• Realitetsorientering Livet i MC-gjengen Vandals virker i starten forlokkende, men etter hvert tar kriminaliteten overhånd, og de romantiske forestillingene om friheten i en motorsykkegjeng settes i et litt annet lys. Det amerikanske krimdramaet «The Bikeriders» fikk norsk kinopremiere 5. juli. Foto: Focus Features/United International Pictures

Motoriserte mytologier

Motoriserte mytologier

Motorsykkelen kan symbolisere alt fra drømmer og frihet til kriminalitet og midtlivskrise.

Fra utgave: 7 / juli 2024

I 1963 tok den amerikanske fotografen Danny Lyon fatt på et nytt prosjekt: Han ville dokumentere livsstilen til motorsykkelklubber i Midtvesten. Og han har åpent innrømmet at intensjonen var å glorifisere den.

Lyon begynte å rulle med Chicago-avdelingen av Outlaws Motorcycle Club og tilbrakte etter hvert så mye tid med dem at han i 1966 ble tilbudt fullverdig medlemskap. Da hadde han så smått begynt å revurdere synet på miljøet.

Fotografen rådførte seg med gonzo-journalisten Hunter S. Thompson, som selv hadde fartet rundt med Hells Angels. Thompson advarte ham: Ikke heng med denne gjengen med mindre det er helt nødvendig for å få gode bilder.

«Han frarådet meg å bli Outlaws-medlem og oppfordret meg til å bruke hjelm. Jeg ble medlem og brukte aldri hjelm», har Lyon fortalt.

Allerede året etter, i 1967, avsluttet han prosjektet. Da hadde han opplevd nok ubehageligheter og kvittet seg med noen romantiske forestillinger.

 

Frihetsproblematikk

Samværet munnet likevel ut i fotoboken «The Bikeriders» (1968). Den er inspirasjonskilden til spillefilmen med samme tittel som når norske kinoer 5. juli. Manusforfatter og regissør Jeff Nichols har dramatisert og omarbeidet Lyons dokumentarmateriale, blant annet slik at navnet på klubben er endret til Vandals MC, men handlingen gjenspeiler erfar-ingene fotografen gjorde seg. Skjønt, det spørs om ikke suksessen til den karakterdrevne TV-serien «Sons of Anarchy» (2008–14) også har vært med på å bane vei for Nichols’ produksjon.

«The Bikeriders» skildrer utviklingen i MC-klubben gjennom ti år, der de kriminelle aktivitetene blir stadig mer dominerende. De sentrale skikkelsene i dramaet er seniormedlemmet Johnny (Tom Hardy), den yngre villbassen Benny (Austin Butler) og hans kjæreste Kathy (Jodie Comer).

 

Glorifisering Filmen «The Bikeriders» er basert på Danny Lyons dokumentarfotoprosjekt fra 1968 med samme navn. Austin Butler, sist sett i «Dune: Part Two» og «Elvis», spiller hovedrollen som Benny. Foto: Focus Features/United International Pictures

 

«The Bikeriders» fanger altså opp det paradoksale frihetsbegrepet som motorsykkelen forbindes med. På den ene siden handler det om å leve ut en basal opplevelsestrang, der landeveien tilbyr fart, moro og vind i håret. På den andre siden kan den anarkistiske og stammebaserte livsstilen til noen av de motoriserte nomadene komme i konflikt med friheten og livsut-foldelsen til andre. Der respekten for regler og konvensjoner forsvinner, får egoistisk hensynsløshet fritt spillerom. Det er den mørke siden av uregulert frihet.

Denne tematikken berøres allerede i den første motorsykkelgjengfilmen: «The Wild One» (1953). Her ankommer Johnny (en ung og ulmende Marlon Brando) og hans Black Rebels en søvnig småby med én aldrende sheriff.

Hvem som egentlig har autoritet, blir fort et spørsmål. Situasjonen tilspisser seg ytterligere da en rivaliserende MC-klubb, anført av Chino (Lee Marvin), dukker opp.

 

«The Wild One» (1953)

 

Programerklæringer

I motkulturelle miljøer ble slike bekymringer oppfattet som besteborgerlig jamring. Blant de politisk radikale på 1960-tallet var revolusjon chic, og rebeller hadde heltestatus.

Samtidig fant motorsykkellivet gjenklang i mer libertarianske forestillinger, som kunne kobles direkte til de amerikanske opprinnelsesmytene: Vi lever i et fritt land! Disse strømningene boblet innimellom opp i noen av tidens MC-filmer. Enten kort, rått og spiss-formulert, som i «The Wild One»:

«Hey Johnny, what are you rebelling against?»

«Whadda you got?»

 

«The Wild Angels» (1966)

 

I «The Wild Angels» (1966) formulerer Heavenly Blues (Peter Fonda) en litt lengre programerklæring:

«We wanna be free! We wanna be free to do what we wanna do. We wanna be free to ride! We wanna be free to ride our machines without being hassled by The Man. And we wanna get loaded. And we wanna have a good time.»

Han og resten av The Angels jakter på tyvene som stjal motorsykkelen til et av klubbens medlemmer, men tar ikke så store hensyn til sine egne paragrafbrudd.

«The Wild Angels» startet for alvor bølgen av biker-filmer som kom fra slutten av 1960-tallet. Et par år senere skrev, produserte og spilte hovedrolleinnehaver Peter Fonda i den mest berømte av dem: «Easy Rider» (1969).

Her fikk Jack Nicholsons rollefigur, den rufsete advokaten George Hanson, levere en fyndig utlegning av motkulturens oppfatninger:

«They're not scared of you. They're scared of what you represent to 'em. (…) What you represent to them is freedom. (...) That's what's it's all about, all right. But talkin' about it and bein' it, that's two different thangs. I mean, it's real hard to be free when you are bought and sold in the marketplace.»

 

«Easy Rider» (1969)

 

Sexsymbol

En annen side av tohjulingenes appell er kanskje enda mer basal enn frihetstrangen. For om noe kjøretøy kan sies å tilby en «erotisk opplevelse», så er det vel motorsykkelen? Den fysiske opplevelsen av å ri på en varm, buldrende sylinder gjennom landskapet, i nær kontakt med terrenget, er noe helt eget. Dette er en maskin man er temmelig intim med. Den er en mekanisk hingst.

I tillegg ser kjøretøyet bra ut. Det gjør seg på film, siden fart og bevegelse utgjør selve essensen av kunstformen.

Alle disse assosiasjonene får fritt spillerom i «The Girl on a Motorcycle» (1968), hvor den nygifte Rebecca (Marianne Faithfull) stikker av fra ektemannen og setter kursen mot en tidligere elsker, Daniel (Alain Delon). Det var han som ga henne motorsykkelen. Uten hjelm, men med en tettsittende lærdrakt, suser hun av gårde. Personlig og seksuell frihet kobles sammen med motorisert frihetsfølelse – ispedd psykedeliske innslag. Datidens kritikere fnøs av filmens mykpornografiske fetisjer – og himlet med øynene over replikkvekslingene. De er iallfall ærlige:

«A motorbike is like nothing on earth. A car is something you sit in, detached. A motorcycle takes you out of yourself. You are at one with the outside world. The bike is between your legs, you feel the power and the energy.»

«Has that been the only love in your life?»

«Of course not. But it’s the first.»

 

«The Girl on a Motorcycle» (1968)

 

Favorittmodeller

Rebecca kjører en Harley Davidson Electra Glide. Filmskaperne elsker modellene til denne fabrikanten. Interessen har gjort Harley-syklene til en del av den populærkulturelle arven, der de nærmest presenteres som et motetilbehør – et motorsmykke.

I «Easy Rider» er det Harley-Davidson-choppere. I «Terminator 2» en Softtail Fat Boy. Fabrikantens navn er til og med blitt helt eller delvis brukt som filmtitler: «Electra Glide in Blue» (1973), «Harley Davidson and the Marlboro Man» (1991) og «Harley and the Davidsons» (2016).

Det kan være vrient å avgjøre hvem som har tjent mest på dette. Er det filmene som sikrer seg litt motorglamour ved å putte Harleyer foran kameralinsen? Eller er det filmene som har bygd opp fabrikantens kulturelle status?

Litt konkurranse på asfalten har Harley Davidson tross alt fått. I den britiske filmversjonen av rockeoperaen «Quadrophenia» (1979) kjøres det både motorsykkel og scooter, avhengig av om man sogner til rockerne eller modsen. Hovedfiguren, Jimmy (Phil Daniels), er mod, og gjengen hans durer rundt på Lambrettaer og Vespaer.

 

«Quadrophenia» (1979)

 

Britenes MC-stolthet, Triumph, medvirket allerede i «The Wild One», der Brando kjører en Thunderbird 6T. Senere rullet Steve McQueen på en Trophy TR6 i «The Great Escape» (1963), Richard Gere på en T140E Bonneville i «En offiser og en gentleman» (1982), Tom Cruise på en Speed Triple i «Mission Impossible 2», Norman Reedus på en Bonneville i TV-serien «The Walking Dead» og Chris Pratt på en Scrambler i «Jurassic World» (2015).

Vi bør ikke glemme de japanske modellene. Selv amerikanske stjerner har latt seg lokke vekk fra Harleyene. Tom Cruise sverget til en Kawasaki GPz900R i «Top Gun» (1986), og Prince kjørte en Hondamatic Honda CM400A i «Purple Rain» (1984).

En virkelig ikonisk tohjuling, «Kaneda-sykkelen», duret inn i filmhistorien med animeklassikeren «Akira» (1988) og ble fort en besettelse for mange. Problemet var bare at modellen ikke fantes i virkeligheten – før i år.

Forbes meldte i mars at et Barcelona-basert «transportkunststudio», Bel&Bel, har laget en nøyaktig replika av fantasisykkelen. Et begrenset antall bestillinger vil bli mottatt. «Akira» beviste for øvrig at MC-filmer godt kan være futuristiske. Sjangeren er ellers preget av en del nostalgi.

 

«Akira» (1988)

 

Gubbedrømmer

Siden dette transportmiddelet er så synonymt med vitalitet, blir det automatisk interessant for dem som merker et gryende underskudd av den egenskapen. Det er fort gjort å ende opp som en klisjé dersom man er middelaldrende mann i motorsykkelbutikken.

Komedien «Wild Hogs» (2007) jazzer opp dette utgangspunktet ved å legge til noen faremomenter på gubbeturen til fire kompiser. Kvartetten støter nemlig på en lovløs MC-gjeng underveis.

 

Humor Tre desillusjonerte middelaldrende kompiser flykter fra hverdagslivet på hver sin motorsykkel i «Wild Hogs» (2007). Foto: Buena Vista Pictures

 

Det er imidlertid fullt mulig å skildre eldre herrer med motorsykkelinteresse uten å gjøre narr av dem. Det er attpåtil mulig å lage en MC-film uten kriminelle rebeller, men full av kjøreglede og drømmen om å bryte en barriere.

Historien om den newzealandske originalen og folkehelten Burt Munro nådde et verdenspublikum i 2005 da «En høyst uvanlig mann» ble lansert. Filmen handler om 68-åringens (spilt av Anthony Hopkins) forsøk på å sette fartsrekord på en saltslette i Utah. Året er 1967, og han vil delta med sin Indian Scout 1920-modell.

 

«En høyst uvanlig mann» (2005)

 

Da han blir spurt om han ikke er redd for å omkomme i et kræsj på sletten, svarer han:

«Nei. Du lever mer på fem minutter på en sykkel som dette enn noen mennesker lever i løpet av livet.»

Bedre kan vel ikke MC-dilla formuleres.

 

Kilder: Imdb.com, bfi.org.uk, Wikipedia.org, The MotoRider (medium.com), screenrant.com, The Guardian, tomcc.org, Forbes.

 

Fakta

Omtalte filmer og serier

«The Bikeriders» (Regi: Jeff Nichols, 2023): Hadde norsk kinopremiere 5. juli.

«Sons of Anarchy» (Skapt av: Kurt Sutter, 2008-14): Tilgjengelig på Disney+.

«The Wild One» (Regi: László Benedek, 1953): Tilgjengelig på Blockbuster og SF Anytime.

«The Wild Angels» (Regi: Roger Corman, 1966): Tilgjengelig på import-DVD (sone 1).

«Easy Rider» (Regi: Dennis Hopper, 1969): Tilgjengelig på Blockbuster, SF Anytime og 2 Play.

«The Girl on a Motorcycle» (Regi: Jack Cardiff, 1968): Tilgjengelig på Blockbuster og SF Anytime.

«Quadrophenia» (Regi: Franc Roddam, 1979): Tilgjengelig på Blockbuster, SF Anytime og Itunes.

«Akira» (Regi: Katsuhiro Otomo, 1988): Tilgjengelig på Blockbuster.

«Wild Hogs» (Regi: Walt Becker, 2007): Tilgjengelig på Blockbuster, SF Anytime, Itunes og Telia Play.

«En høyst uvanlig mann» («The World's Fastest Indian». Regi: Roger Donaldson, 2005): Tilgjengelig
på Blockbuster, Filmoteket, SF Anytime og Telia Play.