Lovregulert definisjon

Hva som kan kalles single malt whisky er definert ved lov i Skottland. Ifølge Scotch Whisky Association er det produkter fremstilt av kun vann, gjær og maltet bygg, produsert i såkalte pot stills, og lagret i minst tre år på eikefat. For å være en single malt må det dessuten være produsert ved ett destilleri.

En blended malt er derimot laget av single malt fra flere destillerier, mens en blended whisky i tillegg inneholder grain whisky. Grain whisky er produsert i såkalte kolonneapparat, og med rimeligst mulig råvare – som oftest hvete eller mais.

– Omkring 90 prosent av whiskymarkedet består av blends, men kjennere foretrekker single malt whisky fordi det er mer interessant og med et bredere smaksspekter. Det er noe av det som er mest fascinerende med whisky. Det finnes smaker fra hele registeret. Fra de lette, fruktige og delikate single malt whiskyer, som er nesten litt konjakkaktige, til skikkelig kraftige og robuste ‘røykbomber’, sier selverklært whiskynerd og mannen bak bloggen Whisky Saga, Thomas Øhrbom.

– Mange forbinder whisky kun med røyk, men dette er bare en liten del av det totale spekteret av single malt whisky.

Fatkarakter

Skotsk whisky skal etter lov destilleres minimum to ganger, men kan destilleres flere ganger. For hver destillasjon blir new make-en (nyspriten) renere, men ettersom det er «urenhetene» som sørger for mye av den komplekse smaken, holder de fleste destilleriene seg til to destilleringer.

– En annen viktig faktor for whiskyens karakter er fatlagringen. Eik egner seg best fordi væsken skal puste og ha interaksjon med treverket. Variasjoner i luftfuktighet og temperaturer der fatet lagres gjør at whiskyen trekker inn og ut av treverket. Det gir ønsket fatkarakter. Samtidig fjerner det uønskede elementer som svovel, og ikke minst tilfører fatene lukt, smak og farge. Her har tid mye å si for sluttresultatet, men det er ikke slik at all whisky blir bedre av å lagres lengst mulig, påpeker Øhrbom.

Det vanligste er å fylle new make på brukte bourbonfat som ofte fører til en blankgyllen whisky med aromaer av vanilje, sitrus og frukt – eller på sherryfat, som gjerne tilfører en mørkere gyllenfarge og smaker som tørket frukt, sjokolade og lakris.

– Historisk sett ble det i stor grad brukt sherryfat i Skottland, men da forbudstiden i USA opphørte på 1920-tallet, fikk de amerikanske tønnemakerne trumfet igjennom at bourbon og rye måtte lagres på nye eikefat. Det ga tilgang på store mengder brukte bourbon- og ryefat, som er mye rimeligere enn sherryfatene.

Whiskey med «e»

Det finnes tilsvarende regelsett for single malt whisky på europeisk nivå, men her kan man for eksempel lagre whisky på fat av andre tresorter enn eik. I USA har de sine definisjoner på hva bourbon og rye whiskey er, men pr. i dag finnes det ikke en definisjon for amerikansk single malt whiskey. Her staver de whiskey med en «e». Det gjør de også i Irland, hvor de i stor grad produserer såkalt single pot still whiskey.

– Den skiller seg fra single malt ved å være laget av både maltet og umaltet bygg. Det gir en mer krydret smak med fyldigere munnfølelse. I tillegg er irsk whiskey ofte destillert tre ganger. Single pot still whiskey har mange av de samme kvalitetene som single malt, og personlig er jeg veldig glad i det også, forteller Øhrbom.

Hvordan nyte whisky

– Jeg er motstander av at det skal være så strenge regler for hvordan man drikker whisky, men når du skal nyte single malt, er det en fordel med et tulipanformet glass med en innsnevring som holder aromaene i glasset. Lukt er en stor del av opplevelsen. Her kan man finne et stort spekter, og med enkelte kan jeg sitte i timevis og analysere. Smaken er også ofte mangefasettert, og kan oppleves som en reise med endringer i smaksopplevelsen, sier Øhrbom.

Det er det maltede bygget som sørger for mer karakter, dybde og kompleksitet enn du finner i blends, bourbon og rye.

– Disse stilene er laget av kornsorter som mais, rug og hvete, og er mindre komplekse og lettere tilgjengelig. Derfor tåler de som regel fint å drikkes fra tumblerglass med noen isbiter, mener Øhrbom.

– Men det er selvsagt lov å kose seg med en single malt i et hvilket som helst glass, og whisky er alltid best når man deler det i godt selskap.

Øhrbom har vært interessert i whisky siden midten av 1990-tallet, og har fått oppleve de gylne tider da destilleriene hadde for mye gammel whisky.

– I dag er det dessverre motsatt. Mange skotske destillerier har ikke lenger gammel whisky på lager, forteller Øhrbom.

Grunnen er den stigende populariteten de siste 30 årene, samt at det har åpnet seg markeder med mange nye konsumenter i store land som Brasil, India og Kina.

– Etter hvert som tilgangen på gammel whisky er blitt gradvis redusert, har prisene gått i taket. Prisstigningen har vært så stor at enkelte har begynt å investere i single malt whisky. Det synes jeg naturligvis er trist, men populariteten har også ført til en boom med høyere produksjon, større tilgjengelighet og mange nye destillerier både i Skottland og resten av verden. Bare i Norden finnes det nå over 70 aktive destillerier mot kun ett for 20 år siden, sier Øhrbom.

Noen flasker er riktignok tilgjengelige kun for de få: I desember 2021 gikk et parti med fire flasker Glenfiddich single malt fra 1950-tallet under hammeren for 830 000 pund på en auksjon for sjeldne whiskyer ved Sotheby’s.

Den foreløpige verdensrekorden kom noen måneder senere, da en samler fra Asia betalte svimlende 16 millioner pund for et helt fat med Ardbeg single malt fra 1975 – et beløp skyhøyt over alle andre auksjonspriser for den gylne spriten.