Vi skal ikke lenger enn til Sverige for å finne påsketradisjoner som er annerledes enn våre. Svenskene ønsker hverandre «glad påsk» og pynter med hekser på sopelimer.

Påskebukk

Påskekjerringa, som er en heks i ledtog med djevelen, tar ifølge svensk folketro sopelimen fatt og flyr til Blåkulla (det vi kaller Blokksberg) på skjærtorsdag, før hun returnerer første påskedag. Derfor bør man gjemme feiekosten, samt feste et kors over fjøsdøren, i tilfelle hun skulle velge å fly på et husdyr.

Siden 1800-tallet har svenskene gått påskkärring / påskgubbe, der de bytter egne brev, tegninger og hilsener mot godteri. I starten var det ungdom som deltok, men fra 1900-tallet ble skikken overtatt av de mindre barna.

I Finland går «påskeheksa» fra hus til hus med samme formål. Finlandssvenske barn tar som regel runden på påskeaften (i likhet med vestsvenske), og de finske på palmesøndag.

Figurer og postkort med påskekjerringa, ofte med en kaffekjele og en katt som ledsager henne på sopelimen, er altså vanlige innslag i våre naboland. Selv om det finnes dokumentasjon på at hun har vært et kulturelt innslag i Østfold og enkelte bygder i Hedmark, ble hun aldri vanlig påskepynt her til lands, men kanskje kan noen finne en ispoporvariant blant harer og kyllinger på loftet.

Hekser og trolldom trodde også nordmenn på, og det var en bondeskikk her til lands å verne seg mot styggedommen ved å fyre av kraftige skudd på påskeaften («påskesmell»).

Røde egg

Vi er blitt vant til at påskens farge er gul. Men i Hellas er dens hovedfarge rød, for å symbolisere Jesu blod. Kokkina avga («røde egg») farges enten med løkskall eller med farge fra små pulverposer kjøpt i butikken. Etterpå smøres eggene ofte med olivenolje så de blir blanke.

Når gresk-ortodokse familier samles første påskedag og inntar tsoureki (et søtt, brioche-lignende brød) og magiritsa (innvollssuppe av lam), foregår en symbolsk selskapslek.

En spiller erklærer Christos anesti («Kristus er oppstanden») og motstanderen svarer alithos anesti («sannelig er han oppstanden») før de kakker to røde hardkokte egg mot hverandre.

Den som sitter igjen med et helt skall, er vinneren, og sies å ha hellet med seg det neste året.

Påskepisken

Også i Tsjekkia og Slovakia er påsken viktig. Mens Tsjekkia har en stor andel ikke-religiøse, er Slovakias befolkning i hovedsak katolsk. I begge land er høytiden likevel en anledning for å markere vårens ankomst med farger og liv.

Morgenen andre påskedag er spesiell: Da går gutter og menn fra hus til hus for å rise jenter og kvinner med en selvlaget pisk, som sies å styrke deres fruktbarhet og gjøre dem vakrere. En pomlázka (pisken/kjeppen som også har gitt navnet til tradisjonen, og er tsjekkisk for «for-yngelsesmiddel») lages ofte av tøyelige pilegrener og pyntes med fargerike bånd. Den skal egentlig brukes på leggene, men da noen faller for frist-elsen å bruke den andre steder, kan det være lurt å forberede seg med flere lag klær.

Mannen skal ikke bare daske når han kommer på døren, men også lese et kort påskedikt eller synge en liten strofe. Som takk får han et farget egg, gjerne komplettert med alkohol av den sterke sorten.

Vannkrig

I deler av Sentral- og Øst-Europa finnes enda en påskemetode for å styrke kvinnelig fertilitet. Den innebærer vann, som også symboliserer renhet og renselse. Det som på polsk kalles Śmigus-dyngus (også kalt Lany Poniedziałek, «Våt mandag») er en tradisjon andre påskedag både i Polen, Ungarn, Ukraina, Tsjekkia og Slovakia. Om du er tsjekkisk kvinne, må du med andre ord forberede deg på både vannbøtter og grenpisker andre påskedag.

Tradisjonelt har det vært gutter som dynker jenter de har et godt øye til (og så får jentene mulighet for hevn dagen etter), men det er for lengst blitt fritt frem for alle å gå til vannangrep med pistoler, ballonger, flasker og spann. Skikken ble vanlig på 1500-tallet, men stammer trolig fra førkristen markering av vårjevndøgn.

I USA, som huser verdens største polske diaspora (nærmere 10 millioner), er Dyngus Day blitt et fenomen flere steder. I byen Buffalo i New York er den blitt feiret siden 1960-tallet og har tatt opp i seg litt amerikansk patriotisme i tillegg.

Det er parade, polkaband, røde og hvite klær, polsk mat og amerikanske sanger i skjønn forening.

Foto: Getty Images/Istockphoto og NTB