Et oppdelt kart. Det var ideen om å lære barn geografi som fikk John Spilsbury til å lage et kart over Europa på en tynn treplate. Deretter skar han landene ut langs landegrensene. Barna plasserte landene på riktig plass i det Spilsbury kalte et oppdelt kart. Den pedagogiske geografien ble solgt til de velstående og ble snart populært, også blant britiske kong George IIIs barn.

Etter Spilsburys bortgang på slutten av 1760 ble ideen videreført av andre. Puslespillene, som fikk økt popularitet utover læringsøyemed, ble utvidet med flere motiver som dyr, landskap og skip, og de første årene ble motivene malt for hånd. På 1800-tallet forsøkte noen produsenter seg på en rimeligere utgave ved å bytte ut treplaten med papp. Det falt ikke helt i god jord da mange oppfattet papp som mindre egnet.

Brikkene låser seg. Tidlig på 1900-tallet kom spillselskapet Parker Brothers med ideen om brikker som låser hverandre på plass. De fleste puslespillene ble skjært opp for hånd, først og fremst av kvinner.

Argumentet var at kvinner hadde god trening i å sy, og de små skjæremaskinene lignet symaskiner. At firmaet sparte penger på å bruke kvinnelig arbeidskraft, ble ikke like høylytt annonsert.

Da den store depresjonen inntraff på 1930-tallet, skulle interessen for puslespill virkelig skyte fart. Anne Williams, historiker og økonomiprofessor ved Bates College i Maine i USA, anslår at amerikanere puslet 10 millioner puslespill hver uke under verdenskrisen. Ikke bare var puslespillene tidsfordriv og underholdning, de skapte også arbeidsplasser. Ved å investere i en liten skjæremaskin kunne alle som ønsket, produsere sine egne puslespill og selge eller leie dem ut til naboer og venner.

Selve livet er et puslespill. – Brikkene må på plass for at vi skal oppleve mening og mestring. Men ved en uventet krise skapes usikkerhet, det blir kaos i brikkene våre, og våre kjente rutiner settes på prøve, sier filosof Kaja Melsom.

– Som enkeltindivider har vi behov for å gjenvinne kontrollen, få brikkene på plass igjen. Noen velger å sluke all informasjon de kommer over. Dette gir en følelse av å vite hvor de forskjellige brikkene befinner seg og hva som må til for å bygge dem sammen til en helhet igjen. Andre innser at en ikke har kontroll, at livet fortoner seg som en eske med brikker som har falt utover gulvet, sier hun.

På samme vis som livet, har heller ikke puslespillet noen bruksanvisning. Likevel kan det gi trøst i en usikker tid, ifølge filosofen.

– Den kontrollen man ikke kan få over den virkelige verden, kan man i det minste få over brikkene. Puslespillet gir også en sterk følelse av mestring. Man må jo selv utvikle sin egen måte å ordne brikkene på. Noen starter med rammen. Andre begynner med en farge.Slik utvikler hver og en sin egen strategi for å bevege seg fra kaos til orden, sier Melsom.

Hun mener det å legge puslespill er en øvelse som kan komme godt med i tiden med koronakrisen.

– En krise er jo ikke bare tap av kontroll. Bruddet med det trygge og vante gir også en mulighet til å velge en ny strategi for hvordan vi som enkeltindivider og samfunn skal ordne brikkene i fremtiden. Kanskje kan vi sette dem sammen på en annen måte, slik at helheten blir et vakrere bilde enn før? spør hun.

Flytsone. – I disse tider er det mye å tenke på for mange, enten vi lever tett på hverandre eller alene. Puslespill kan for mange være en avslappende aktivitet, som kan bidra til at vi får tankene vekk fra bekymringer knyttet til blant annet jobb, økonomi, familie og helse, sier psykolog Malin Skår.

– Mange av oss lever til daglig et liv med høyt indre og ytre tempo. Nå er situasjonen endret, og for mange går det ytre livet saktere, samtidig som tankene fortsetter å rase av gårde. Mange opplever at puslespill kan bidra til at de havner i det som kalles «flytsone»: en tilstand hvor man blir så oppslukt at man glemmer tid og sted.

– Det kjennes ofte godt å fordype seg i en oppgave som fordrer konsentrasjon, samtidig som det ikke er altfor krevende. For mange av oss er det faktisk sånn at vi slapper bedre av når vi holder på med en aktivitet, som puslespill, husvask, matlagning og lignende, enn når vi ligger eller sitter helt i ro, sier Skår. 

Det kjennes ofte godt å fordype seg i en oppgave som fordrer konsentrasjon, samtidig som det ikke er altfor krevende. For mange av oss er det faktisk sånn at vi slapper bedre av når vi holder på med en aktivitet, som puslespill, husvask, matlagning og lignende, enn når vi ligger eller sitter helt i ro.

Hun mener den spesielle koronasituasjonen gjør at også mange søker nye måter å være sammen på.

– Mange synes det er hyggelig å legge puslespill sammen; det er en aktivitet som krever et felles fokus, uten at man nødvendigvis trenger å snakke sammen eller prestere relasjonelt, sier Skår.

Hun mener det også kan være enklere å ta opp vanskelige temaer mens man holder på med et puslespill, slik det kan være lettere å snakke sammen mens man går tur eller sitter i en bil. 

Tallenes tale.  – Det virker som om hele Norge pusler om dagen, sier Birgitte Norenberg, som er kategorisjef for spill, puslespill og leker i Ark bokhandelkjede, og har merket en sterk økning i etterspørselen etter puslespill over hele landet. Salgsvinnerne er litt mer krevende puslespill med brikker fra 500–2000.

Den tyske produsenten Ravensburger startet med produksjon av brettspill i 1964. Ifølge den amerikanske direktøren, Filip Francke, har firmaet hatt en salgsøkning på 370 prosent i det amerikanske markedet i 2020.

Den norske puslespillprodusenten L.A Larsen i Flekkefjord startet sin produksjon i 1953. Larsen produserer hovedsakelig puslespill til barnehager, skoler og museer, som til vanlig selges til 30–40 land. Dette salget har hatt sterk nedgang under koronapandemien. Men salget til norske butikker har vært godt, forteller daglig leder Lars Kristian Larsen.

Dessuten har nettsalget via Amazon til Storbritannia økt med utrolige 500 prosent.

Kilder: Wikipedia, Youtube, USA Today, Worldjigsawpuzzle.org, dusken.no, Ravensburger-gruppe.de