrièreveiledning med utgangspunkt i at studenter bør velge en karrièrevei som gir høyest mulig lønn, slik at de blir i stand til å gi større beløp til bistand livet ut – gjerne halvparten av lønnen, slik som bevegelsens leder på NTNU i Trondheim, Jørgen Ljønes har sagt at han tenker å gjøre hvis han får en godt betalt jobb.

En karrière i konsulentfirmaer står øverst på listen over effektive og godt lønnede stillinger. Andre anbefalte alternative veier å gå, er å ta en doktorgrad i økonomi, gå inn i partipolitikken eller å studere medisin. EA mener disse yrkene ikke nødvendigvis gir høyest lønn, men større muligheter til å redde liv enn for eksempel å bli hjelpearbeider. Ellers er et minimumskrav ved noen EA-organisasjoner å gi 10 prosent av lønnen, noe Ljønes allerede har forpliktet seg til for resten av livet ved å signere «The Pledge» (som førøvrig ikke er juridisk bindende, blant annet av praktiske grunner).

Bevegelsen har en egen liste over bistandsorganisasjoner som de går god for (se fakta). Finnes det også bistandsorganisasjoner de anbefaler å holde seg langt unna?

«Vi mener ikke alle andre organisasjoner er dårlige, for mange gjør veldig viktig arbeid. Men vi har begrenset med ressurser, og vi ønsker å gjøre en størst mulig positiv forskjell, så vi er nødt til å prioritere de beste foran de gode», sier Jørgen Ljønes.

«Vi kommer ikke til å lete etter ineffektive organisasjoner for aktivt å fraråde disse, men et godt eksempel på både mangel på gjennomsiktighet, villighet til å måle egne resultater på en ordentlig måte og ærlighet om finansieringsbehov, er skandalen rundt American Red Cross på Haiti etter jordskjelvet i 2010», sier EA-lederen.

Hjelpeorganisasjonen skal ifølge en uavhengig rapport som baserer seg på interne kilder, og som ble gjengitt i internasjonale medier i sommer, ha fortsatt sin innsamlingsaksjon til jordskjelv-ofrene på Haiti også etter at det fastsatte beløpet for å fullføre sine oppgaver der var nådd. Organisasjoner som Leger Uten Grenser var på sin side nøye med å stoppe sine innsamlinger.

Umoralsk ikke å gi? I Norge er bevegelsen allerede etablert på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, og i høst har den fått en fot innenfor Universitetet i Oslo (UiO).

Peter Singer, filosof og professor ved Princeton University i USA og University of Melbourne i Australia, er en samlende figur for EA. Magasinet The New Yorker har kalt ham planetens mest innflytelsesrike nålevende filosof. Singer fikk sitt gjennombrudd med boken «Animal Liberation» i 1974, som de påfølgende tiårene ble en grunnbok for voksende antall dyrevernere og vegetarianere. «The Why and How of Effective Altruism» – et 18 minutters foredrag han holdt i mars 2013 for den ideelle organisasjonen TED i USA, som har som formål å spre ideer og gründerånd, har hatt over 1,2 millioner nettvisninger.

I foredraget snakker Singer blant annet om hvordan folk flest kan bidra til å redusere dødeligheten blant barn under fire år – 6,9 millioner i 2011 (Unicef) – ved å slutte å bruke penger på ting vi strengt tatt ikke har behov for og heller gi dem til en effektiv bistandsorganisasjon. Han mener det er umoralsk ikke å gi penger til disse barna.

Singer fremsnakker Bill Gates som verdenshistoriens mest effektive altruist, og Gates har uttalt seg varmt om Singers siste bok «The Most Good You Can Do» som ble utgitt i april i år.

Mener EA er politisk uinteressant. EA-bevegelsen blir imidlertid kritisert for ikke å interessere seg for årsakene til verdens fattigdomsproblemer, og at de kun forholder seg til en verden av enkeltmennesker.

«De effektive altruistene vil redde verden med rasjonell pengebruk. Hva hjelper det, når de ser bort ifra årsakene til fattigdommen», spurte Clement Askheim på Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved Universitetet i Bergen i en artikkel om bevegelsen i Klassekampen i august.

Petter Eide, tidligere leder av Amnesty, Care og Norsk Folkehjelp, er kritisk til bevegelsen og mener de ikke har løsningen på fattigdomsproblemet.

«Varige endringer skapes bare hvis omfordeling settes i system, for eksempel gjennom skatter og avgifter», sier han i et intervju med Bistandsaktuelt. I intervjuet poengterer han at fattigdom ikke handler om mangel på ressurser, men at det er en konsekvens av politiske og økonomiske strukturer som noen har interesse av å opprettholde.

Eide karakteriserer bidragene fra effektive altruister som smuler fra de rikes bord.

Kilder: Bistandsaktuelt, Klasse-kampen, NRK, Pro Publica, TED, Universitas og Wikipedia.